Kort om standardkontraktene

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning  

Norsk Standard har utgitt de standardkontraktene som oftest benyttes i landbaserte entrepriser.  

Standardkontraktene er utarbeidet av komiteer som har vært sammensatt med representanter for samtlige interessegrupper innen bygg- og anleggsaktivitetene i Norge. Kontraktene kalles derfor ofte som «agreed documents» hvor resultatet utgjør et minste felles multiplum. Samtlige aktørers interesser har blitt sammenholdt, vurdert og forsøkt balansert til et «fair» avtaledokument.  

Man kan si det er to nivåer av standardkontrakter.  

Det øverste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom byggherre og hoved- eller totalentreprenør. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8405, NS 8406 og NS 8407. De to første regulerer avtaleforholdet der priosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise, mens den siste benyttes når man gjennomfører prosjektet i en totalentreprise. (Vi har skrevet en egen artikkel hvor vi redegjør nærmere om entrepriseformer og gjennomføringsmodeller, les her.  

Det nederste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom hoved- eller totalentreprenør på den ene siden og deres underentreprenører på den andre. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8415, NS 8416 og NS 8417.  

Som for øverste nivå benyttes de to første kontraktene i utførelsesentrepriser, mens den siste benyttes totalunderentrepriser.

Systemet er at NS 8405 og NS 8415 er tenkt benyttet i en sammenheng, NS 8406 og NS 8416, samt NS 8407 og NS 8417.  Dette er imidlertid ikke strengt nødvendig. Det er avtalefrihet og man gjør det som passer best. I artikkelen om kontraktstyper og gjennomføringsmodeller redegjør vi litt nærmere for hvordan man som totalentreprenør kan veksle mellom å benytte NS 8415 og NS 8417 avhengig av hvordan prosjektet organiseres, eller en hoved- eller generalentreprenør med NS 8406-kontrakt mot byggherren kan anvende f eks NS 8415 mot sine underentreprenører. Man kan også veksle innenfor samme kontrakt og benytte en miks litt avhengig av hva man som hoved- eller totalentreprenør ønsker å oppnå.

Det viktige er vel egentlig at man tar opplyste valg.

2. Kort om NS 8406 kontra de øvrige standardene

NS 8406 er tenkt benyttet i prosjekter hvor det ikke er mange sideordnede entreprenører som byggherren får fremdrifts- og koordineringsrisiko for. Den er heller ikke tenkt benyttet i prosjekter hvor det er et særlig behov for strenge varslingsregimer.  

I prosjekter hvor man enten har mange sideordnede entreprenører eller behov for strenge varslingsrutiner velger man NS 8405.  

Siden NS 8406 er tenkt benyttet for mindre kompliserte prosjekter har den færre bestemmelser, og de er heller ikke inndelt i kapitler.  

Med det sagt er det viktig å presisere at NS 8406 kan godt benyttes i større prosjekter. Statens Vegvesen har f eks valgt å benytte denne som sin standard i mange år på mange veiprosjekter.  

For øvrig er inntrykket at NS 8406 benyttes i beskjeden utstrekning.

De fleste synes å foretrekke NS 8405 når prosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise.

NS 8405 (som NS 8407) stiller store krav til profesjonalitet hos både byggherre og entreprenør. Følgelig vil bruken av disse kontraktsstandardene og ikke minst hvor vellykket dette blir, i stor grad avhenge av kunnskap, erfaring og kompetanse hos de som styrer prosjektet hos både byggherre og hos entreprenør.   

3. Vår tilnærming og forholdet til Norsk Standard

Som man vil se av artiklene om hhv hoved- og underentreprisekontraktene har vi ikke redegjort for hver eneste bestemmelse i kontraktsstandardene.  

Vi har kommentert de bestemmelser som folk erfaringsmessig har stilt spørsmål om, bestemmelser som er sentrale og viktige å forstå innholdet av og/ eller inneholder reguleringer som det er svært viktig at aktørene har mulighet for å lese seg opp på. Enten fordi man har en generell interesse, men aller helst når man står overfor konkrete utfordringer og har behov for faglige innspill.  

