1. Innledning

Hoved- eller totalentreprenørens viktigste forpliktelse er å betale underentreprenør for utført arbeid og for øvrig i samsvar med partenes avtale. Manglende betaling kan i sin ytterste konsekvens representere et vesentlig mislighold med de alvorlige konsekvenser dette kan få dersom underentreprenør stanser sine arbeider.  

Reglene om betaling er derfor svært sentrale, og vi behandler disse nedenfor.    

2. Oversikt over bestemmelsene

Samtlige tre standardkontrakter har naturlig nok regler om vederlag og betaling, nemlig NS 8415 kap V, NS 8416 punkt 23 og NS 8417 kap VI, se matrisen nedenfor.

Siden NS 8417 er den standardkontrakten som benyttes oftest tar vi utgangspunkt i denne.  

3. Kort om avtalt vederlag  

I NS 8417 punkt 26.1 fastslås det selvsagte, nemlig at underentreprenør «har krav på avtalt vederlag».  

Avtalt vederlag vil normalt være den avtalte kontraktsum. I NS 8417 punkt 1.6 er kontraktssum definert som «det opprinnelig avtalte vederlaget (…) inkludert merverdiavgift. Til kontraktssummen hører også det opprinnelig avtalte anslaget over vederlag for ytelser som skal avregnes etter enhetspriser eller etter regning».

Dette er også definisjonen i NS 8415 punkt 2.8 og NS 8416 punkt 2.

I NS 8417-kontrakter vil det som oftest være avtalt en fastpris som ikke skal reguleres for mengder.  

Dette i motsetning til kontrakter basert på NS 8415 og NS 8416 hvor det som oftest foreligger en mengdebeskrivelse hvor de enkelte enheter prises, og så foretas det en avregning i forbindelse med sluttoppgjøret.    

Mens NS 8417 har bestemmelser om faktureringsplan finner vi ikke bestemmelser om dette i NS 8415 og NS 8416.  

4. Faktureringsplan

Det følger av NS 8417 punkt 27.2.1 at «(K)ontraktsummen skal utbetales på grunnlag av en faktureringsplan». Videre følger det at partene skal «snarest mulig utarbeide denne sammen» dersom den ikke allerede ble avtalt «ved kontraktsinngåelsen».  

Intervallene for fakturering skal være en måned. Hvis byggetiden er beregnet til 13 måneder vil utgangspunktet være at kontraktssummen fordeles over 13 a konto fakturaer. Dette betyr likevel ikke at man får 13 a konto fakturaer med like store beløp.  

Det er gitt noen retningslinjer for hvordan faktureringsplanen skal utarbeides i NS 8417 punkt 27.2.1, tredje og fjerde ledd, men utgangspunktet er at partene kan fritt avtale hva de selv ønsker, jfr punkt 27.2.1, annet ledd.  

Det underliggende prinsippet for all fakturering i entreprisekontrakter er at entreprenør får betalt etter hvert som verdier tilføres byggeplass.  

Når man lager en faktureringsplan vil derfor denne måtte ta utgangspunkt i det som planlegges utført av arbeider på byggeplass, hva som tilføres av materialer for å innebygges mm. I totalentreprisekontrakter utføres også prosjektering og da er det naturlig at fakturering for prosjekteringsarbeid skjer etter hvert som prosjekteringsmateriale overleveres totalentreprenøren.

Disse generelle prinsippene er også nedfelt som styrende for hvordan man lager en faktureringsplan i de tilfeller partene ikke blir enige, jfr NS 8417 punkt 27.2.1, andre og fjerde ledd.  

Av NS 8417 punkt 27.2.1, tredje ledd følger det at underentreprenør skal «utarbeide en produksjonsplan basert på fremdriftsplanen». Denne produksjonsplanen skal «vise sammenhengen mellom planlagt produksjon og faktureringsplanen». Og produksjonsplanen vil jo nettopp gi den typen informasjon som gjelder planlagt tilførsel av arbeid og materialer til byggeplass, overlevering av produksjonsmateriale til totalentreprenøren osv.

I sum kan man trygt si at faktureringsplanen er normalt harmonisert med planlagt fremdrift slik denne fremgår av hhv fremdriftsplan og produksjonsplan.  

5. Justering av faktureringsplan

Dersom det blir for stort etterslep mellom faktisk produksjon og planlagt produksjon vil totalentreprenør kunne kreve at faktureringsplanen justeres, jfr punkt 27.2.1, femte ledd.  

I noen tilfeller kan også totalunderentreprenøren kreve slik justering av faktureringsplanen ved forsering av arbeidene, men kun på det vilkår at «forseringen er pålagt eller avtalt med totalentreprenøren».

I praksis kan man også oppleve at totalentreprenør nekter å betale hele eller deler av en a konto faktura fordi man mener at fremdriften har kommet for kort i forhold til det opprinnelig forutsatte.  

I så fall vil det, som et utgangspunkt, foreligge et betalingsmislighold hvor det er total- eller hovedentreprenør som har bevisbyrden.

6. Underentreprenør har ikke krav på forskuddsbetaling ved prefabrikasjon

Det er ikke uvanlig at deler av underentreprenørs leveranser blir prefabrikkert andre steder før enhetene transporteres til byggeplass for innbygging. Dette kan være betongelementer, aggregater, heiser, baderomsmoduler osv.  

Oftest vil fabrikker som står for slik prefabrikkering kreve forskuddsbetaling. Fra tid til annen oppstår det spørsmål fra underentreprenør om slik forskuddsbetaling kan legges inn som del av grunnlaget for a konto betaling.  

Det er avtalefrihet og total- eller hovedentreprenør står fritt til akseptere at dette gjøres.  

Derimot er det ikke gitt at byggherren vil akseptere at slik forskuddsbetaling legges inn som en faktor i den fremdriftsbetaling som avtales i det kontraktsleddet.

Hvis man ikke blir enige, og legger til grunn bestemmelsene i NS 8417 punkt 27.2.1, fjerde ledd så gir ikke denne bestemmelsen adgang til å legge slik forskuddsbetaling for prefabrikkerte materialer inn som grunnlag for a konto fakturering. Vi viser i den forbindelse fjerde ledd bokstav c hvor vilkåret for å kunne kreve betaling for materialer mm er at disse «er tilført byggeplassen for å innbygges».  

Det siterte er også hovedregelen i utførelsesentrepriser. Vi viser i den forbindelse til NS 8415 punkt 28.1, første ledd hvor det fremgår at avdrag kan bare kreves for det som er «tilført byggeplassen av materialer og varer for å innbygges».

7. Dokumentasjonskrav ved a konto fakturering, NS 8417

Når underentreprenør fakturerer i henhold til avtalt faktureringsplan følger det av NS 8417 punkt 27.4 at underentreprenør skal vedlegge den dokumentasjonen som planen krever.  

Ofte vil det ikke følge med nevneverdig med dokumentasjon så lenge fremdriften er "på plan" og avdragsfakturaen er i samsvar med faktureringsplanen.

8. Fremdriftsbetaling, NS 8415

Verken NS 8415 eller NS 8406 har bestemmelser om faktureringsplan, men det er ingen ting som hindrer partene fra å utarbeide dette.   

NS 8415 punkt 28.1 «Avregning av kontraktssum og innestående» forutsetter også at partene ha inngått en avtale om avdragsfakturering.

Disse standardene er klare på at det underentreprenør kan kreve avdrag for, er «det som er utført, og det som er tilført byggeplassen av materialer og varer for å innbygges».  

9. Dokumentasjonskrav ved avdragsbetaling i NS 8415

Det fremgår av NS 8415 punkt 28.3 at underentreprenør skal «sende hovedentreprenøren spesifisert faktura som kan kontrolleres, om nødvendig ved å sammenholde med kontraktsdokumentene».  

Videre fremgår det av annet ledd at «målinger og annen dokumentasjon som er nødvendig for hovedentreprenørens kontroll skal medfølge».  

Tilsvarende regler finner man langt på vei i NS 8416 punkt 23.3.

Hvis man sammenholder dokumentasjonskravet i NS 8415 og NS 8416 med NS 8417 er det nok riktig å si at det forventes mer underlagsdokumentasjon til en avdragsfaktura i en utførelsesentreprise enn det som er tilfellet i en totalentreprise.  

Forklaringen er nok at kontraktssummen i en utførelsesentreprise som oftest er basert på mengder som skal oppmåles og avregnes.

I totalentrepriser er man ikke opptatt av mengder, men av funksjon. I slike kontrakter er som regel kontraktssummen fast (i betydningen fikssum) og derfor skal man heler ikke foreta en avregning til slutt.

10. Hoved- / totalentreprenørens betaling er ikke en samtidig godkjennelse av grunnlaget

Det fremgår tydelig av standardkontraktene at hoved-/ totalentreprenørens betaling av en avdragsfaktura ikke er å anse som en «godkjenning av grunnlaget for vedkommende faktura».  

Vi viser i den forbindelse til NS 8415 punkt 28.1, tredje ledd, NS 8416 punkt 23.3, fjerde ledd og NS 8417 punkt 28.1, annet ledd.  

Selv om alle a-konto fakturaer har blitt betalt (uten forbehold) forhindrer ikke det total- eller hovedentreprenører fra å fremme innsigelser til sluttoppgjøret som også forelå den gang a-konto fakturaene ble betalt.

11. Underentreprenørs fakturering av annet vederlag

Det følger av NS 8415 punkt 28.2, NS 8416 punkt 23.3, 6. ledd og NS 8417 punkt 27.3 at for andre arbeider enn det opprinnelig avtalte, skal det faktureres særskilt og på egne fakturaer.  

Normalt løses dette ved at man har en egen fakturaserie for a konto fakturaer som gjerne gis påtegningen «A» og med løpende nummerering som «A-1», «A-2» osv.,  

Endringsarbeider har en serie med annen påtegning som f eks «T» eller «E» med løpende nummerering.  

Det er viktig å merke seg at samtlige tre standardkontrakter bestemmer at annet vederlag som f eks endringer først skal «faktureres (….) når de er ferdigstilt».  

Ved særlig omfattende eller kostbare endringsarbeider kan dette være krevende for underentreprenør. Følgelig inneholder bestemmelsene en mulighet for at underentreprenør kan fakturere månedlig såfremt arbeidene «er av lengre varighet».

Borgarting lagmannsrett behandlet bl.a. spørsmålet om når et arbeid er av "lengre varighet" i en dom som ble avsagt 27.6.2024. Vi har skrevet om denne dommen under "Nyere rettspraksis" og du kan lese artikkelen her. I den dommen kom lagmannsretten til at vilkåret "lengre varighet" er oppfylt hvis arbeidene varer lengre enn en måned.

For slike arbeider vil det kunne være avtalt fastpris, men det er ikke uvanlig at man benytter enhetspriser, justerte enhetspriser eller at arbeidene utføres på regning.  

Felles for alle standardene er at fakturaene for endringsarbeider skal være «spesifisert og vedlegges målinger og annen dokumentasjon som er nødvendig for» kontroll, jfr NS 8417 punkt 27.4, annet ledd.  Tilsvarende bestemmelse finner man i NS 8415 punkt 28.3, mens NS 8416 punkt 23.3 stiller kun krav om at fakturaen skal være «spesifisert», hvilket langt på vei innebærer det samme.  

12. Regningsarbeider

For å holde artiklene på et noenlunde begrenset nivå har vi valgt å skrive om dette temaet i en egen artikkel.  

13. Hoved-/ totalentreprenørens betalingsplikt og tilbakeholdsrett

Det følger av samtlige tre standardkontrakter at betalingsfristen skal være 28 dager med mindre annet er avtalt, jfr NS 8415 punkt 29.1, NS 8416 punkt 23.3, åttende ledd og NS 8417 punkt 28.1.  

Ved forsinket betaling skal hoved-/ totalentreprenør betale forsinkelsesrente, jfr NS 8415 punkt 30.1, NS 8416 punkt 3.3, åttende ledd og NS 8417 punkt 29.1.  

Dersom hoved-/ totalentreprenør har motkrav eller innsigelser til underentreprenørs kontraktsbrudd kan han «holde tilbake så mye av betalingen at dette dekker det spesifiserte og begrunnede kravet», jfr NS 8417 punkt 28.3.

Tilsvarende bestemmelse følger av NS 8415 punkt 29.3 og NS 8416 punkt 23.3, siste ledd.  

Erfaringsmessig kan slikt tilbakehold skape en del utfordringer og bli en belastning på samarbeidet.  

En ikke uvanlig situasjon er at underentreprenør ligger så vidt mye etter fremdriftsplan at a konto fakturaen blir for høy i forhold til det som er tilført.

Hvis man ikke har justert faktureringsplanen vil ikke total- eller hovedentreprenør kunne gjøre annet enn tilbakeholde deler av a konto fakturaen for å unngå at man blir fortung i betalingen.

I så fall bør underentreprenøren varsles i forkant og man bør søke en dialog.  

Et annet grunnlag for tilbakehold er feil og mangler, evt forsinkelser som vil utløse dagmulktkrav.   

14. Underentreprenørens stansingsrett ved hoved-/ totalentreprenørs betalingsmislighold  

Hvis total- eller underentreprenør ikke betaler underentreprenørens fakturaer ved forfall påføres sistnevnte en ikke ubetydelig likviditetsutfordring.  

Dette gjelder særlig for avdragsfakturaer.

Når avdragsfakturaer forfaller til betaling vil underentreprenøren allerede ha forskuttert arbeid og materialinnkjøp for minimum to måneders produksjon.  

Manglende betaling av flere avdragsfakturaer kan gjøre situajsonen for en underentreprenør svært vanskelig likviditetsmessig.

Av bl.a. disse årsaker er det inntatt en bestemmelse i alle tre strandardkontrakter som gir underentreprenøren rett til å stanse sine arbeider ved vesentlig mislighold av  betalingsplikten, jfr NS 8415 punkt 30.2, NS 8416 punkt 29.2 og NS 8417 punkt 29.2.  

I vurderingen av hva som er «vesentlig» må man trekke inn en rekke momenter som vi ikke finner plass til å gå inn på her.

Vi nøyer oss med å presisere at vilkåret "vesentlig" viser at betalingsmisligholdet må være så alvorlig at det også foreligger hevningsgrunn.

Før en underentreprenør beslutter å stanse sine arbeider er det særlig to forhold man bør være klar over.

For det første må man forhåndsvarsle den annen slik at denne får minimum 24 timer på seg til å rette sitt vesentlige betalingsmislighold. Det betyr at fristen på 24 timer må i hvert fall omfatte en virkedag.

For det andre må man være klar over risikoen for at total- eller hovedentreprenør reagerer med å heve kontrakten som følge av stansen. En uberettiget stans er ensbetydende med et vesentlig mislighold. Den underentreprenør som stanser bør derfor være svært sikker på at ikke kontraktsmotparten kunne tilbakeholde sin betaling som følge av forhold underentreprenøren hadde risikoen for.