1. Overordnet
Standardenes bestemmelser om de alternative modellene for å løse tvister seg imellom er helt identiske.
De alternative tvisteløsningsmodellene som beskrives er, foruten partenes forsøk på selv å komme frem til en minnelig løsning, bruk av ekstern mekler utenfor rettsapparatet, bruk av ekspert for at denne skal komme frem til en avgjørelse og til slutt domstolsbehandling.
Vi går ikke dypt ned i de enkelte bestemmelsene, men vil fortrinnsvis forsøke å løfte frem momenter som taler i favør (evt disfavør) av de ulike alternativene. Formålet er å gi den enkelte muligheter for å kunne ta opplyste valg.
Hvis et kontraktsforhold har blitt så forsuret at valg av tvisteløsningsmodell har blitt tema, vil vi anta at partene har engasjert advokater.
2. Regelspeil
3. Minnelig løsning
Begge standarder inneholder en oppfordring til partene om «så langt det er rimelig» løse tvisten «i minnelighet», se NS 8411 punkt 37 og NS 8412 punkt 42.
Det er ingen tvil om at dette bør være partenes foretrukne måte å løse uenighet på.
Først og fremst har dette en kostnadsmessig side ved at bruk av eksterne krefter medfører økt ressursbruk. Dels skal eksterne ressurser ha betalt for sin bistand og dels vil interne krefter måtte bruke tid på å sette eksterne krefter inn i saken. Man kan heller ikke se bort fra at bruk av eksterne krefter er noe som i seg selv bidrar til et høynet konfliktnivå.
At standardbestemmelsenes kapittel om tvister løfter frem en oppfordring til partene om å søke en minnelig løsning er derfor velbegrunnet.
Dersom partene ikke lykkes med å komme frem til en minnelig løsning foreslår standardkontraktene to alternative modeller for å løse tvisten utenfor rettssalen.
Det ene alternativet er mekling og det andre er bruk av ekspert for å få en avgjørelse av denne.
4. Mekling
Mange kjenner sikkert til at domstolene driver utstrakt meklingsvirksomhet etter at en sak har kommet inn for domstolene i form av stevning og tilsvar.
Svært mange tvister løses også ved slik rettsmekling.
Den meklingsformen som beskrives i standardkontraktene er derimot ikke rettsmekling, men det vi kaller utenrettslig mekling.
I de senere årene har Advokatforeningen og Juristenes Utdanningssenter utarbeidet et svært godt undervisningstilbud for dem som ønsker å bli sertifiserte meklere, og de som tar dette kurset må bestå en praktisk eksamen.
Bestemmelsene i NS 8411 punkt 38 og NS 8412 punkt 43 sier ingen ting om hva slags bakgrunn eller kompetanse den som partene oppnevner som mekler, bør ha.
Vi vil sterkt anbefale at man i så fall velger en mekler som har gjennomført et slikt kurs vi her har nevnt, og at vedkommende er sertifisert.
Vi har skrevet en artikkel om utenrettslig mekling som man forhåpentligvis kan ha nytte av, og den finnes her.
Utover dette inneholder begge standarder en relativt detaljert redegjørelse for hvordan partene skal gå frem ved bruk av mekler.
NS 8411 punkt 38 og NS 8412 punkt 43 inneholder begge fem underpunkter som fremgår av regelspeilet, og disse regulerer 1)valg av mekler, 2)meklingsprosedyren, 3)avslutning av meklingen, 4)bevisforbud og taushetsplikt, samt 5)hvorledes meklingsomkostningene skal fordeles.
Ofte vil partene være representert ved advokat når man har kommet så langt og bestemmelsene er opplysende nok. Vi går derfor ikke nærmere inn på de enkelte bestemmelsene.
Derimot vil vi fremholde at dersom partene klarer å enes om en sertifisert utenrettslig mekler, så vil denne kunne bistå partene på en slik måte at de ikke nødvendigvis trenger å bruke ressurser på egne advokater. En sertifisert utenrettslig mekler vil også kunne anvende de prosedyrereglene som fremgår av standardkontraktene, og man vil kunne benytte denne tvisteløsningsmodellen som et lavterskel-tilbud.
Før vi går over til ekspert-alternativet vil vi også fremholde noe helt sentralt ved utenrettslig mekling. Når man gjennomfører en mekling vil partene ha full kontroll over sakens utfall. Meklerens fokus vil være å bistå partene til selv finne løsninger som de kan leve videre med, og ikke tre bestemte løsninger ned over hodet på den ene av partene.
5. Ekspertavgjørelse
Bestemmelsene om ekspertavgjørelse finnes i NS 8411 punkt 39 og NS 8412 punkt 44.
