Spørsmål og svar

Dette spørsmålet knytter seg til ulike varslingsbestemmelser i NS 8405, NS 8407, NS 8415 og NS 8417.

Bestemmelsen sier først og fremst at såkalt "grunnet" opphold er akseptabelt. Man skal få anledning til å skaffe seg en viss oversikt over situasjonen før man enten varsler eller svarer på et varsel. Men, man kan ikke bruke alt for lang til på å skaffe seg oversikt. Derfor sier vi - som den store hovedregel - at man har noen dager på seg, men ikke uker og i alle fall ikke måneder. Noen ganger kan man skaffe seg kunnskap i løpet av kun noen få dager, mens i spesielt kompliserte situasjoner som f eks involverer et tverrfaglig team kan man bruke noe lengre tid. Siden svaret må bli generelt vil vi råde enhver til å huske; vi snakker om dager, og ikke uker eller måneder.

Vi har skrevet om dette i artikkelsamlingen. For samtlige standardkontrakter gjelder at endringsordrer kan alltid utstedes av den som er angitt som partens representant, eller av en som har fått en særskilt fullmakt til å utstede endringsordrer. Dette gjelder både når det er byggherren som gir en endringsordre til en hoved- eller totalentreprenør, og når en av disse gir en endringsordre til en av sine underentreprenører.

Normalt er det partene som må signere kontrakten, men partene består normalt av juridiske personer (aksjeselskap, kommune, kommunalt eller statlig foretak osv). Hvem som kan signere på vegne av den juridiske personen styres derfor av fullmaktsforhold, og det vi innen den alminnelige avtalerett karakteriserer som hhv rett og legitimasjon. Man kan gjerne si det slik at er man i tvil om man har fullmakt fra arbeidsgiver til å signere en kontrakt, ja da kan man legge til grunn at man ikke har rett til å gjøre det. Men, så er spørsmålet hva motpart med rimelig grunn tror om ens egen fullmakt. Hvis man signerer uten å ha rett, mens motparten hadde rimelig god grunn til å tro at man hadde en slik rett så kan man få et problem. Vi har skrevet om dette i en artikkel under Avtalerett. Der finner man også en artikkel om den situasjonen at en avtale gror frem etter hvert som partene forhandler, og hvor avtale anses inngått selv om det ikke foreligger et skriftlig avtaledokument.