1. Innledning
Vi minner om den prinsipielle forskjellen mellom utførelses- og totalentrepriser.
Hovedregel og utgangspunkt i totalentreprisene er at totalunderunderentreprenør skal detaljprosjektere, mens det er hovedentreprenør som har risikoen for detaljprosjekteringen i utførelsesentrepriser.
2. Detaljprosjektering kontra planlegging av egen utførelse
Før vi starter vår gjennomgang av reglene om detaljprosjektering er det viktig å få frem et sentralt poeng.
Det er forskjell mellom den detaljprosjektering som må gjøres for å sikre at funksjonskrav oppfylles, og den alminnelige planlegging av egne arbeider som underentreprenør må gjøre uavhengig av entrepriseform. Som eksempel nevnes bruken av byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk for å være sikker på at f eks stenderverk bygges med riktig innbyrdes avstand, for å sikre at fliser legges fagmessig eller bruk av produsentens leggeanvisning for slukmansjetter i våtrom.
Slik planlegging av egne arbeider gjelder for enhver entreprenør, og uten hensyn til om kontrakten er basert på NS 8417, NS 8415 eller NS 8416.
3. Totalunderunderentreprenørens detaljprosjektering
I totalunderentrepriser er det bestemmelsene i NS 8417 punkt 16 «Prosjektering, rådgivning mv.» som kommer til anvendelse.
I punkt 16.1 «Prosjektering» slås det fast at totalunderentreprenøren skal, med mindre annet er avtalt, «sørge for all nødvendig prosjektering for å kunne levere» sitt arbeid i samsvar med den avtalen som er inngått med totalentreprenøren.
Punkt 16.1 viser til reglene i punkt 14 som omhandler kontraktsgjenstanden, og som vi har behandlet i en egen artikkel, les her.
Fra denne gjentar vi at detaljprosjekteringen skal føre til et resultat som er i samsvar med avtalen, det skal passe til byggherrens formål, jfr NS 8417 punkt 14.3, være i samsvar med lov, forskrift, offentlige vedtak, samt i samsvar allment aksepterte normer.
Som eksempel på det siste vises f eks til byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk, håndbøker utgitt av SINTEF osv.
Merk at totalentreprenør har plikt til å varsle totalunderentreprenøren «uten ugrunnet opphold» dersom han «blir oppmerksom på at prosjekteringen (…) ikke er i samsvar med kontrakten», jfr NS 8417 punkt 20.3, annet ledd.
Ofte vil ikke totalentreprenøren ha detaljkunnskap om alle fag og hvilke løsninger som kan benyttes for å frembringe kontraktsgjenstanden i henhold til avtale.
Totalentreprenøren er derfor avhengig av faglige innspill fra flere hold. For det første fra innleide rådgivere som prosjekterer, men også fra totalunderentreprenørene som ofte sitter med en betydelig grad av teknisk innsikt om eget fag.
Følgelig har totalunderentreprenøren en veiledningsplikt overfor totalentreprenør, men denne plikten er begrenset i den grad «forholdene tilsier» dette, jfr NS 8417 punkt 16.2.
Hva forholdene måtte tilsi vil imidlertid være avhengig av en rekke faktorer.
Totalentreprenør er profesjonell, har normalt lang erfaring og et stort apparat til å håndtere slike prosjekter kontrakten gjelder. Av den grunn vil nok ikke veiledningsplikten være særlig omfattende.
Et spørsmål om veiledningspliktens omfang vil antagelig være noe som stilles i ettertid, og antagelig fordi partene er i en konflikt.
Hvis spørsmålet skal behandles av en domstol vil denne måtte foreta en helhetsvurdering hvor mange momenter vil være av relevans.
4. Totalunderentreprenørens ansvar for å innhente offentlige tillatelser
I NS 8417 punkt 16.3 «Offentlige tillatelser» er det en egen bestemmelse om innhenting av offentlige tillatelser.
Normalt vil det være totalentreprenøren som søker, og innhenter, alle offentlige tillatelser som er nødvendig for å utføre og deretter ta i bruk kontraktsgjenstanden.
Totalunderentreprenørens bidrag vil i det alt vesentlige være å oversende den dokumentasjonen som er nødvendig for at totalunderentreprenør skal få ansvarsrett.
Selve søknadsprosessen forestås av ansvarlig søker som enten er totalentreprenøren selv, eller en medkontrahent av denne.
Når totalunderentreprenør har ferdigstilt sine arbeider i tilstrekkelig grad til at det kan søkes om hhv midlertidig brukstillatelse og ferdigattest for totalunderentreprenørens arbeider, må han bidra med den dokumentasjonen som er påkrevet for at totalentreprenør kan inngi søknad om dette.
5. Underentreprenørens detaljprosjektering når dette er avtalt
Det følger av NS 8415 punkt 13.1 at underentreprenør skal kun detaljprosjektere når dette er særskilt avtalt.
Hvordan denne plikten kommer til uttrykk kan variere.
Det kan fremgå uttrykkelig av partenes kontrakt, men kan også fremkomme på andre måter. Hvis beskrivelsen kun angir bestemte funksjonskrav som forutsetter detaljprosjektering vil det bero på en tolkning om underentreprenør er forpliktet til å detaljprosjektere, eller ikke.
NS 8416 har ikke en tilsvarende bestemmelse.
Det eneste stedet hvor vi finner noe om underentreprenørens prosjektering i NS 8416 er punkt 15. Denne bestemmelsen pålegger hovedentreprenøren en «varslingsplikt ved underentreprenørens prosjektering» dersom «han blir oppmerksom på» at underentreprenørens «prosjektering er uegnet, uforsvarlig, ufullstendig eller inneholder uoverensstemmelser eller feil som kan føre til at arbeidet ikke blir i samsvar med det som er avtalt».
For ordens skyld nevnes at hovedentreprenøren har en tilsvarende varslingsplikt når kontrakten er regulert av NS 8415, jfr punkt 13.2.
6. Konsekvenser av feilprosjektering
I totalunderentreprisekontrakter skiller man normalt ikke mellom feil i prosjekteringen og feil i utførelse siden utgangspunktet er at totalunderentreprenør er ansvarlig (evt har risikoen) for begge aktiviteter
Totalunderentreprenøren hefter objektivt for mangler og uten hensyn til hva som er årsak til feil resultat.
I kontrakter basert på NS 8415 er utgangspunktet det motsatte siden hovedentreprenør har risikoen for (byggherrens) prosjektering overfor underentreprenør.
Følgelig er det først når arbeidene er utført i strid med prosjekteringen det foreligger en mangel ved underentreprenørens arbeider.
Siden underentreprenøren kan bli pålagt detaljprosjektering presiseres det i NS 8415 punkt 13.1, tredje ledd at feil ved kontraktsgjenstanden som kan tilbakeføres til underentreprenørens prosjektering skal anses som en mangel, og behandles deretter.
Blir feilen oppdaget mens man er på prosjekteringsstadiet har underentreprenøren «ansvar for alle tilleggskostnader som følge av feil og uoverensstemmelser i sin prosjektering».
Vi kan ikke se at NS 8416 inneholder en tilsvarende presisering, men løsningen blir antagelig den samme dersom underentreprenør detaljprosjekterer.
7. Hva er konsekvensen av at byggherren eller hovedentreprenør oppdager en feil, men unnlater å varsle?
I NS 8415 punkt 13.2, tredje ledd slås det fast at dersom hovedentreprenøren «blir oppmerksom på at (…) prosjekteringen er uegnet, ufullstendig, inneholder uoverensstemmelser eller feil som kan føre til at arbeidet» blir mangelfullt, eller at prosjekteringen som sådan er uforsvarlig, kan underentreprenørens ansvar «reduseres eller» bortfalle helt såfremt hovedentreprenøren unnlater å varsle.
NS 8416 mangler en slik bestemmelse, men vi mener man kan langt på vei innfortolke den bestemmelsen som fremgår av NS 8415 dersom det lar seg påvise at hovedentreprenøren var oppmerksom på slike feil uten å varsle.
Av NS 8417 punkt 20.3, annet ledd fremgår det at dersom totalentreprenør blir «oppmerksom på at prosjekteringen (…) ikke er i samsvar med kontrakten, skal han uten ugrunnet opphold varsle» totalunderentreprenør.
Dersom totalentreprenøren ikke varsler «blir han ansvarlig for de virkninger som ville ha vært unngått ved rettidig varsel».
