Hoved-/ totalentreprenørens prosjektering og tiltransport

Kortversjonen

1. Oversikt  

Når vi skriver om hoved-/ totalentreprenørens prosjektering skiller de to standardene NS 8415 og NS 8416 seg prinsipielt fra NS 8417.

I NS 8415 og NS 8416 er utgangspunktet at hovedentreprenøren har risikoen for all prosjektering, mens underentreprenør kun skal utføre det som er prosjektert.  

I totalunderentreprisene har totalentreprenøren – i hvert rent prinsipielt - kun angitt funksjonskravene, og så er det opp til totalunderentreprenør å løse funksjonskravene gjennom sin detaljprosjektering.  

Vi velger derfor å behandle bestemmelsene om hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416 for seg, og deretter bestemmelsene om totalentreprenørens prosjektering i NS 8417.  

2. Hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416

Bestemmelsene i NS 8415 og NS 8416 er i det alt vesentlige sammenfallende, og fremgår av matrisen nedenfor.  

At hovedentreprenøren plikter å «levere nødvendige tegninger, beskrivelser og beregninger» er selvsagt, og følger av bestemmelsen om «Prosjektering» i de to standardkontraktene.  

Når det er sagt vil realiteten være at hovedentreprenør normalt mottar dette fra byggherren og/ eller prosjekterende som byggherren har ansvar og risiko for.  

Det er imidlertid ikke byggherren som er underentreprenørenes medkontrahent, og følgelig må man følge kontraktskjeden. Det medfører at hovedentreprenør har risikoen for prosjekteringen overfor sine underentreprenører.  

Det står imidlertid ingen ting om når tegninger, beskrivelser etc skal leveres.  

Erfaringsmessig skaper dette en del konflikter i utførelsesentrepriser fordi underentreprenøren ofte opplever at hovedentreprenøren leverer tegninger etc alt for tett opp mot tidspunktet for når arbeidene skal påbegynnes.  

I NS 8415 punkt 20.3 er det en bestemmelse om omhandler «Plan for hovedentreprenørens medvirkning» som man ikke har i NS 8416.  

Av denne fremgår det at underentreprenøren «kan kreve at hovedentreprenøren utarbeider (…) en plan for levering av de ytelser underentreprenøren er avhengig av, herunder prosjektering av kontraktarbeidet».  

Partene bør, etter vårt syn, bli enige om en tegningsleveranseplan, og utgangspunktet for denne vil normalt være underentreprenørens fremdriftsplan.  

Når man lager en tegningsleveranseplan må man ta høyde for at underentreprenør vil trenge tid til ikke bare mobilisere mannskap og maskiner, men også foreta bestillinger av materialer etc.  

En tegningsleveranseplan må derfor ta høyde for at underentreprenør vil kunne trenge en mobiliseringstid fra tegningene foreligger og frem til arbeidene kan iverksettes på byggeplass.  

Videre følger det av NS 8415 punkt 19.2, annet ledd at hovedentreprenøren har risikoen for «feil, uoverensstemmelser og ufullstendigheter eller utilstrekkelig veiledning i kontraktsdokumenter og tegninger, beskrivelser og beregninger» han har levert.  

Samtidig har underentreprenør plikt til å kontrollere den prosjekteringen han mottar. Dels følger det av den generelle lojalitetsplikten som gjelder i alle kontraktsforhold, men det fremgår også uttrykkelig av NS 8415 punkt 21.1 og NS 8416 punkt 18.2, annet ledd.  

Underentreprenørens plikt til å kontrollere gjelder all form for prosjektering som mottas fra hovedentreprenør, og terskelen for å stille spørsmål dersom noe fremstår som uriktig, uklart, motsetningsfullt etc bør være lav.  

Når det er sagt sitter ikke underentreprenør med samme type fagkompetanse som de prosjekterende, og vurderingstemaet vil være hva en normalt aktsom og forstandig underentreprenør i en utførelsesentreprise burde ha oppdaget dersom problemstillingen kommer på spissen.  

Oppdager underentreprenøren feil etc må han varsle.

Hovedentreprenør plikter å svare underentreprenøren dersom sistnevnte har varslet eller på andre måter tatt opp med hovedentreprenøren at noe ved prosjekteringen fremstår som feilaktig, uklart, selvmotsigende el.l., jfr NS 8415 punkt 21.2 «Hovedentreprenørens  svarplikt».  

Hovedentreprenøren må svare «uten ugrunnet opphold» og gi underentreprenøren beskjed om hvordan han «skal forholde seg».

Dette har selvfølgelig sammenheng med at underentreprenøren ikke skal bli unødig forsinket.

En løsning kan være at feilen blir rettet uten at dette får konsekvenser overhodet.

Et annet alternativ kan være at man må omprosjektere med den konsekvens at arbeidet endres og hovedentreprenør utsteder en endringsordre.

Et tredje alternativ kan være at det omprosjekteres, men uten det utstedes endringsordre. Dersom underentreprenør mener at omprosjekteringen innebærer en endring må han i så fall varsle dette i henhold til reglene om irregulære endringer.  

Et fjerde alternativ er at hovedentreprenør anser prosjekteringen for å være riktig, og meddeler at underentreprenør skal følge den. Dersom underentreprenøren fastholder sitt syn kan et alternativ være å varsle at pålegget er å anse som en irregulær endring.  

3. Totalentreprenørens prosjektering, jfr NS 8417 punkt 24

Totalentreprenøren har risikoen for all prosjektering levert av ham, jfr NS 8417 punkt 24.1.  

Dette vil normalt være de samme funksjonskrav som totalentreprenør har mottatt fra byggherren evt supplert av den prosjektering som totalentreprenør har funnet nødvendig.

Totalunderentreprenøren plikter å undersøke den prosjektering som han mottar fra totalentreprenøren, jfr NS 8417 punkt 25.1.1, annet ledd bokstav a.  

Ofte vil en totalunderentreprenør ha god faglig innsikt i sitt fag, og derved også være faglig kompetent til å foreta slike undersøkelser.

Dersom totalunderentreprenøren oppdager feil, uoverensstemmelser etc skal han varsle totalentreprenøren «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8417 punkt 25.1.2, første ledd.  

Hvis han ikke varsler følger det av NS 8417 punkt 25.1.2, annet ledd at totalentreprenøren kan kreve erstatning for tap «som kunne ha vært unngått ved rettidig varsel».

Totalentreprenørens prosjektering skal for øvrig undersøkes «i god tid før den aktuelle informasjonen (…) skal benyttes».  

Det er derfor ikke nødvendig å gjennomgå all prosjektering umiddelbart etter f eks kontraktsinngåelse.

Etter vårt syn må det være tilstrekkelig at totalunderentreprenør undersøker de relevante deler av funksjonskravene etter hvert som disse skal legges til grunn for egen detaljprosjektering, men likevel slik at undersøkelsen utføres "i god tid" før detaljprosjektering igangsettes.

Dersom det ikke er påkrevet med ytterligere detaljprosjektering må varslingsplikten inntre "i god tid" før de aktuelle arbeider skal utføres.

Totalentreprenøren må på sin side ta stilling til slike varsler om feil i prosjekteringen "uten ugrunnet opphold", jfr NS 8417 punkt 25.3.

Han må da gi beskjed til totalunderentreprenør om hvordan denne skal forholde seg. Blir det nødvendig med omlegging av arbeidet skal dette iverksettes i form av en endringsordre.

Skulle totalentreprenør avvise totalunderentreprenørens varsel og pålegge denne å følge prosjekteringen slik den er, kan et resultat bli at totalentreprenør varsler at pålegget anses å være en irregulær endring.

Reglene om irregulære endringer behandler vi i emnet «Endringer».  

I en dom fra Frostating lagmannsrett av 7.5.2024 ble totalentreprenør frifunnet for byggherrens mangelskrav fordi retten kom til at byggherren hadde stått for detaljprosjekteringen. Det ble ikke funnet sannsynliggjort at partene hadde avtalt risikoovergang, se punkt 4 nedenfor, og totalentreprenør ble heller ikke ansett for å ha misligholdt sin veiledningsplikt. Vårt sammendrag av dommen finner du her. De samme vurderinger som lagmannsretten gjorde i forholdet mellom byggherre og totalentreprenør vil også være relevant i forholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør.

