1. Innledning
Hoved-/ totalentreprenør har et grunnleggende behov for å føre tilsyn og kontroll med underentreprenørens arbeider.
Denne kontrollen handler ikke om mistillit til entreprenøren. Kontroll gjennomføres i stort sett alle byggeprosjekter og samtlige standardkontrakter har bestemmelser om slik kontroll.
Oftest gjennomføres kontrollen av innleide byggeledere.
Det er utgitt en egen standardkontrakt for byggelederoppdrag, nemlig NS 8403 «Alminnelige kontraktsbestemmelser for byggelederoppdrag» fra 2005.
Av NS 8403 punkt 3.2.1 fremgår det at byggelederen skal ivareta byggherrens interesser ved bl a føre kontroll på byggeplassen.
2. Oversikt over reglene
3. Total- eller hovedentreprenørens rett til å føre kontroll – formål
Vi finner bestemmelsene om hoved-/ totalentreprenørs kontroll i NS 8415 punkt 14.1, NS 8416 punkt 14 og NS 8417 punkt 20.2.
I NS 8415 punkt 14.1, første ledd uttrykkes dette ved at hovedentreprenøren «har rett til å føre kontroll med materialer, utførelse og kontraktarbeidet for øvrig», mens det i NS 8417 punkt 20.2 slås fast at totalentreprenør har «rett til å føre kontroll med» totalunderentreprenørens «oppfyllelse av kontraktsforpliktelsene».
Slik kontroll gjennomføres av mange grunner, og den har flere formål.
Den åpenbare grunnen er at kontroll utføres på byggeplass for å kontrollere at arbeidene utføres på en kvalitativ god måte og i samsvar med de avtalte krav.
Svært mange arbeider lar seg ikke kontrollere fysisk når de ferdigstilt.
Et eksempel er korrekt armering av betongkonstruksjoner som skal plasstøpes. Når konstruksjonen er støpt er det ikke lenger mulig å gjøre noe dersom armeringen er utført på en mangelfull måte.
Et annet eksempel er isolering i vegger, gulv og tak som skal kles inn. Når alle vegger og innertak er lukket vil en utbedring av isolasjonen kunne bli svært omfattende, og særlig hvis man først må lete etter manglene.
Et tredje eksempel er arbeidet med å sikre tett dampsperre ved bruk av riktige materialer og omhyggelig klamring av dampsperren. Når konstruksjonen først er lukket vil det være svært krevende å finne lekkasjepunkter og deretter åpne konstruksjonen for utbedring.
Et annet formål med aktiv og tilstedeværende kontroll på byggeplass er å påse at underentreprenøren ivaretar byggherrens offentligrettslige plikter til forsvarlig SHA etter byggherreforskriften.
Et tredje formål er å påse at faktisk fremdrift samsvarer med omforent fremdriftsplan. Sistnevnte plan danner bl.a. grunnlaget for den avtalte faktureringsplan som igjen tgjør grunnlaget for de avdragsfakturaer som underentreprenør sender til total- eller hovedentreprenør.
4. Kort om total- eller hovedentreprenørens plikt om å varsle hvis feil etc oppdages
I artikkelen om entreprenørens prosjektering har vi bl.a. vært inne på at total- eller hovedentreprenøren har plikt til å varsle underentreprenøren hvis han oppdager feil etc.
Videre har vi fremholdt at manglende varsling kan ha som konsekvens at underentreprenørens mangelsansvar lempes helt eller delvis, jfr NS 8415 punkt 13.2 og NS 8417 punkt 20.3, siste ledd.
Total- eller hovedentreprenør har en tilsvarende varslingsplikt dersom han oppdager feil i utførelsen, se punkt 6 nedenfor.
5. Total- eller hovedentreprenørens kontroll eller godkjennelse fritar ikke underentreprenør for mangelsansvar
Ikke sjeldent oppstår det uenighet mellom partene om hva konsekvensen av total- eller hovedentreprenørens kontroll skal være for sluttresultatet.
På registreringsforretningen avdekkes f eks feil og mangler som total- eller hovedentreprenør reklamerer over, og så avviser underentreprenøren reklamasjonene med den begrunnelse at total- eller hovedentreprenør har ført kontroll.
Hovedregel og utgangspunkt er at underentreprenørens ansvar for feil og mangler ikke endres av at det føres kontroll med hans arbeider.
Dette fremkommer klart av NS 8417 punkt 20.3, første ledd hvor det står at byggherrens kontroll og godkjennelse ikke fritar totalunderentreprenøren "fra å levere kontraktsgjenstanden i samsvar med kontraktens krav».
Tilsvarende regel følger av NS 8415 punkt 14.1, annet ledd hvor det uttrykkelig slås fast at underentreprenøren ikke kan påberope at arbeidene har skjedd "under hovedentreprenørens eller byggherrens kontroll» dersom det senere viser seg at kontraktarbeidet er mangelfullt.
Samme regel følger av NS 8416 punkt 14, første ledd.
NS 8417 punkt 20.3 første ledd omfatter ikke bare den passive kontroll, men også den aktive godkjennelse.
Dette er ganske heftig, men har likevel mye for seg.
Det forekommer ikke sjelden at en totalunderentreprenør fremsetter anførsler om at totalentreprenør har vært med i prosjekteringsmøter og der godkjent løsninger man har kommet frem til i prosjekteringsgruppen.
Utfordringen for totalentreprenør er likevel at denne har normalt liten innsikt i mye av det som prosjekteres av fagpersoner innenfor prosjekteringsgruppen.
Totalentreprenør er langt på vei overlatt til å stole på det totalunderentreprenøren med sine rådgivere kommer frem til.
Det er en grunn til at totalunderentreprenøren har en veiledningsplikt overfor totalentreprenør. Hertil nevnes den valgfrihet som totalunderentreprenøren har mht sin oppfyllelse av funsjonskravene.
Når det gjelder valg av tekniske løsninger vil det også ofte være slik at flere tekniske systemer skal fungere sammen, og det er grensesnitt som må ivaretas.
Alt dette er momenter som nevnes for å illustrere at situasjonen kan være sammensatt. I hvilken grad en totalentreprenør har godkjent noe som helst kan derfor diskuteres.
Hertil kommer at i mange tilfeller er det først når man tester at feil og mangler avdekkes.
NS 8417 punkt 20.3 første ledd skjærer gjennom alt dette og fastslår at en evt godkjennelse ikke fritar totalunderentreprenør fra å levere kontraktsmessig.
Følgelig er det svært viktig at totalunderentreprenør ikke misforstår sitt ansvar og sin risiko ved å tillegge en godkjennelse fra totalentreprenør for stor betydning.
Når man senere evt avdekker at sluttresultatet ble kontraktsstridig er det totalunderentreprenøren som påføres den største skaden ved at manglene må utbedres.
6. Nærmere om hoved-/ totalentreprenørens plikt til å varsle om feil
Total- eller hovedentreprenør er forpliktet til å varsle dersom man oppdager feil ved underentreprenørens arbeider, og man må varsle umiddelbart.
I NS 8415 punkt 14.1, første ledd står det at hovedentreprenøren må «straks melde fra til underentreprenør» dersom han blir oppmerksom på feil.
Samme krav til reaksjon følger av NS 8416 punkt 14, mens regelen i NS 8417 punkt 20.3, annet ledd er at totalentreprenør må varsle totalunderentreprenør «uten ugrunnet opphold».
Forskjellen mellom «straks» og «uten ugrunnet opphold» er nok ikke tilfeldig.
I totalentrepriser kan det være noe mer tidkrevende å avklare hva som er riktig løsning siden man forholder seg til funksjonskrav hvor det kan være flere løsningsalternativer.
Følgelig kan det medgå noe mer tid å få avklaret om det observerte rent faktisk er en feil.
I utførelsesentrepriser foreligger det normalt en detaljprosjektering som hovedentreprenøren har risikoen for, og derved har han bedre forutsetninger for å oppdage evt avvik raskt.
Med det sagt; «uten ugrunnet opphold» åpner ikke for at det kan gå lang tid før man reagerer. I praksis er det tale om noen dager, og ikke uker eller måneder.
Det neste spørsmålet er hvilke konsekvenser det skal ha dersom total- eller hovedentreprenør unnlater å varsle og derved misligholder sin varslingsplikt.
NS 8415 og NS 8416 er taus mens NS 8417 punkt 20.3, annet ledd har en klar bestemmelse om konsekvensen av slikt mislighold.
Det følger av NS 8417 punkt 20.3 annet ledd at totalentreprenøren blir «ansvarlig for de virkninger som ville ha vært unngått ved rettidig varsel» dersom han ikke varsler totalunderentreprenøren «uten ugrunnet opphold» etter å ha observert at «prosjekteringen eller utførelsen ikke er i samsvar med kontrakten».
Kostnadene ved å rette opp feil kan bli til dels betydelige hvis dette må gjøres etter at arbeidene er ferdigstilt. Det er som regel alltid mindre krevende å rette feil underveis og før ferdigstillelse.
7. Kontraktsstridig utførelse og skader på kontraktsgjenstanden i byggetiden
NS 8417 punkt 20.5, første og andre ledd kommer til anvendelse der hvor totalunderentreprenøren selv oppdager at noe er feil eller at kontraktsarbeidet er påført en skade.
I så fall skal totalunderentreprenøren varsle totalentreprenøren om forholdet, samt iverksette avbøtende tiltak. Totalunderentreprenøren er selv ansvarlig for de kostnader dette medfører.