Disse reglene kan minne en del om de reglene man finner i entrepriserettsstandardene og som der kalles oppmannsavgjørelser.
En sentral og prinsipiell forskjell mellom utenrettslig mekling og ekspertavgjørelse, er at partene har full kontroll på alt som skjer i en mekling, og meklingen er muntlig. Partene er til stede, man kan bli enige underveis om både delkrav og hvordan meklingen skal tilrettelegges i det videre forløp, og partene har – sammen med mekler - mulighet for å skape en god atmosfære. Partene har, og får, med andre ord fullt eierskap til alt som skjer.
Hvis partene velger å bruke en ekspert for å få en ekspertavgjørelse velger man en helt annerledes modell for å løse tvisten seg imellom.
Kort fortalt velger man da en tvisteløsningsmodell som har sterke likheter med forberedelsene til en rettssak preget av skriftlige innlegg som hver av partene skal utarbeide, og besvare.
Erfaringsmessig kan en slik prosedyre bli både kostnadskrevende og ikke minst konfliktskapende.
I motsetning til en rettslig prosess hvor partene møter for å forklare seg og herunder føre vitner, er ekspertavgjørelsen i det alt vesentlige basert på det partene har innsendt av skriftlige innlegg med tilhørende bevismateriale (dokumenter). Eksperten kan selv beslutte at partenes skal kalles inn til et såkalt «tvistemøte» for å gi partene anledning til «å redegjøre nærmere for sine standpunkter», men det er kun eksperten som i så fall kan stille spørsmål. Vi viser i denne forbindelse til NS 8411 punkt 39.2 punkt d og NS 8412 punkt 44.2 bokstav d.
Når eksperten er ferdig med sine vurderinger avsier vedkommende en avgjørelse, og det følger av NS 8411 punkt 39.3 siste ledd og NS 8412 punkt 44.3 at denne er «veiledende» med mindre annet er avtalt.
I de entrepriserettslige kontraktene er regelen at oppmannsavgjørelsen blir rettslig bindende for partene med mindre en part bringer saken inn for domstolene innen seks måneder etter datoen for avgjørelsen. Forutsetningen er at oppmannsavgjørelsen gjelder en eller flere av de forhold som er eksplisitt nevnt i de aktuelle bestemmelsene.
Dette betyr at selv om man har fått en ekspertavgjørelse i sin favør er den ikke rettslig bindende.
6. Nærmere om domstolsbehandling
Domstolsbehandling er den tradisjonelle og lovfestede måten vi har for å løse konflikter på.
Oftest opplever partene domstolsbehandling som krevende så vel kostnadsmessig som på andre måter. Dersom partene har et kommersielt forhold som man egentlig ønsker å fortsette er gjerne domstolsbehandling lite konstruktivt. I slike tilfeller er det langt bedre å komme frem til en minnelig løsning eller benytte en sertifisert mekler for om mulig finne frem til en løsning gjennom meklingsinstituttet.
Vi har også skrevet en artikkel om tradisjonell tvisteløsning som kan leses her.
7. Avtalt forlengelse av foreldelsesfrist
I NS 8411 punkt 41 og NS 8412 punkt 45 er det en bestemmelse hvor man opplyser partene om at foreldelsesfristen kan forlenges gjennom avtale.
Det er nemlig slik at det løper en foreldelsesfrist på tre år fra parten første gang hadde krav på oppfyllelse.
Beklagelig nok forekommer det forholdsvis ofte at parter oversitter foreldelsesfristen – enten fordi man ikke kjenner til reglene eller fordi man misforstår dem.
I profesjonelle forhold er det også mange som tror at reglene om reklamasjon og om foreldelse er sammenfallende.
Det er imidlertid ikke tilfelle, og vi har skrevet en artikkel om disse reglene som finnes her.
Hvis man nærmer seg foreldelsesfristens utløp så må man passe på å avbryte denne.
Foreldelsesloven angir helt bestemte måter som må følges for at fristen avbrytes på riktig vis.
Hovedregelen er at den som må avbryte foreldelsesfristen går til rettslige skritt – enten ve då sende inn en forliksklage eller en stevning.
Et alternativ til dette er at partene avtaler at foreldelsesfristen skal forlenges.
En slik avtale må inngås skriftlig, og den må inngås før den opprinnelige foreldelsesfristen er utløpt.
Man kan nemlig ikke gjenopplive en foreldelsesfrist som er utløpt gjennom en avtale eller dom.
Siden det kan være tale om betydelige verdier som går tapt dersom et krav foreldes anbefaler vi partene å benytte advokat eller annen kyndig for å sikre at en avtale om forlengelse av foreldelsesfristen skjer på riktig måte.
