Denne dommen gjelder entreprenørens plikt til å «iverksette ordinær rettergang» innen åtte måneder fra overtakelsen når han vil forfølge et endringskrav som byggherren har avslått, jfr NS 8407 punkt 35.2 bokstav b. Den samme regelen finner man i NS 8405 punkt 26.3, bokstav b og tilsvarende i NS 8415 og NS 8417.
Vi bruker ikke mye plass for å redegjøre for sakens bakgrunn. Det som kan fastslås er at fristen på åtte måneder kan i første omgang avbrytes ved å ta ut en forliksklage innen fristens utløp. Normalt vil en forliksrådsbehandling av slike krav ende med at forliksrådet innstiller saken fordi den ikke har kompetanse til å behandle slike, komplekse problemstillinger som endringsordrekrav reiser.
I denne saken slo Høyesterett fast at det er ikke tilstrekkelig å sende inn forliksklagen, få saken innstilt og så ikke trenge gjøre annet enn passe på at kravet ikke foreldes etter den ordinære foreldesfristen på tre år.
I dommen sier Høyesterett klart at en forliksrådssak som innstilles må følges opp aktivt med en stevning, jfr vilkåret i NS 8405 punkt 35.2 bokstav b om at det må «iverksettes ordinær rettergang».
Videre slår Høyesterett fast at fristen på åtte måneder i nevnte bestemmelse er å anse som en foreldelsesfrist. Det betyr at entreprenør må anlegge søksmål (i form av en stevning) innen ett år regnet fra da saken ble innstilt i forliksrådet. Hjemmelen for dette er tvisteloven § 18-3 annet ledd hvor det står følgende:
«Når foreldelse er avbrutt ved forliksklage, opphører denne virkningen dersom stevning, eller eventuelt forliksklage, ikke er sendt til retten innen ett år fra forliksrådet innstilte behandlingen av saken».