I NS 8417 punkt 20.5, annet ledd er det inntatt en reservasjon for det tilfellet kostnadene med å utbedre blir «uforholdsmessig store i forhold til det som oppnås».
I så fall er ikke totalunderentreprenøren forpliktet til å utbedre.
Isteden kan totalentreprenøren kreve prisavslag etter reglene i NS 8407 punkt 42.4.
For en totalentreprenør vil det normalt ikke være tilfredsstillende med et prisavslag. Av den grunn bør en totalentreprenør være på vakt og kontrollere fortløpende og varsle evt feil på et tidligst mulig tidspunkt.
Erfaringsmessig koster det mindre å utbedre hvis en feil oppdages tidlig, enn når alt er ferdig.
Har man observert feil i armeringen før støp av bærende konstruksjoner må man varsle før støp iverksettes. Kostnadene med å rette er da minimale, mens kostnadene ville ha vært uforholdsmessig store dersom retting skulle skje etter gjennomført støp.
Den tilsvarende bestemmelsen i NS 8415 finner vi i punkt 11.2.
Videre vises det til bestemmelsene om «Risiko for skade» på kontraktsgjenstanden i byggetiden i hhv NS 8417 punkt 19.1, NS 8415 punkt 17 og NS 8416 punkt 10.
I første ledd av disse bestemmelsene slås det fast at det er underentreprenøren som har risikoen for sine arbeider frem til overtakelse.
Det betyr ikke at enhver skade som rammer kontraktsgjenstanden er underentreprenørens ansvar. Klarer man å sannsynliggjøre at skadevolder er en annen enn underentreprenør vil naturligvis skadevolder bli holdt ansvarlig.
8. Reklamasjonsbefaringer før overtakelse
Det følger av NS 8415 punkt 14.4 at underentreprenøren kan «skriftlig innkalle til befaring» av kontraktarbeid som «ikke senere kan bedømmes uten ekstraordinære foranstaltninger eller kostnader».
Dette vil typisk gjelde arbeider som senere skal kles inn, støpes igjen osv.
Vi er litt usikre på hvor ofte denne bestemmelsen benyttes, men vil uansett oppfordre underentreprenører til å anvende denne.
Hovedentreprenør er forpliktet til å møte på en slik befaring og det følger av punkt 14.4, annet ledd at hovedentreprenøren «kan ikke senere påberope seg mangler som han har oppdaget, eller som han burde ha oppdaget ved en vanlig aktsom befaring».
For underentreprenøren er fordelen ved en slik befaring med andre ord todelt.
For det første vil det være langt rimeligere å utbedre før man kler inn, støper osv, og for det andre begrenses hovedentreprenørens rett til å reklamere etter at arbeidene er ferdigstilt.
Man må huske på å skrive protokoll fra en slik befaring og protokollen bør underskrives av begge parter.
I tillegg bør man påse at befaringen gjennomføres av partenes representanter eller noen med særskilt fullmakt til å forplikte parten.
Vi kan ikke se at NS 8416 og NS 8417 inneholder samme type bestemmelse.
9. Hva kan total- eller hovedentreprenør gjøre dersom underentreprenøren bestrider at noe er feil ved hans arbeider?
Partene i et byggeprosjekt vil ofte ha ulik oppfatning om arbeidet er mangelfullt, eller ikke.
Hvis underentreprenøren bestrider at noe er feil må total- eller hovedentreprenør foreta et valg.
Han kan la forholdet forbli som det er frem til overtakelsen, og så påberope forholdet som en mangel. Total- eller hovedentreprenør har jo varslet at han anså forholdet for å være en feil, og kan slik sett ikke "straffes" for å gjenta sin reklamasjon.
Hvis han venter til overtakelsen med å foreta seg noe risikerer han derimot at mangelen er uforholdsmessig kostbar å utbedre.
På den andre siden kan underentreprenøren risikere at total- eller hovedentreprenør nekter å overta dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Ingen av disse løsningene er nødvendigvis å foretrekke - for noen av partene.
Et annet alternativ er at total- eller hovedentreprenør pålegger underentreprenøren å utbedre mens arbeidene pågår.
Hvis underentreprenøren er uenig i pålegget om utbedring, vil denne kunne svare med å varsle at man anser instruksen for å være et pålegg om en såkalt irregulær endring. Da vil underentreprenøren også komme til varsle krav om fristforlengelse hvis det er grunnlag for dette, og i alle fall kreve vederlagsjustering.
Total- eller hovedentreprenør vil normalt bestride at det foreligger en endring, men fastholde at forholdet må utbedres.
Underentreprenøren har plikt til å utføre det aktuelle arbeidet selv om endringsordrekravet er bestridt. Man sier underentreprenøren har en hoppeplikt.
For øvrig viser vi til artikkelen «Endringsordrer og irregulære endringer», les her.