I tillegg har vi lagt opp til en løsning hvor enhver som abonnerer månedlig kan kontakte oss med spørsmål om det vi har skrevet om evt ikke har kommentert. I så fall er det bare å sende en mail til "firmapost@byggogprosjektjus.no" og oppgi problemstilling. Vi gir ikke advokatbistand gjennom Bygg- og Prosjektjus AS, men vi svarer gjerne på generelle spørsmål. Når du har sendt oss en mail vil vi - såp snart kapasiteten tillater det - følge opp med en svarmail og foreslå et tidspunkt for en telefonsamtale.

Etter hvert som du gjør deg kjent med artiklene på vår landingsside vil du se at vi ikke gjengir de enkelte standardkontrakter. Bakgrunnen for dette er reglene om opphavsrett og det Norsk Standard som har opphavsrett til kontraktene. Vi har imidlertid enkelte avgrensede sitater for å tydeliggjøre hva vi skriver om, men de sitatene ligger innenfor den såkalte sitatretten.

For at du skal få et best mulig utbytte av å lese artiklene om de respektive standarder vil vi anbefale at du anskaffer samlingen «Juridiske standarder for bygg og anlegg» med mindre du allerede har den. Samlingen kan enten kjøpes fysisk eller som et digitalt abonnement, se www.standard.no.

4. Vårt utgangspunkt er NS 8407  

I dag er det først og fremst NS 8407 (Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser) som benyttes - i alle fall i byggeprosjekter. Følgelig har vi tatt utgangspunkt i denne standarden når vi behandler de enkelte emnene vi har valgt å fokusere på.  

Med det sagt har vi i stor grad også valgt å referere til de relevante bestemmelsene i NS 8405 og NS 8406.  Dette har vi bl.a. gjort ved å innta tilsvarende regelspeil i artiklene som man finner i punkt 5 nedenfor.

5. Regelspeil NS 8407 og NS 8405

Nedenfor har vi inntatt en matrise som illustrerer hvor likeartede bestemmelsene i NS 8407 og NS 8405 er. Samtidig er matrisen ment som en veileder for dere som er vant til å benytte den ene kontraktsformen, men som trenger en grei innføring i den andre. Vi har ikke inntatt henvisninger til NS 8406 fordi denne mangler kapittelinndeling, men i artiklene har vi vist til de relevante bestemmelsene i NS 8406.

For ordens skyld nevnes at NS 8417 og NS 8415 har samme kapittelinndeling som de overordnede kontraktene.

De fleste bestemmelsene i underentreprisekontraktene er likelydende med bestemmelsene i de overordnede, men det er noen tilpasninger og vi gjør rede for flere av disse i artiklene.

Kort om standardkontraktene

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning  

Norsk Standard har utgitt de standardkontraktene som oftest benyttes i landbaserte entrepriser.  

Standardkontraktene er utarbeidet av komiteer som har vært sammensatt med representanter for samtlige interessegrupper innen bygg- og anleggsaktivitetene i Norge. Kontraktene kalles derfor ofte som «agreed documents» hvor resultatet utgjør et minste felles multiplum. Samtlige aktørers interesser har blitt sammenholdt, vurdert og forsøkt balansert til et «fair» avtaledokument.  

Man kan si det er to nivåer av standardkontrakter.  

Det øverste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom byggherre og hoved- eller totalentreprenør. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8405, NS 8406 og NS 8407. De to første regulerer avtaleforholdet der priosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise, mens den siste benyttes når man gjennomfører prosjektet i en totalentreprise. (Vi har skrevet en egen artikkel hvor vi redegjør nærmere om entrepriseformer og gjennomføringsmodeller, les her.  

Det nederste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom hoved- eller totalentreprenør på den ene siden og deres underentreprenører på den andre. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8415, NS 8416 og NS 8417.  

Som for øverste nivå benyttes de to første kontraktene i utførelsesentrepriser, mens den siste benyttes totalunderentrepriser.

Systemet er at NS 8405 og NS 8415 er tenkt benyttet i en sammenheng, NS 8406 og NS 8416, samt NS 8407 og NS 8417.  Dette er imidlertid ikke strengt nødvendig. Det er avtalefrihet og man gjør det som passer best. I artikkelen om kontraktstyper og gjennomføringsmodeller redegjør vi litt nærmere for hvordan man som totalentreprenør kan veksle mellom å benytte NS 8415 og NS 8417 avhengig av hvordan prosjektet organiseres, eller en hoved- eller generalentreprenør med NS 8406-kontrakt mot byggherren kan anvende f eks NS 8415 mot sine underentreprenører. Man kan også veksle innenfor samme kontrakt og benytte en miks litt avhengig av hva man som hoved- eller totalentreprenør ønsker å oppnå.

Det viktige er vel egentlig at man tar opplyste valg.

2. Kort om NS 8406 kontra de øvrige standardene

NS 8406 er tenkt benyttet i prosjekter hvor det ikke er mange sideordnede entreprenører som byggherren får fremdrifts- og koordineringsrisiko for. Den er heller ikke tenkt benyttet i prosjekter hvor det er et særlig behov for strenge varslingsregimer.  

I prosjekter hvor man enten har mange sideordnede entreprenører eller behov for strenge varslingsrutiner velger man NS 8405.  

Siden NS 8406 er tenkt benyttet for mindre kompliserte prosjekter har den færre bestemmelser, og de er heller ikke inndelt i kapitler.  

Med det sagt er det viktig å presisere at NS 8406 kan godt benyttes i større prosjekter. Statens Vegvesen har f eks valgt å benytte denne som sin standard i mange år på mange veiprosjekter.  

For øvrig er inntrykket at NS 8406 benyttes i beskjeden utstrekning.

De fleste synes å foretrekke NS 8405 når prosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise.

NS 8405 (som NS 8407) stiller store krav til profesjonalitet hos både byggherre og entreprenør. Følgelig vil bruken av disse kontraktsstandardene og ikke minst hvor vellykket dette blir, i stor grad avhenge av kunnskap, erfaring og kompetanse hos de som styrer prosjektet hos både byggherre og hos entreprenør.   

3. Vår tilnærming og forholdet til Norsk Standard

Som man vil se av artiklene om hhv hoved- og underentreprisekontraktene har vi ikke redegjort for hver eneste bestemmelse i kontraktsstandardene.  

Vi har kommentert de bestemmelser som folk erfaringsmessig har stilt spørsmål om, bestemmelser som er sentrale og viktige å forstå innholdet av og/ eller inneholder reguleringer som det er svært viktig at aktørene har mulighet for å lese seg opp på. Enten fordi man har en generell interesse, men aller helst når man står overfor konkrete utfordringer og har behov for faglige innspill.  

I tillegg har vi lagt opp til en løsning hvor enhver som abonnerer månedlig kan kontakte oss med spørsmål om det vi har skrevet om evt ikke har kommentert. I så fall er det bare å sende en mail til "firmapost@byggogprosjektjus.no" og oppgi problemstilling. Vi gir ikke advokatbistand gjennom Bygg- og Prosjektjus AS, men vi svarer gjerne på generelle spørsmål. Når du har sendt oss en mail vil vi - såp snart kapasiteten tillater det - følge opp med en svarmail og foreslå et tidspunkt for en telefonsamtale.

Etter hvert som du gjør deg kjent med artiklene på vår landingsside vil du se at vi ikke gjengir de enkelte standardkontrakter. Bakgrunnen for dette er reglene om opphavsrett og det Norsk Standard som har opphavsrett til kontraktene. Vi har imidlertid enkelte avgrensede sitater for å tydeliggjøre hva vi skriver om, men de sitatene ligger innenfor den såkalte sitatretten.

For at du skal få et best mulig utbytte av å lese artiklene om de respektive standarder vil vi anbefale at du anskaffer samlingen «Juridiske standarder for bygg og anlegg» med mindre du allerede har den. Samlingen kan enten kjøpes fysisk eller som et digitalt abonnement, se www.standard.no.

4. Vårt utgangspunkt er NS 8407  

I dag er det først og fremst NS 8407 (Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser) som benyttes - i alle fall i byggeprosjekter. Følgelig har vi tatt utgangspunkt i denne standarden når vi behandler de enkelte emnene vi har valgt å fokusere på.  

Med det sagt har vi i stor grad også valgt å referere til de relevante bestemmelsene i NS 8405 og NS 8406.  Dette har vi bl.a. gjort ved å innta tilsvarende regelspeil i artiklene som man finner i punkt 5 nedenfor.

5. Regelspeil NS 8407 og NS 8405

Nedenfor har vi inntatt en matrise som illustrerer hvor likeartede bestemmelsene i NS 8407 og NS 8405 er. Samtidig er matrisen ment som en veileder for dere som er vant til å benytte den ene kontraktsformen, men som trenger en grei innføring i den andre. Vi har ikke inntatt henvisninger til NS 8406 fordi denne mangler kapittelinndeling, men i artiklene har vi vist til de relevante bestemmelsene i NS 8406.

For ordens skyld nevnes at NS 8417 og NS 8415 har samme kapittelinndeling som de overordnede kontraktene.

De fleste bestemmelsene i underentreprisekontraktene er likelydende med bestemmelsene i de overordnede, men det er noen tilpasninger og vi gjør rede for flere av disse i artiklene.

Kort om standardkontraktene

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning  

Norsk Standard har utgitt de standardkontraktene som oftest benyttes i landbaserte entrepriser.  

Standardkontraktene er utarbeidet av komiteer som har vært sammensatt med representanter for samtlige interessegrupper innen bygg- og anleggsaktivitetene i Norge. Kontraktene kalles derfor ofte som «agreed documents» hvor resultatet utgjør et minste felles multiplum. Samtlige aktørers interesser har blitt sammenholdt, vurdert og forsøkt balansert til et «fair» avtaledokument.  

Man kan si det er to nivåer av standardkontrakter.  

Det øverste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom byggherre og hoved- eller totalentreprenør. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8405, NS 8406 og NS 8407. De to første regulerer avtaleforholdet der priosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise, mens den siste benyttes når man gjennomfører prosjektet i en totalentreprise. (Vi har skrevet en egen artikkel hvor vi redegjør nærmere om entrepriseformer og gjennomføringsmodeller, les her.  

Det nederste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom hoved- eller totalentreprenør på den ene siden og deres underentreprenører på den andre. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8415, NS 8416 og NS 8417.  

Som for øverste nivå benyttes de to første kontraktene i utførelsesentrepriser, mens den siste benyttes totalunderentrepriser.

Systemet er at NS 8405 og NS 8415 er tenkt benyttet i en sammenheng, NS 8406 og NS 8416, samt NS 8407 og NS 8417.  Dette er imidlertid ikke strengt nødvendig. Det er avtalefrihet og man gjør det som passer best. I artikkelen om kontraktstyper og gjennomføringsmodeller redegjør vi litt nærmere for hvordan man som totalentreprenør kan veksle mellom å benytte NS 8415 og NS 8417 avhengig av hvordan prosjektet organiseres, eller en hoved- eller generalentreprenør med NS 8406-kontrakt mot byggherren kan anvende f eks NS 8415 mot sine underentreprenører. Man kan også veksle innenfor samme kontrakt og benytte en miks litt avhengig av hva man som hoved- eller totalentreprenør ønsker å oppnå.

Det viktige er vel egentlig at man tar opplyste valg.

2. Kort om NS 8406 kontra de øvrige standardene

NS 8406 er tenkt benyttet i prosjekter hvor det ikke er mange sideordnede entreprenører som byggherren får fremdrifts- og koordineringsrisiko for. Den er heller ikke tenkt benyttet i prosjekter hvor det er et særlig behov for strenge varslingsregimer.  

I prosjekter hvor man enten har mange sideordnede entreprenører eller behov for strenge varslingsrutiner velger man NS 8405.  

Siden NS 8406 er tenkt benyttet for mindre kompliserte prosjekter har den færre bestemmelser, og de er heller ikke inndelt i kapitler.  

Med det sagt er det viktig å presisere at NS 8406 kan godt benyttes i større prosjekter. Statens Vegvesen har f eks valgt å benytte denne som sin standard i mange år på mange veiprosjekter.  

For øvrig er inntrykket at NS 8406 benyttes i beskjeden utstrekning.

De fleste synes å foretrekke NS 8405 når prosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise.

NS 8405 (som NS 8407) stiller store krav til profesjonalitet hos både byggherre og entreprenør. Følgelig vil bruken av disse kontraktsstandardene og ikke minst hvor vellykket dette blir, i stor grad avhenge av kunnskap, erfaring og kompetanse hos de som styrer prosjektet hos både byggherre og hos entreprenør.   

3. Vår tilnærming og forholdet til Norsk Standard

Som man vil se av artiklene om hhv hoved- og underentreprisekontraktene har vi ikke redegjort for hver eneste bestemmelse i kontraktsstandardene.  

Vi har kommentert de bestemmelser som folk erfaringsmessig har stilt spørsmål om, bestemmelser som er sentrale og viktige å forstå innholdet av og/ eller inneholder reguleringer som det er svært viktig at aktørene har mulighet for å lese seg opp på. