1. Overordnet
Som nevnt er det forskjeller mellom NS 8411 og NS 8412 siden sistnevnte også omfatter en fase med forutgående tilvirkning, og montering når det er avtalt.
Tilvirkningsprosessen og den etterfølgende monteringen gjør det nødvendig med egne bestemmelser, noe som også gjelder tidspunktet for levering. I NS 8412 brukes for øvrig begrepet «oppfyllelse», mens NS 8411 bruker begrepet «levering».
I denne artikkelen har vi fokus på de bestemmelsene i NS 8411 og NS 8412 som er sammenfallende.
2. Regelspeil
NS 8412 inneholder også en bestemmelse om fristforlengelse i punkt 11.4 som behandles i den særskilte temasamlingen for NS 8412, og selve artikkelen finner du her.
3. Om rettidig levering eller oppfyllelse
I det følgende bruker vi «levering» som en fellesbetegnelse.
Begge standarder har som utgangspunkt at byggevaren eller produktet skal leveres til «avtalt tid», se NS 8411 punkt 13.1 og NS 8412 punkt 11.3.1.
Dersom partene ikke har avtalt levering til et bestemt tidspunkt skal selger sørge for at de bestilte byggevarene eller produktene blir levert innen «rimelig tid».
Siden NS 8412 forutsetter en forutgående tilvirkningsprosess hvor også kjøper må involveres er formuleringene i NS 8412 punkt 11.3.1 noe annerledes enn i NS 8411 punkt 13.1, men poenget er i prinsipp det samme.
For byggevarer følger det av NS 8411 punkt 13.1, annet ledd at levering skje «innen rimelig tid etter avtaleinngåelsen», mens i NS 8412 punkt 11.3.1, annet ledd står det at selger skal gjennomføre tilvirkningen med «rimelig framdrift og uten unødvendige avbrudd». Det samme gjelder dersom det er også er avtalt montering.
Hva som er «rimelig» vil i begge tilfeller avhenge av en samlet vurdering av flere forhold, og hva som er «rimelig» i en leveranse kan tenkes å være urimelig i en annen. I en slik helhetsvurdering er det sikkert en rekke faktorer som kan spille inn.
Siden kjøp av byggevarer gjelder noe som pr definisjon er ferdig fremstilt på avtaletidspunktet vil det stilles strengere krav til selger når man vurderer hva som er «rimelig tid», enn der hvor selger skal tilvirke og evt montere.
I den helhetsvurderingen som må gjøres når partene ikke har avtalt et bestemt leveringstidspunkt vil bl.a. type byggevarer eller hva slags type tilvirkning er det tale om, være av sentral betydning.
Hvis kjøper har bestilt marmorfliser som kun produseres i et marmorbrudd i Italia, og har fått opplyst dette senest ved avtaleinngåelsen, vil ikke kjøper kunne forvente at flisene fremskaffes i løpet av noen dager og kanskje ikke i løpet av noen uker. Derimot kan kjøper forvente at selger iverksetter bestilling så fort som mulig, og at selger følger opp sin bestilling overfor produsent.
Dreier det om tilvirkning av et produkt hvor tilvirkningen ikke er mer spesiell enn at det nærmest er tale om «samlebånd»-produksjon, men etter kjøpers egne mål vil dette kunne tilsi at rimelighetsvurderingen blir strengere overfor selger enn der hvor det er tale om komplekse beregninger, omfattende detaljprosjektering, lang leveringstid må innsatsfaktorer osv.
Det vil også være relevant å trekke inn selgers eventuelle kunnskap om kjøpers situasjon. Hvis kjøper har meddelt selger at han trenger byggevarene eller produktet så «fort som mulig», vil selvsagt rimelighetsvurderingen bli en annen enn der hvor kjøper har meddelt at han ikke trenger byggevarene eller produktet før «om noen måneder».
Rimelighetsvurderingen bærer slik sett mer preg av at selger forventes å opptre lojalt og vise omsorg for kjøpers situasjon og dennes behov, enn at selger har en resultatforpliktelse.
Merk bestemmelsenes siste setning hvor det fremgår at selger skal orientere kjøper om når levering kan finnes sted, og at denne orienteringen skal gis så «snart som mulig».
I bestemmelsens siste ledd står det at selger kan velge når levering skal finne sted hvis avtalen angir levering innen et nærmere definert tidsrom. Det er med andre ord ikke kjøper som kan kreve eksakte tidspunkter innen tidsrommet med mindre annet er særskilt avtalt.
4. Varsel om forsinket levering
Begge standarder har en egen bestemmelse om varsling dersom selger blir forsinket, se NS 8411 punkt 13.2 og NS 8411 punkt 11.3.2.
I bestemmelsene knyttes forsinkelsen til det som er «avtalt tid».
En naturlig forståelse av dette er at selger har kun en varslingsplikt i de tilfeller hvor det er avtalt levering på et bestemt tidspunkt.
Vi heller imidlertid til den forståelse at «avtalt tid» må utvides til også å omfatte de situasjoner hvor man ikke har avtalt et bestemt tidspunkt for levering, men hvor selger har en omsorgsplikt til å igangsette det nødvendige «innen rimelig tid». Det er minst like viktig for kjøper å bli holdt orientert av selger – og særlig hvis utviklingen ikke går (helt) som forventet. Noe annet er at det kan bli vanskeligere for kjøper å gjøre gjeldende sanksjoner mot selger når eksakt leveringstid ikke er avtalt. Men, vi tror det er enklere for kjøper å vinne frem hvis det viser seg at selger ikke har fulgt opp kjøper overhodet.
Når det oppstår slike forhold plikter selger å varsle kjøper «uten ugrunnet opphold».
Denne varslingsplikten reiser i hvert fall to problemstillinger.
For det første er spørsmålet hvor sikker selger må være om at hans plikter overfor kjøper blir forsinket. Er det nok med en viss mistanke om at han kan bli forsinket, eller må selger ha fått visshet om at han helt sikkert kommer til å bli forsinket? Dette er selvfølgelig to ytterpunkter, og vi heller nok til den oppfatning at varslingsplikten utløses et eller annet sted mellom disse.
En ting som er helt sikkert er at selger kan ikke vente til han har visshet om forsinkelsens eksakte varighet. Det fremgår av bestemmelsenes siste ledd som fastslår at selgers underretning til kjøper om forsinkelsens varighet er noe som skjer på et senere tidspunkt.
Samtidig vil vi mene at så lenge selger har en berettiget grunn til å tro at en mulig forsinkelse kan avverges, og selger foretar seg de handlinger som er nødvendig i den forbindelse, så må selger ha rett til å gjøre dette uten å varsle sine kjøpere.
På et eller annet tidspunkt vil imidlertid selger forstå at det er mer sannsynlig at han blir forsinket enn at dette avverges, og da må varslingsplikten inntreffe.
Denne perioden vi her referer til er det mest naturlig å henføre til vilkåret om at selger må varsle kjøper «uten ugrunnet opphold» om at han ikke klarer å oppfylle innen avtalt tidsfrist. Så lenge selger forsøker å avklare om forsinkelsen kan avverges så vil man kunne si det foreligger et grunnet opphold.
Selger kan imidlertid ikke bruke all verdens tid på å avklare før kjøper varsles. Kjøper har også interesser å ivareta, og kjøper kan ha behov for å gjøre egne tilpasninger for å minimalisere konsekvensene av en evt forsinkelse. Under enhver omstendighet vil et tidlig varsel gi kjøper mulighet for å planlegge alternativer og tilpasninger for det tilfellet at forsinkelsen faktisk blir en realitet.
Innen entrepriseretten benyttes også begrepet «uten ugrunnet opphold» og det er rimelig avklaret at denne fristen telles i dager og verken uker eller måneder.
NS 8411 og NS 8412 regulerer kjøp av varer og produkter til bygge- og anleggsprosjekter. De er derfor tiltenkt brukt på samme livsområde som de entrepriserettslige standardene.
Det er uheldig å stille ulike krav til innholdet i «uten ugrunnet opphold». Det kan skape unødig usikkerhet og virke konfliktskapende. Vår oppfatning er at «uten ugrunnet opphold» behandles som en rettslig standard, og gis samme meningsinnhold i NS 8411 og NS 8412 som i f eks NS 8405 og NS 8407.
Dette innebærer at så snart selger får rimelige grunn til å tro at avtalt leveringstid kan bli overskredet må kjøper varsles innen noen dager.
Deretter må selger underrette kjøper «så snart» han «har tilstrekkelig kunnskap (…) om når levering kan gjennomføres», jfr siste ledd i NS 8411 punkt 13.2 og NS 8412 punkt 11.3.2
Vi kommer tilbake til kjøpers mulige sanksjoner mot selger ved forsinket levering. Det kan likevel være på sin plass å påpeke at selgers alminnelige ansvar ved forsinkelse er begrenset til kjøpesummens størrelse. Hvis selger unnlater å varsle følger det av annet ledd i NS 8411 punkt 13.2 og NS 8412 punkt 11.3.2 at ansvarsbegrensningen ikke gjelder. Det vil si at manglende varsling pådrar selger en risiko for å måtte erstatte kjøpers fulle økonomiske tap og kun begrenset av de alminnelige erstatningsvilkår. På tilsvarende måte risikerer selger å måtte betale erstatning i tillegg til dagmulkt der hvor dagmulkt opprinnelig er avtalt istedenfor erstatning.