4. Særlig om avtalt risikoovergang i totalunderentrepriser  

I noen kontraktsforhold har partene avtalt at totalentreprenøren skal overta risikoen for den prosjekteringen som byggherren har utført.

På tilsvarende måte inneholder NS 8417 bestemmelser som regulerer den tilsvarende situasjon hvor totalunderentreprenør overtar risikoen for totalentreprenørens prosjektering.

Strengt tatt vil ofte dette medføre at totalunderentreprenøren overtar risikoen for byggherrens opprinnelige prosjektering tillagt evt prosjektering som totalentreprenøren har utført i egen regi.

En fordel ved slik avtalt risikoovergang er at man samler risikoen for både funksjonskrav og detaljprosjektering ett sted.

Den aktuelle bestemmelsen er NS 8417 punkt 24.2.  

Avtalt risikoovergang innebærer at totalunderentreprenøren overtar risikoen for den aktuelle prosjekteringen «som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv», jfr NS 8417 punkt 24.2.1, første ledd.

Fra dette er det gjort et unntak i andre ledd dersom totalentreprenør eller offentlige etater har gitt uriktige opplysninger. Unntaket er betinget av at ikke totalunderentreprenør selv burde ha oppdaget feilen, jfr NS 8417 punkt 24.2.1, annet ledd.  

Før risikoen overføres til totalunderentreprenøren er det et vilkår at han har fått tid til å kontrollere prosjekteringen.

Det følger av NS 8417 punkt 24.2.2, første ledd at han skal ha en frist på fem uker regnet fra kontraktsinngåelse med mindre annet er avtalt.   

Dersom feil oppdages må dette varsles totalentreprenøren innen den avtalte frist. Varsler han rettidig slipper han å overta risikoen.

Totalentreprenøren må på sin side svare totalunderentreprenøren «uten ugrunnet opphold» etter å ha fått et slikt varsel.  

Vår erfaring er at partene blir ofte enige om konsekvensen av de forhold totalunderentreprenør oppdager, og normalt samkjøres også denne kontrollen med totalentreprenørens kontroll av byggherrens prosjektering.

Med det sagt; kontraktsforholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør må vurderes for seg. Hvis det er avdekket feil som er varslet tidsnok må resultatet enten bli at arbeidet utføres som opprinneig prosjektert, men da vil normalt totalunderentreprenør ha t de nødvendige forbhold slik at han ikke påføres noe mangelsansvar i ettertid. Alternativt endrer man prosjekteringen, og da kan konsekvensen være at endringen gir totalentreprenøren krav på fristforlengelse og/ eller vederlagsjustering.

Dette skriver vi mer om i kapittelet om endringer.

Hoved-/ totalentreprenørens prosjektering og tiltransport

Kortversjonen

1. Oversikt  

Når vi skriver om hoved-/ totalentreprenørens prosjektering skiller de to standardene NS 8415 og NS 8416 seg prinsipielt fra NS 8417.

I NS 8415 og NS 8416 er utgangspunktet at hovedentreprenøren har risikoen for all prosjektering, mens underentreprenør kun skal utføre det som er prosjektert.  

I totalunderentreprisene har totalentreprenøren – i hvert rent prinsipielt - kun angitt funksjonskravene, og så er det opp til totalunderentreprenør å løse funksjonskravene gjennom sin detaljprosjektering.  

Vi velger derfor å behandle bestemmelsene om hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416 for seg, og deretter bestemmelsene om totalentreprenørens prosjektering i NS 8417.  

2. Hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416

Bestemmelsene i NS 8415 og NS 8416 er i det alt vesentlige sammenfallende, og fremgår av matrisen nedenfor.  

At hovedentreprenøren plikter å «levere nødvendige tegninger, beskrivelser og beregninger» er selvsagt, og følger av bestemmelsen om «Prosjektering» i de to standardkontraktene.  

Når det er sagt vil realiteten være at hovedentreprenør normalt mottar dette fra byggherren og/ eller prosjekterende som byggherren har ansvar og risiko for.  

Det er imidlertid ikke byggherren som er underentreprenørenes medkontrahent, og følgelig må man følge kontraktskjeden. Det medfører at hovedentreprenør har risikoen for prosjekteringen overfor sine underentreprenører.  

Det står imidlertid ingen ting om når tegninger, beskrivelser etc skal leveres.  

Erfaringsmessig skaper dette en del konflikter i utførelsesentrepriser fordi underentreprenøren ofte opplever at hovedentreprenøren leverer tegninger etc alt for tett opp mot tidspunktet for når arbeidene skal påbegynnes.  

I NS 8415 punkt 20.3 er det en bestemmelse om omhandler «Plan for hovedentreprenørens medvirkning» som man ikke har i NS 8416.  

Av denne fremgår det at underentreprenøren «kan kreve at hovedentreprenøren utarbeider (…) en plan for levering av de ytelser underentreprenøren er avhengig av, herunder prosjektering av kontraktarbeidet».  

Partene bør, etter vårt syn, bli enige om en tegningsleveranseplan, og utgangspunktet for denne vil normalt være underentreprenørens fremdriftsplan.  

Når man lager en tegningsleveranseplan må man ta høyde for at underentreprenør vil trenge tid til ikke bare mobilisere mannskap og maskiner, men også foreta bestillinger av materialer etc.  

En tegningsleveranseplan må derfor ta høyde for at underentreprenør vil kunne trenge en mobiliseringstid fra tegningene foreligger og frem til arbeidene kan iverksettes på byggeplass.  

Videre følger det av NS 8415 punkt 19.2, annet ledd at hovedentreprenøren har risikoen for «feil, uoverensstemmelser og ufullstendigheter eller utilstrekkelig veiledning i kontraktsdokumenter og tegninger, beskrivelser og beregninger» han har levert.  

Samtidig har underentreprenør plikt til å kontrollere den prosjekteringen han mottar. Dels følger det av den generelle lojalitetsplikten som gjelder i alle kontraktsforhold, men det fremgår også uttrykkelig av NS 8415 punkt 21.1 og NS 8416 punkt 18.2, annet ledd.  

Underentreprenørens plikt til å kontrollere gjelder all form for prosjektering som mottas fra hovedentreprenør, og terskelen for å stille spørsmål dersom noe fremstår som uriktig, uklart, motsetningsfullt etc bør være lav.  

Når det er sagt sitter ikke underentreprenør med samme type fagkompetanse som de prosjekterende, og vurderingstemaet vil være hva en normalt aktsom og forstandig underentreprenør i en utførelsesentreprise burde ha oppdaget dersom problemstillingen kommer på spissen.  

Oppdager underentreprenøren feil etc må han varsle.

Hovedentreprenør plikter å svare underentreprenøren dersom sistnevnte har varslet eller på andre måter tatt opp med hovedentreprenøren at noe ved prosjekteringen fremstår som feilaktig, uklart, selvmotsigende el.l., jfr NS 8415 punkt 21.2 «Hovedentreprenørens  svarplikt».  

Hovedentreprenøren må svare «uten ugrunnet opphold» og gi underentreprenøren beskjed om hvordan han «skal forholde seg».

Dette har selvfølgelig sammenheng med at underentreprenøren ikke skal bli unødig forsinket.

En løsning kan være at feilen blir rettet uten at dette får konsekvenser overhodet.

Et annet alternativ kan være at man må omprosjektere med den konsekvens at arbeidet endres og hovedentreprenør utsteder en endringsordre.

Et tredje alternativ kan være at det omprosjekteres, men uten det utstedes endringsordre. Dersom underentreprenør mener at omprosjekteringen innebærer en endring må han i så fall varsle dette i henhold til reglene om irregulære endringer.  

Et fjerde alternativ er at hovedentreprenør anser prosjekteringen for å være riktig, og meddeler at underentreprenør skal følge den. Dersom underentreprenøren fastholder sitt syn kan et alternativ være å varsle at pålegget er å anse som en irregulær endring.  

3. Totalentreprenørens prosjektering, jfr NS 8417 punkt 24

Totalentreprenøren har risikoen for all prosjektering levert av ham, jfr NS 8417 punkt 24.1.  

