I et langvarig byggeprosjekt vil det alltid dukke opp utfordringer eller endringer som partene ikke har tatt høyde for, og som påfører prosjektet meromkostninger. Hvem av partene i en bygge- eller anleggskontrakt som har risikoen for slike meromkostninger er regulert i standardkontraktene.
1. Det er de samme forhold som kan gi underentreprenøren krav på vederlagsjustering som krav på fristforlengelse
2. I tillegg til vederlag for endringer, kostnader til merarbeid som følge av uforutsette grunnforhold eller annet som total-/ hovedentreprenøren har risikoen for, kan underentreprenøren få krav på vederlag for f eks rigg/ drift i forlenget byggetid eller merkostnader som følge av at annet arbeid blir forstyrret (plunder og heft)
3. Dersom underentreprenøren vil kreve vederlagsjustering må dette varsles «uten ugrunnet opphold» for at ikke kravet skal tapes.
4. Total-/ hovedentreprenøren må også varsle «uten ugrunnet opphold» dersom han har innsigelser til underentreprenørens krav
5. Normalt bør partene avtale et beløp for hva underentreprenøren er berettiget til som følge av det aktuelle forholdet.
6. Dersom man ikke finner frem til en avtale, men det finnes anvendelige enhetspriser eller enhetspriser som kan justeres fordi arbeidene er rimelig likeartede, så skal slike priser benyttes.
7. Blir ikke partene enige om noe, og enhetspriser ikke er egnet, har underentreprenør krav på vederlag i henhold til regningsprinsippet, se egen artikkel om regningsarbeider.
8. Dersom arbeider utgår og underentreprenør må avbestille en kontraktsmedhjelper med den konsekvens at denne får krav på avbestillingserstatning, så plikter total-/ hovedentreprenøren å erstatte denne.
9. Dersom det utstedes negative endringsordrer i så stort omfang at kontraktssummen blir netto redusert med 15 % eller mer har underentreprenør krav på erstatning for sitt fortjenestetap fra total-/ hovedentreprenøren for hele reduksjonen. Er den samlede reduksjonen «kun» 14,9 % har ikke underentreprenøren krav på erstatning overhodet.