Dette vil normalt være de samme funksjonskrav som totalentreprenør har mottatt fra byggherren evt supplert av den prosjektering som totalentreprenør har funnet nødvendig.

Totalunderentreprenøren plikter å undersøke den prosjektering som han mottar fra totalentreprenøren, jfr NS 8417 punkt 25.1.1, annet ledd bokstav a.  

Ofte vil en totalunderentreprenør ha god faglig innsikt i sitt fag, og derved også være faglig kompetent til å foreta slike undersøkelser.

Dersom totalunderentreprenøren oppdager feil, uoverensstemmelser etc skal han varsle totalentreprenøren «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8417 punkt 25.1.2, første ledd.  

Hvis han ikke varsler følger det av NS 8417 punkt 25.1.2, annet ledd at totalentreprenøren kan kreve erstatning for tap «som kunne ha vært unngått ved rettidig varsel».

Totalentreprenørens prosjektering skal for øvrig undersøkes «i god tid før den aktuelle informasjonen (…) skal benyttes».  

Det er derfor ikke nødvendig å gjennomgå all prosjektering umiddelbart etter f eks kontraktsinngåelse.

Etter vårt syn må det være tilstrekkelig at totalunderentreprenør undersøker de relevante deler av funksjonskravene etter hvert som disse skal legges til grunn for egen detaljprosjektering, men likevel slik at undersøkelsen utføres "i god tid" før detaljprosjektering igangsettes.

Dersom det ikke er påkrevet med ytterligere detaljprosjektering må varslingsplikten inntre "i god tid" før de aktuelle arbeider skal utføres.

Totalentreprenøren må på sin side ta stilling til slike varsler om feil i prosjekteringen "uten ugrunnet opphold", jfr NS 8417 punkt 25.3.

Han må da gi beskjed til totalunderentreprenør om hvordan denne skal forholde seg. Blir det nødvendig med omlegging av arbeidet skal dette iverksettes i form av en endringsordre.

Skulle totalentreprenør avvise totalunderentreprenørens varsel og pålegge denne å følge prosjekteringen slik den er, kan et resultat bli at totalentreprenør varsler at pålegget anses å være en irregulær endring.

Reglene om irregulære endringer behandler vi i emnet «Endringer».  

I en dom fra Frostating lagmannsrett av 7.5.2024 ble totalentreprenør frifunnet for byggherrens mangelskrav fordi retten kom til at byggherren hadde stått for detaljprosjekteringen. Det ble ikke funnet sannsynliggjort at partene hadde avtalt risikoovergang, se punkt 4 nedenfor, og totalentreprenør ble heller ikke ansett for å ha misligholdt sin veiledningsplikt. Vårt sammendrag av dommen finner du her. De samme vurderinger som lagmannsretten gjorde i forholdet mellom byggherre og totalentreprenør vil også være relevant i forholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør.

4. Særlig om avtalt risikoovergang i totalunderentrepriser  

I noen kontraktsforhold har partene avtalt at totalentreprenøren skal overta risikoen for den prosjekteringen som byggherren har utført.

På tilsvarende måte inneholder NS 8417 bestemmelser som regulerer den tilsvarende situasjon hvor totalunderentreprenør overtar risikoen for totalentreprenørens prosjektering.

Strengt tatt vil ofte dette medføre at totalunderentreprenøren overtar risikoen for byggherrens opprinnelige prosjektering tillagt evt prosjektering som totalentreprenøren har utført i egen regi.

En fordel ved slik avtalt risikoovergang er at man samler risikoen for både funksjonskrav og detaljprosjektering ett sted.

Den aktuelle bestemmelsen er NS 8417 punkt 24.2.  

Avtalt risikoovergang innebærer at totalunderentreprenøren overtar risikoen for den aktuelle prosjekteringen «som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv», jfr NS 8417 punkt 24.2.1, første ledd.

Fra dette er det gjort et unntak i andre ledd dersom totalentreprenør eller offentlige etater har gitt uriktige opplysninger. Unntaket er betinget av at ikke totalunderentreprenør selv burde ha oppdaget feilen, jfr NS 8417 punkt 24.2.1, annet ledd.  

Før risikoen overføres til totalunderentreprenøren er det et vilkår at han har fått tid til å kontrollere prosjekteringen.

Det følger av NS 8417 punkt 24.2.2, første ledd at han skal ha en frist på fem uker regnet fra kontraktsinngåelse med mindre annet er avtalt.   

Dersom feil oppdages må dette varsles totalentreprenøren innen den avtalte frist. Varsler han rettidig slipper han å overta risikoen.

Totalentreprenøren må på sin side svare totalunderentreprenøren «uten ugrunnet opphold» etter å ha fått et slikt varsel.  

Vår erfaring er at partene blir ofte enige om konsekvensen av de forhold totalunderentreprenør oppdager, og normalt samkjøres også denne kontrollen med totalentreprenørens kontroll av byggherrens prosjektering.

Med det sagt; kontraktsforholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør må vurderes for seg. Hvis det er avdekket feil som er varslet tidsnok må resultatet enten bli at arbeidet utføres som opprinneig prosjektert, men da vil normalt totalunderentreprenør ha t de nødvendige forbhold slik at han ikke påføres noe mangelsansvar i ettertid. Alternativt endrer man prosjekteringen, og da kan konsekvensen være at endringen gir totalentreprenøren krav på fristforlengelse og/ eller vederlagsjustering.

Dette skriver vi mer om i kapittelet om endringer.

Hoved-/ totalentreprenørens prosjektering og tiltransport

Kortversjonen

1. Oversikt  

Når vi skriver om hoved-/ totalentreprenørens prosjektering skiller de to standardene NS 8415 og NS 8416 seg prinsipielt fra NS 8417.

I NS 8415 og NS 8416 er utgangspunktet at hovedentreprenøren har risikoen for all prosjektering, mens underentreprenør kun skal utføre det som er prosjektert.  

I totalunderentreprisene har totalentreprenøren – i hvert rent prinsipielt - kun angitt funksjonskravene, og så er det opp til totalunderentreprenør å løse funksjonskravene gjennom sin detaljprosjektering.  

Vi velger derfor å behandle bestemmelsene om hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416 for seg, og deretter bestemmelsene om totalentreprenørens prosjektering i NS 8417.  

2. Hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416

Bestemmelsene i NS 8415 og NS 8416 er i det alt vesentlige sammenfallende, og fremgår av matrisen nedenfor.  

At hovedentreprenøren plikter å «levere nødvendige tegninger, beskrivelser og beregninger» er selvsagt, og følger av bestemmelsen om «Prosjektering» i de to standardkontraktene.  

Når det er sagt vil realiteten være at hovedentreprenør normalt mottar dette fra byggherren og/ eller prosjekterende som byggherren har ansvar og risiko for.  

Det er imidlertid ikke byggherren som er underentreprenørenes medkontrahent, og følgelig må man følge kontraktskjeden. Det medfører at hovedentreprenør har risikoen for prosjekteringen overfor sine underentreprenører.  

Det står imidlertid ingen ting om når tegninger, beskrivelser etc skal leveres.  

Erfaringsmessig skaper dette en del konflikter i utførelsesentrepriser fordi underentreprenøren ofte opplever at hovedentreprenøren leverer tegninger etc alt for tett opp mot tidspunktet for når arbeidene skal påbegynnes.  

I NS 8415 punkt 20.3 er det en bestemmelse om omhandler «Plan for hovedentreprenørens medvirkning» som man ikke har i NS 8416.  

Av denne fremgår det at underentreprenøren «kan kreve at hovedentreprenøren utarbeider (…) en plan for levering av de ytelser underentreprenøren er avhengig av, herunder prosjektering av kontraktarbeidet».  

Partene bør, etter vårt syn, bli enige om en tegningsleveranseplan, og utgangspunktet for denne vil normalt være underentreprenørens fremdriftsplan.  

Når man lager en tegningsleveranseplan må man ta høyde for at underentreprenør vil trenge tid til ikke bare mobilisere mannskap og maskiner, men også foreta bestillinger av materialer etc.  

En tegningsleveranseplan må derfor ta høyde for at underentreprenør vil kunne trenge en mobiliseringstid fra tegningene foreligger og frem til arbeidene kan iverksettes på byggeplass.  

Videre følger det av NS 8415 punkt 19.2, annet ledd at hovedentreprenøren har risikoen for «feil, uoverensstemmelser og ufullstendigheter eller utilstrekkelig veiledning i kontraktsdokumenter og tegninger, beskrivelser og beregninger» han har levert.  

Samtidig har underentreprenør plikt til å kontrollere den prosjekteringen han mottar. Dels følger det av den generelle lojalitetsplikten som gjelder i alle kontraktsforhold, men det fremgår også uttrykkelig av NS 8415 punkt 21.1 og NS 8416 punkt 18.2, annet ledd.  

Underentreprenørens plikt til å kontrollere gjelder all form for prosjektering som mottas fra hovedentreprenør, og terskelen for å stille spørsmål dersom noe fremstår som uriktig, uklart, motsetningsfullt etc bør være lav.  

Når det er sagt sitter ikke underentreprenør med samme type fagkompetanse som de prosjekterende, og vurderingstemaet vil være hva en normalt aktsom og forstandig underentreprenør i en utførelsesentreprise burde ha oppdaget dersom problemstillingen kommer på spissen.  

Oppdager underentreprenøren feil etc må han varsle.

Hovedentreprenør plikter å svare underentreprenøren dersom sistnevnte har varslet eller på andre måter tatt opp med hovedentreprenøren at noe ved prosjekteringen fremstår som feilaktig, uklart, selvmotsigende el.l., jfr NS 8415 punkt 21.2 «Hovedentreprenørens  svarplikt».  

Hovedentreprenøren må svare «uten ugrunnet opphold» og gi underentreprenøren beskjed om hvordan han «skal forholde seg».

Dette har selvfølgelig sammenheng med at underentreprenøren ikke skal bli unødig forsinket.

En løsning kan være at feilen blir rettet uten at dette får konsekvenser overhodet.

Et annet alternativ kan være at man må omprosjektere med den konsekvens at arbeidet endres og hovedentreprenør utsteder en endringsordre.

Et tredje alternativ kan være at det omprosjekteres, men uten det utstedes endringsordre. Dersom underentreprenør mener at omprosjekteringen innebærer en endring må han i så fall varsle dette i henhold til reglene om irregulære endringer.  

Et fjerde alternativ er at hovedentreprenør anser prosjekteringen for å være riktig, og meddeler at underentreprenør skal følge den. Dersom underentreprenøren fastholder sitt syn kan et alternativ være å varsle at pålegget er å anse som en irregulær endring.  

3. Totalentreprenørens prosjektering, jfr NS 8417 punkt 24

Totalentreprenøren har risikoen for all prosjektering levert av ham, jfr NS 8417 punkt 24.1.  

Dette vil normalt være de samme funksjonskrav som totalentreprenør har mottatt fra byggherren evt supplert av den prosjektering som totalentreprenør har funnet nødvendig.

Totalunderentreprenøren plikter å undersøke den prosjektering som han mottar fra totalentreprenøren, jfr NS 8417 punkt 25.1.1, annet ledd bokstav a.  

Ofte vil en totalunderentreprenør ha god faglig innsikt i sitt fag, og derved også være faglig kompetent til å foreta slike undersøkelser.

Dersom totalunderentreprenøren oppdager feil, uoverensstemmelser etc skal han varsle totalentreprenøren «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8417 punkt 25.1.2, første ledd.  

Hvis han ikke varsler følger det av NS 8417 punkt 25.1.2, annet ledd at totalentreprenøren kan kreve erstatning for tap «som kunne ha vært unngått ved rettidig varsel».

Totalentreprenørens prosjektering skal for øvrig undersøkes «i god tid før den aktuelle informasjonen (…) skal benyttes».  

Det er derfor ikke nødvendig å gjennomgå all prosjektering umiddelbart etter f eks kontraktsinngåelse.

Etter vårt syn må det være tilstrekkelig at totalunderentreprenør undersøker de relevante deler av funksjonskravene etter hvert som disse skal legges til grunn for egen detaljprosjektering, men likevel slik at undersøkelsen utføres "i god tid" før detaljprosjektering igangsettes.

Dersom det ikke er påkrevet med ytterligere detaljprosjektering må varslingsplikten inntre "i god tid" før de aktuelle arbeider skal utføres.

Totalentreprenøren må på sin side ta stilling til slike varsler om feil i prosjekteringen "uten ugrunnet opphold", jfr NS 8417 punkt 25.3.

Han må da gi beskjed til totalunderentreprenør om hvordan denne skal forholde seg. Blir det nødvendig med omlegging av arbeidet skal dette iverksettes i form av en endringsordre.

Skulle totalentreprenør avvise totalunderentreprenørens varsel og pålegge denne å følge prosjekteringen slik den er, kan et resultat bli at totalentreprenør varsler at pålegget anses å være en irregulær endring.

Reglene om irregulære endringer behandler vi i emnet «Endringer».  

I en dom fra Frostating lagmannsrett av 7.5.2024 ble totalentreprenør frifunnet for byggherrens mangelskrav fordi retten kom til at byggherren hadde stått for detaljprosjekteringen. Det ble ikke funnet sannsynliggjort at partene hadde avtalt risikoovergang, se punkt 4 nedenfor, og totalentreprenør ble heller ikke ansett for å ha misligholdt sin veiledningsplikt. Vårt sammendrag av dommen finner du her. De samme vurderinger som lagmannsretten gjorde i forholdet mellom byggherre og totalentreprenør vil også være relevant i forholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør.

4. Særlig om avtalt risikoovergang i totalunderentrepriser  

I noen kontraktsforhold har partene avtalt at totalentreprenøren skal overta risikoen for den prosjekteringen som byggherren har utført.

På tilsvarende måte inneholder NS 8417 bestemmelser som regulerer den tilsvarende situasjon hvor totalunderentreprenør overtar risikoen for totalentreprenørens prosjektering.

Strengt tatt vil ofte dette medføre at totalunderentreprenøren overtar risikoen for byggherrens opprinnelige prosjektering tillagt evt prosjektering som totalentreprenøren har utført i egen regi.

En fordel ved slik avtalt risikoovergang er at man samler risikoen for både funksjonskrav og detaljprosjektering ett sted.

Den aktuelle bestemmelsen er NS 8417 punkt 24.2.  

Avtalt risikoovergang innebærer at totalunderentreprenøren overtar risikoen for den aktuelle prosjekteringen «som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv», jfr NS 8417 punkt 24.2.1, første ledd.

Fra dette er det gjort et unntak i andre ledd dersom totalentreprenør eller offentlige etater har gitt uriktige opplysninger. Unntaket er betinget av at ikke totalunderentreprenør selv burde ha oppdaget feilen, jfr NS 8417 punkt 24.2.1, annet ledd.  

Før risikoen overføres til totalunderentreprenøren er det et vilkår at han har fått tid til å kontrollere prosjekteringen.

Det følger av NS 8417 punkt 24.2.2, første ledd at han skal ha en frist på fem uker regnet fra kontraktsinngåelse med mindre annet er avtalt.   

Dersom feil oppdages må dette varsles totalentreprenøren innen den avtalte frist. Varsler han rettidig slipper han å overta risikoen.

Totalentreprenøren må på sin side svare totalunderentreprenøren «uten ugrunnet opphold» etter å ha fått et slikt varsel.  

Vår erfaring er at partene blir ofte enige om konsekvensen av de forhold totalunderentreprenør oppdager, og normalt samkjøres også denne kontrollen med totalentreprenørens kontroll av byggherrens prosjektering.

Med det sagt; kontraktsforholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør må vurderes for seg. Hvis det er avdekket feil som er varslet tidsnok må resultatet enten bli at arbeidet utføres som opprinneig prosjektert, men da vil normalt totalunderentreprenør ha t de nødvendige forbhold slik at han ikke påføres noe mangelsansvar i ettertid. Alternativt endrer man prosjekteringen, og da kan konsekvensen være at endringen gir totalentreprenøren krav på fristforlengelse og/ eller vederlagsjustering.

Dette skriver vi mer om i kapittelet om endringer.

Hoved-/ totalentreprenørens prosjektering og tiltransport

Kortversjonen

1. Oversikt  

Når vi skriver om hoved-/ totalentreprenørens prosjektering skiller de to standardene NS 8415 og NS 8416 seg prinsipielt fra NS 8417.

I NS 8415 og NS 8416 er utgangspunktet at hovedentreprenøren har risikoen for all prosjektering, mens underentreprenør kun skal utføre det som er prosjektert.  

I totalunderentreprisene har totalentreprenøren – i hvert rent prinsipielt - kun angitt funksjonskravene, og så er det opp til totalunderentreprenør å løse funksjonskravene gjennom sin detaljprosjektering.  

Vi velger derfor å behandle bestemmelsene om hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416 for seg, og deretter bestemmelsene om totalentreprenørens prosjektering i NS 8417.  

2. Hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416

Bestemmelsene i NS 8415 og NS 8416 er i det alt vesentlige sammenfallende, og fremgår av matrisen nedenfor.  

At hovedentreprenøren plikter å «levere nødvendige tegninger, beskrivelser og beregninger» er selvsagt, og følger av bestemmelsen om «Prosjektering» i de to standardkontraktene.  

Når det er sagt vil realiteten være at hovedentreprenør normalt mottar dette fra byggherren og/ eller prosjekterende som byggherren har ansvar og risiko for.  

Det er imidlertid ikke byggherren som er underentreprenørenes medkontrahent, og følgelig må man følge kontraktskjeden. Det medfører at hovedentreprenør har risikoen for prosjekteringen overfor sine underentreprenører.  

Det står imidlertid ingen ting om når tegninger, beskrivelser etc skal leveres.  

Erfaringsmessig skaper dette en del konflikter i utførelsesentrepriser fordi underentreprenøren ofte opplever at hovedentreprenøren leverer tegninger etc alt for tett opp mot tidspunktet for når arbeidene skal påbegynnes.  

I NS 8415 punkt 20.3 er det en bestemmelse om omhandler «Plan for hovedentreprenørens medvirkning» som man ikke har i NS 8416.  

Av denne fremgår det at underentreprenøren «kan kreve at hovedentreprenøren utarbeider (…) en plan for levering av de ytelser underentreprenøren er avhengig av, herunder prosjektering av kontraktarbeidet».  

Partene bør, etter vårt syn, bli enige om en tegningsleveranseplan, og utgangspunktet for denne vil normalt være underentreprenørens fremdriftsplan.  

Når man lager en tegningsleveranseplan må man ta høyde for at underentreprenør vil trenge tid til ikke bare mobilisere mannskap og maskiner, men også foreta bestillinger av materialer etc.  

En tegningsleveranseplan må derfor ta høyde for at underentreprenør vil kunne trenge en mobiliseringstid fra tegningene foreligger og frem til arbeidene kan iverksettes på byggeplass.  

Videre følger det av NS 8415 punkt 19.2, annet ledd at hovedentreprenøren har risikoen for «feil, uoverensstemmelser og ufullstendigheter eller utilstrekkelig veiledning i kontraktsdokumenter og tegninger, beskrivelser og beregninger» han har levert.  

Samtidig har underentreprenør plikt til å kontrollere den prosjekteringen han mottar. Dels følger det av den generelle lojalitetsplikten som gjelder i alle kontraktsforhold, men det fremgår også uttrykkelig av NS 8415 punkt 21.1 og NS 8416 punkt 18.2, annet ledd.  

Underentreprenørens plikt til å kontrollere gjelder all form for prosjektering som mottas fra hovedentreprenør, og terskelen for å stille spørsmål dersom noe fremstår som uriktig, uklart, motsetningsfullt etc bør være lav.  

Når det er sagt sitter ikke underentreprenør med samme type fagkompetanse som de prosjekterende, og vurderingstemaet vil være hva en normalt aktsom og forstandig underentreprenør i en utførelsesentreprise burde ha oppdaget dersom problemstillingen kommer på spissen.  

Oppdager underentreprenøren feil etc må han varsle.

Hovedentreprenør plikter å svare underentreprenøren dersom sistnevnte har varslet eller på andre måter tatt opp med hovedentreprenøren at noe ved prosjekteringen fremstår som feilaktig, uklart, selvmotsigende el.l., jfr NS 8415 punkt 21.2 «Hovedentreprenørens  svarplikt».  

Hovedentreprenøren må svare «uten ugrunnet opphold» og gi underentreprenøren beskjed om hvordan han «skal forholde seg».

Dette har selvfølgelig sammenheng med at underentreprenøren ikke skal bli unødig forsinket.

En løsning kan være at feilen blir rettet uten at dette får konsekvenser overhodet.

Et annet alternativ kan være at man må omprosjektere med den konsekvens at arbeidet endres og hovedentreprenør utsteder en endringsordre.

Et tredje alternativ kan være at det omprosjekteres, men uten det utstedes endringsordre. Dersom underentreprenør mener at omprosjekteringen innebærer en endring må han i så fall varsle dette i henhold til reglene om irregulære endringer.  

Et fjerde alternativ er at hovedentreprenør anser prosjekteringen for å være riktig, og meddeler at underentreprenør skal følge den. Dersom underentreprenøren fastholder sitt syn kan et alternativ være å varsle at pålegget er å anse som en irregulær endring.  

3. Totalentreprenørens prosjektering, jfr NS 8417 punkt 24

Totalentreprenøren har risikoen for all prosjektering levert av ham, jfr NS 8417 punkt 24.1.  

Dette vil normalt være de samme funksjonskrav som totalentreprenør har mottatt fra byggherren evt supplert av den prosjektering som totalentreprenør har funnet nødvendig.

Totalunderentreprenøren plikter å undersøke den prosjektering som han mottar fra totalentreprenøren, jfr NS 8417 punkt 25.1.1, annet ledd bokstav a.  

Ofte vil en totalunderentreprenør ha god faglig innsikt i sitt fag, og derved også være faglig kompetent til å foreta slike undersøkelser.

Dersom totalunderentreprenøren oppdager feil, uoverensstemmelser etc skal han varsle totalentreprenøren «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8417 punkt 25.1.2, første ledd.  

Hvis han ikke varsler følger det av NS 8417 punkt 25.1.2, annet ledd at totalentreprenøren kan kreve erstatning for tap «som kunne ha vært unngått ved rettidig varsel».

Totalentreprenørens prosjektering skal for øvrig undersøkes «i god tid før den aktuelle informasjonen (…) skal benyttes».  

Det er derfor ikke nødvendig å gjennomgå all prosjektering umiddelbart etter f eks kontraktsinngåelse.

Etter vårt syn må det være tilstrekkelig at totalunderentreprenør undersøker de relevante deler av funksjonskravene etter hvert som disse skal legges til grunn for egen detaljprosjektering, men likevel slik at undersøkelsen utføres "i god tid" før detaljprosjektering igangsettes.

Dersom det ikke er påkrevet med ytterligere detaljprosjektering må varslingsplikten inntre "i god tid" før de aktuelle arbeider skal utføres.

Totalentreprenøren må på sin side ta stilling til slike varsler om feil i prosjekteringen "uten ugrunnet opphold", jfr NS 8417 punkt 25.3.

Han må da gi beskjed til totalunderentreprenør om hvordan denne skal forholde seg. Blir det nødvendig med omlegging av arbeidet skal dette iverksettes i form av en endringsordre.

Skulle totalentreprenør avvise totalunderentreprenørens varsel og pålegge denne å følge prosjekteringen slik den er, kan et resultat bli at totalentreprenør varsler at pålegget anses å være en irregulær endring.

Reglene om irregulære endringer behandler vi i emnet «Endringer».  

I en dom fra Frostating lagmannsrett av 7.5.2024 ble totalentreprenør frifunnet for byggherrens mangelskrav fordi retten kom til at byggherren hadde stått for detaljprosjekteringen. Det ble ikke funnet sannsynliggjort at partene hadde avtalt risikoovergang, se punkt 4 nedenfor, og totalentreprenør ble heller ikke ansett for å ha misligholdt sin veiledningsplikt. Vårt sammendrag av dommen finner du her. De samme vurderinger som lagmannsretten gjorde i forholdet mellom byggherre og totalentreprenør vil også være relevant i forholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør.

4. Særlig om avtalt risikoovergang i totalunderentrepriser  

I noen kontraktsforhold har partene avtalt at totalentreprenøren skal overta risikoen for den prosjekteringen som byggherren har utført.

På tilsvarende måte inneholder NS 8417 bestemmelser som regulerer den tilsvarende situasjon hvor totalunderentreprenør overtar risikoen for totalentreprenørens prosjektering.

Strengt tatt vil ofte dette medføre at totalunderentreprenøren overtar risikoen for byggherrens opprinnelige prosjektering tillagt evt prosjektering som totalentreprenøren har utført i egen regi.

En fordel ved slik avtalt risikoovergang er at man samler risikoen for både funksjonskrav og detaljprosjektering ett sted.

Den aktuelle bestemmelsen er NS 8417 punkt 24.2.  

Avtalt risikoovergang innebærer at totalunderentreprenøren overtar risikoen for den aktuelle prosjekteringen «som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv», jfr NS 8417 punkt 24.2.1, første ledd.

Fra dette er det gjort et unntak i andre ledd dersom totalentreprenør eller offentlige etater har gitt uriktige opplysninger. Unntaket er betinget av at ikke totalunderentreprenør selv burde ha oppdaget feilen, jfr NS 8417 punkt 24.2.1, annet ledd.  

Før risikoen overføres til totalunderentreprenøren er det et vilkår at han har fått tid til å kontrollere prosjekteringen.

Det følger av NS 8417 punkt 24.2.2, første ledd at han skal ha en frist på fem uker regnet fra kontraktsinngåelse med mindre annet er avtalt.   

Dersom feil oppdages må dette varsles totalentreprenøren innen den avtalte frist. Varsler han rettidig slipper han å overta risikoen.

Totalentreprenøren må på sin side svare totalunderentreprenøren «uten ugrunnet opphold» etter å ha fått et slikt varsel.  

Vår erfaring er at partene blir ofte enige om konsekvensen av de forhold totalunderentreprenør oppdager, og normalt samkjøres også denne kontrollen med totalentreprenørens kontroll av byggherrens prosjektering.

Med det sagt; kontraktsforholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør må vurderes for seg. Hvis det er avdekket feil som er varslet tidsnok må resultatet enten bli at arbeidet utføres som opprinneig prosjektert, men da vil normalt totalunderentreprenør ha t de nødvendige forbhold slik at han ikke påføres noe mangelsansvar i ettertid. Alternativt endrer man prosjekteringen, og da kan konsekvensen være at endringen gir totalentreprenøren krav på fristforlengelse og/ eller vederlagsjustering.

Dette skriver vi mer om i kapittelet om endringer.

Hoved-/ totalentreprenørens prosjektering og tiltransport

Kortversjonen

1. Oversikt  

Når vi skriver om hoved-/ totalentreprenørens prosjektering skiller de to standardene NS 8415 og NS 8416 seg prinsipielt fra NS 8417.

I NS 8415 og NS 8416 er utgangspunktet at hovedentreprenøren har risikoen for all prosjektering, mens underentreprenør kun skal utføre det som er prosjektert.  

I totalunderentreprisene har totalentreprenøren – i hvert rent prinsipielt - kun angitt funksjonskravene, og så er det opp til totalunderentreprenør å løse funksjonskravene gjennom sin detaljprosjektering.  

Vi velger derfor å behandle bestemmelsene om hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416 for seg, og deretter bestemmelsene om totalentreprenørens prosjektering i NS 8417.  

2. Hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416

Bestemmelsene i NS 8415 og NS 8416 er i det alt vesentlige sammenfallende, og fremgår av matrisen nedenfor.  

At hovedentreprenøren plikter å «levere nødvendige tegninger, beskrivelser og beregninger» er selvsagt, og følger av bestemmelsen om «Prosjektering» i de to standardkontraktene.  

Når det er sagt vil realiteten være at hovedentreprenør normalt mottar dette fra byggherren og/ eller prosjekterende som byggherren har ansvar og risiko for.  

Det er imidlertid ikke byggherren som er underentreprenørenes medkontrahent, og følgelig må man følge kontraktskjeden. Det medfører at hovedentreprenør har risikoen for prosjekteringen overfor sine underentreprenører.  

Det står imidlertid ingen ting om når tegninger, beskrivelser etc skal leveres.  

Erfaringsmessig skaper dette en del konflikter i utførelsesentrepriser fordi underentreprenøren ofte opplever at hovedentreprenøren leverer tegninger etc alt for tett opp mot tidspunktet for når arbeidene skal påbegynnes.  

I NS 8415 punkt 20.3 er det en bestemmelse om omhandler «Plan for hovedentreprenørens medvirkning» som man ikke har i NS 8416.  

Av denne fremgår det at underentreprenøren «kan kreve at hovedentreprenøren utarbeider (…) en plan for levering av de ytelser underentreprenøren er avhengig av, herunder prosjektering av kontraktarbeidet».  

Partene bør, etter vårt syn, bli enige om en tegningsleveranseplan, og utgangspunktet for denne vil normalt være underentreprenørens fremdriftsplan.  

Når man lager en tegningsleveranseplan må man ta høyde for at underentreprenør vil trenge tid til ikke bare mobilisere mannskap og maskiner, men også foreta bestillinger av materialer etc.  

En tegningsleveranseplan må derfor ta høyde for at underentreprenør vil kunne trenge en mobiliseringstid fra tegningene foreligger og frem til arbeidene kan iverksettes på byggeplass.  

Videre følger det av NS 8415 punkt 19.2, annet ledd at hovedentreprenøren har risikoen for «feil, uoverensstemmelser og ufullstendigheter eller utilstrekkelig veiledning i kontraktsdokumenter og tegninger, beskrivelser og beregninger» han har levert.  

Samtidig har underentreprenør plikt til å kontrollere den prosjekteringen han mottar. Dels følger det av den generelle lojalitetsplikten som gjelder i alle kontraktsforhold, men det fremgår også uttrykkelig av NS 8415 punkt 21.1 og NS 8416 punkt 18.2, annet ledd.  

Underentreprenørens plikt til å kontrollere gjelder all form for prosjektering som mottas fra hovedentreprenør, og terskelen for å stille spørsmål dersom noe fremstår som uriktig, uklart, motsetningsfullt etc bør være lav.  

Når det er sagt sitter ikke underentreprenør med samme type fagkompetanse som de prosjekterende, og vurderingstemaet vil være hva en normalt aktsom og forstandig underentreprenør i en utførelsesentreprise burde ha oppdaget dersom problemstillingen kommer på spissen.  

Oppdager underentreprenøren feil etc må han varsle.

Hovedentreprenør plikter å svare underentreprenøren dersom sistnevnte har varslet eller på andre måter tatt opp med hovedentreprenøren at noe ved prosjekteringen fremstår som feilaktig, uklart, selvmotsigende el.l., jfr NS 8415 punkt 21.2 «Hovedentreprenørens  svarplikt».  

Hovedentreprenøren må svare «uten ugrunnet opphold» og gi underentreprenøren beskjed om hvordan han «skal forholde seg».

Dette har selvfølgelig sammenheng med at underentreprenøren ikke skal bli unødig forsinket.

En løsning kan være at feilen blir rettet uten at dette får konsekvenser overhodet.

Et annet alternativ kan være at man må omprosjektere med den konsekvens at arbeidet endres og hovedentreprenør utsteder en endringsordre.

Et tredje alternativ kan være at det omprosjekteres, men uten det utstedes endringsordre. Dersom underentreprenør mener at omprosjekteringen innebærer en endring må han i så fall varsle dette i henhold til reglene om irregulære endringer.  

Et fjerde alternativ er at hovedentreprenør anser prosjekteringen for å være riktig, og meddeler at underentreprenør skal følge den. Dersom underentreprenøren fastholder sitt syn kan et alternativ være å varsle at pålegget er å anse som en irregulær endring.  

3. Totalentreprenørens prosjektering, jfr NS 8417 punkt 24

Totalentreprenøren har risikoen for all prosjektering levert av ham, jfr NS 8417 punkt 24.1.  

Dette vil normalt være de samme funksjonskrav som totalentreprenør har mottatt fra byggherren evt supplert av den prosjektering som totalentreprenør har funnet nødvendig.

Totalunderentreprenøren plikter å undersøke den prosjektering som han mottar fra totalentreprenøren, jfr NS 8417 punkt 25.1.1, annet ledd bokstav a.  

Ofte vil en totalunderentreprenør ha god faglig innsikt i sitt fag, og derved også være faglig kompetent til å foreta slike undersøkelser.

Dersom totalunderentreprenøren oppdager feil, uoverensstemmelser etc skal han varsle totalentreprenøren «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8417 punkt 25.1.2, første ledd.  

Hvis han ikke varsler følger det av NS 8417 punkt 25.1.2, annet ledd at totalentreprenøren kan kreve erstatning for tap «som kunne ha vært unngått ved rettidig varsel».

Totalentreprenørens prosjektering skal for øvrig undersøkes «i god tid før den aktuelle informasjonen (…) skal benyttes».  

Det er derfor ikke nødvendig å gjennomgå all prosjektering umiddelbart etter f eks kontraktsinngåelse.

Etter vårt syn må det være tilstrekkelig at totalunderentreprenør undersøker de relevante deler av funksjonskravene etter hvert som disse skal legges til grunn for egen detaljprosjektering, men likevel slik at undersøkelsen utføres "i god tid" før detaljprosjektering igangsettes.

Dersom det ikke er påkrevet med ytterligere detaljprosjektering må varslingsplikten inntre "i god tid" før de aktuelle arbeider skal utføres.

Totalentreprenøren må på sin side ta stilling til slike varsler om feil i prosjekteringen "uten ugrunnet opphold", jfr NS 8417 punkt 25.3.

Han må da gi beskjed til totalunderentreprenør om hvordan denne skal forholde seg. Blir det nødvendig med omlegging av arbeidet skal dette iverksettes i form av en endringsordre.

Skulle totalentreprenør avvise totalunderentreprenørens varsel og pålegge denne å følge prosjekteringen slik den er, kan et resultat bli at totalentreprenør varsler at pålegget anses å være en irregulær endring.

Reglene om irregulære endringer behandler vi i emnet «Endringer».  

I en dom fra Frostating lagmannsrett av 7.5.2024 ble totalentreprenør frifunnet for byggherrens mangelskrav fordi retten kom til at byggherren hadde stått for detaljprosjekteringen. Det ble ikke funnet sannsynliggjort at partene hadde avtalt risikoovergang, se punkt 4 nedenfor, og totalentreprenør ble heller ikke ansett for å ha misligholdt sin veiledningsplikt. Vårt sammendrag av dommen finner du her. De samme vurderinger som lagmannsretten gjorde i forholdet mellom byggherre og totalentreprenør vil også være relevant i forholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør.

4. Særlig om avtalt risikoovergang i totalunderentrepriser  

I noen kontraktsforhold har partene avtalt at totalentreprenøren skal overta risikoen for den prosjekteringen som byggherren har utført.

På tilsvarende måte inneholder NS 8417 bestemmelser som regulerer den tilsvarende situasjon hvor totalunderentreprenør overtar risikoen for totalentreprenørens prosjektering.

Strengt tatt vil ofte dette medføre at totalunderentreprenøren overtar risikoen for byggherrens opprinnelige prosjektering tillagt evt prosjektering som totalentreprenøren har utført i egen regi.

En fordel ved slik avtalt risikoovergang er at man samler risikoen for både funksjonskrav og detaljprosjektering ett sted.

Den aktuelle bestemmelsen er NS 8417 punkt 24.2.  

Avtalt risikoovergang innebærer at totalunderentreprenøren overtar risikoen for den aktuelle prosjekteringen «som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv», jfr NS 8417 punkt 24.2.1, første ledd.

Fra dette er det gjort et unntak i andre ledd dersom totalentreprenør eller offentlige etater har gitt uriktige opplysninger. Unntaket er betinget av at ikke totalunderentreprenør selv burde ha oppdaget feilen, jfr NS 8417 punkt 24.2.1, annet ledd.  

Før risikoen overføres til totalunderentreprenøren er det et vilkår at han har fått tid til å kontrollere prosjekteringen.

Det følger av NS 8417 punkt 24.2.2, første ledd at han skal ha en frist på fem uker regnet fra kontraktsinngåelse med mindre annet er avtalt.   

Dersom feil oppdages må dette varsles totalentreprenøren innen den avtalte frist. Varsler han rettidig slipper han å overta risikoen.

Totalentreprenøren må på sin side svare totalunderentreprenøren «uten ugrunnet opphold» etter å ha fått et slikt varsel.  

Vår erfaring er at partene blir ofte enige om konsekvensen av de forhold totalunderentreprenør oppdager, og normalt samkjøres også denne kontrollen med totalentreprenørens kontroll av byggherrens prosjektering.

Med det sagt; kontraktsforholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør må vurderes for seg. Hvis det er avdekket feil som er varslet tidsnok må resultatet enten bli at arbeidet utføres som opprinneig prosjektert, men da vil normalt totalunderentreprenør ha t de nødvendige forbhold slik at han ikke påføres noe mangelsansvar i ettertid. Alternativt endrer man prosjekteringen, og da kan konsekvensen være at endringen gir totalentreprenøren krav på fristforlengelse og/ eller vederlagsjustering.

Dette skriver vi mer om i kapittelet om endringer.

Hoved-/ totalentreprenørens prosjektering og tiltransport

Kortversjonen

1. Oversikt  

Når vi skriver om hoved-/ totalentreprenørens prosjektering skiller de to standardene NS 8415 og NS 8416 seg prinsipielt fra NS 8417.

I NS 8415 og NS 8416 er utgangspunktet at hovedentreprenøren har risikoen for all prosjektering, mens underentreprenør kun skal utføre det som er prosjektert.  

I totalunderentreprisene har totalentreprenøren – i hvert rent prinsipielt - kun angitt funksjonskravene, og så er det opp til totalunderentreprenør å løse funksjonskravene gjennom sin detaljprosjektering.  

Vi velger derfor å behandle bestemmelsene om hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416 for seg, og deretter bestemmelsene om totalentreprenørens prosjektering i NS 8417.  

2. Hovedentreprenørens prosjektering i NS 8415 og NS 8416

Bestemmelsene i NS 8415 og NS 8416 er i det alt vesentlige sammenfallende, og fremgår av matrisen nedenfor.  

At hovedentreprenøren plikter å «levere nødvendige tegninger, beskrivelser og beregninger» er selvsagt, og følger av bestemmelsen om «Prosjektering» i de to standardkontraktene.  

Når det er sagt vil realiteten være at hovedentreprenør normalt mottar dette fra byggherren og/ eller prosjekterende som byggherren har ansvar og risiko for.  

Det er imidlertid ikke byggherren som er underentreprenørenes medkontrahent, og følgelig må man følge kontraktskjeden. Det medfører at hovedentreprenør har risikoen for prosjekteringen overfor sine underentreprenører.  

Det står imidlertid ingen ting om når tegninger, beskrivelser etc skal leveres.  

Erfaringsmessig skaper dette en del konflikter i utførelsesentrepriser fordi underentreprenøren ofte opplever at hovedentreprenøren leverer tegninger etc alt for tett opp mot tidspunktet for når arbeidene skal påbegynnes.  

I NS 8415 punkt 20.3 er det en bestemmelse om omhandler «Plan for hovedentreprenørens medvirkning» som man ikke har i NS 8416.  

Av denne fremgår det at underentreprenøren «kan kreve at hovedentreprenøren utarbeider (…) en plan for levering av de ytelser underentreprenøren er avhengig av, herunder prosjektering av kontraktarbeidet».  

Partene bør, etter vårt syn, bli enige om en tegningsleveranseplan, og utgangspunktet for denne vil normalt være underentreprenørens fremdriftsplan.  

Når man lager en tegningsleveranseplan må man ta høyde for at underentreprenør vil trenge tid til ikke bare mobilisere mannskap og maskiner, men også foreta bestillinger av materialer etc.  

En tegningsleveranseplan må derfor ta høyde for at underentreprenør vil kunne trenge en mobiliseringstid fra tegningene foreligger og frem til arbeidene kan iverksettes på byggeplass.  

Videre følger det av NS 8415 punkt 19.2, annet ledd at hovedentreprenøren har risikoen for «feil, uoverensstemmelser og ufullstendigheter eller utilstrekkelig veiledning i kontraktsdokumenter og tegninger, beskrivelser og beregninger» han har levert.  

Samtidig har underentreprenør plikt til å kontrollere den prosjekteringen han mottar. Dels følger det av den generelle lojalitetsplikten som gjelder i alle kontraktsforhold, men det fremgår også uttrykkelig av NS 8415 punkt 21.1 og NS 8416 punkt 18.2, annet ledd.  

Underentreprenørens plikt til å kontrollere gjelder all form for prosjektering som mottas fra hovedentreprenør, og terskelen for å stille spørsmål dersom noe fremstår som uriktig, uklart, motsetningsfullt etc bør være lav.  

Når det er sagt sitter ikke underentreprenør med samme type fagkompetanse som de prosjekterende, og vurderingstemaet vil være hva en normalt aktsom og forstandig underentreprenør i en utførelsesentreprise burde ha oppdaget dersom problemstillingen kommer på spissen.  

Oppdager underentreprenøren feil etc må han varsle.

Hovedentreprenør plikter å svare underentreprenøren dersom sistnevnte har varslet eller på andre måter tatt opp med hovedentreprenøren at noe ved prosjekteringen fremstår som feilaktig, uklart, selvmotsigende el.l., jfr NS 8415 punkt 21.2 «Hovedentreprenørens  svarplikt».  

Hovedentreprenøren må svare «uten ugrunnet opphold» og gi underentreprenøren beskjed om hvordan han «skal forholde seg».

Dette har selvfølgelig sammenheng med at underentreprenøren ikke skal bli unødig forsinket.

En løsning kan være at feilen blir rettet uten at dette får konsekvenser overhodet.

Et annet alternativ kan være at man må omprosjektere med den konsekvens at arbeidet endres og hovedentreprenør utsteder en endringsordre.

Et tredje alternativ kan være at det omprosjekteres, men uten det utstedes endringsordre. Dersom underentreprenør mener at omprosjekteringen innebærer en endring må han i så fall varsle dette i henhold til reglene om irregulære endringer.  

Et fjerde alternativ er at hovedentreprenør anser prosjekteringen for å være riktig, og meddeler at underentreprenør skal følge den. Dersom underentreprenøren fastholder sitt syn kan et alternativ være å varsle at pålegget er å anse som en irregulær endring.  

3. Totalentreprenørens prosjektering, jfr NS 8417 punkt 24

Totalentreprenøren har risikoen for all prosjektering levert av ham, jfr NS 8417 punkt 24.1.  

Dette vil normalt være de samme funksjonskrav som totalentreprenør har mottatt fra byggherren evt supplert av den prosjektering som totalentreprenør har funnet nødvendig.

Totalunderentreprenøren plikter å undersøke den prosjektering som han mottar fra totalentreprenøren, jfr NS 8417 punkt 25.1.1, annet ledd bokstav a.  

Ofte vil en totalunderentreprenør ha god faglig innsikt i sitt fag, og derved også være faglig kompetent til å foreta slike undersøkelser.

Dersom totalunderentreprenøren oppdager feil, uoverensstemmelser etc skal han varsle totalentreprenøren «uten ugrunnet opphold», jfr NS 8417 punkt 25.1.2, første ledd.  

Hvis han ikke varsler følger det av NS 8417 punkt 25.1.2, annet ledd at totalentreprenøren kan kreve erstatning for tap «som kunne ha vært unngått ved rettidig varsel».

Totalentreprenørens prosjektering skal for øvrig undersøkes «i god tid før den aktuelle informasjonen (…) skal benyttes».  

Det er derfor ikke nødvendig å gjennomgå all prosjektering umiddelbart etter f eks kontraktsinngåelse.

Etter vårt syn må det være tilstrekkelig at totalunderentreprenør undersøker de relevante deler av funksjonskravene etter hvert som disse skal legges til grunn for egen detaljprosjektering, men likevel slik at undersøkelsen utføres "i god tid" før detaljprosjektering igangsettes.

Dersom det ikke er påkrevet med ytterligere detaljprosjektering må varslingsplikten inntre "i god tid" før de aktuelle arbeider skal utføres.

Totalentreprenøren må på sin side ta stilling til slike varsler om feil i prosjekteringen "uten ugrunnet opphold", jfr NS 8417 punkt 25.3.

Han må da gi beskjed til totalunderentreprenør om hvordan denne skal forholde seg. Blir det nødvendig med omlegging av arbeidet skal dette iverksettes i form av en endringsordre.

Skulle totalentreprenør avvise totalunderentreprenørens varsel og pålegge denne å følge prosjekteringen slik den er, kan et resultat bli at totalentreprenør varsler at pålegget anses å være en irregulær endring.

Reglene om irregulære endringer behandler vi i emnet «Endringer».  

I en dom fra Frostating lagmannsrett av 7.5.2024 ble totalentreprenør frifunnet for byggherrens mangelskrav fordi retten kom til at byggherren hadde stått for detaljprosjekteringen. Det ble ikke funnet sannsynliggjort at partene hadde avtalt risikoovergang, se punkt 4 nedenfor, og totalentreprenør ble heller ikke ansett for å ha misligholdt sin veiledningsplikt. Vårt sammendrag av dommen finner du her. De samme vurderinger som lagmannsretten gjorde i forholdet mellom byggherre og totalentreprenør vil også være relevant i forholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør.

4. Særlig om avtalt risikoovergang i totalunderentrepriser  

I noen kontraktsforhold har partene avtalt at totalentreprenøren skal overta risikoen for den prosjekteringen som byggherren har utført.

På tilsvarende måte inneholder NS 8417 bestemmelser som regulerer den tilsvarende situasjon hvor totalunderentreprenør overtar risikoen for totalentreprenørens prosjektering.

Strengt tatt vil ofte dette medføre at totalunderentreprenøren overtar risikoen for byggherrens opprinnelige prosjektering tillagt evt prosjektering som totalentreprenøren har utført i egen regi.

En fordel ved slik avtalt risikoovergang er at man samler risikoen for både funksjonskrav og detaljprosjektering ett sted.

Den aktuelle bestemmelsen er NS 8417 punkt 24.2.  

Avtalt risikoovergang innebærer at totalunderentreprenøren overtar risikoen for den aktuelle prosjekteringen «som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv», jfr NS 8417 punkt 24.2.1, første ledd.

Fra dette er det gjort et unntak i andre ledd dersom totalentreprenør eller offentlige etater har gitt uriktige opplysninger. Unntaket er betinget av at ikke totalunderentreprenør selv burde ha oppdaget feilen, jfr NS 8417 punkt 24.2.1, annet ledd.  

Før risikoen overføres til totalunderentreprenøren er det et vilkår at han har fått tid til å kontrollere prosjekteringen.

Det følger av NS 8417 punkt 24.2.2, første ledd at han skal ha en frist på fem uker regnet fra kontraktsinngåelse med mindre annet er avtalt.   

Dersom feil oppdages må dette varsles totalentreprenøren innen den avtalte frist. Varsler han rettidig slipper han å overta risikoen.

Totalentreprenøren må på sin side svare totalunderentreprenøren «uten ugrunnet opphold» etter å ha fått et slikt varsel.  

Vår erfaring er at partene blir ofte enige om konsekvensen av de forhold totalunderentreprenør oppdager, og normalt samkjøres også denne kontrollen med totalentreprenørens kontroll av byggherrens prosjektering.

Med det sagt; kontraktsforholdet mellom totalentreprenør og totalunderentreprenør må vurderes for seg. Hvis det er avdekket feil som er varslet tidsnok må resultatet enten bli at arbeidet utføres som opprinneig prosjektert, men da vil normalt totalunderentreprenør ha t de nødvendige forbhold slik at han ikke påføres noe mangelsansvar i ettertid. Alternativt endrer man prosjekteringen, og da kan konsekvensen være at endringen gir totalentreprenøren krav på fristforlengelse og/ eller vederlagsjustering.

Dette skriver vi mer om i kapittelet om endringer.

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 875– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,–
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 875,– / mnd
Trekkes hver måned
Legg til
  • Tilgang til 79 artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 300,– / mnd
Trekkes årlig
Legg til
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer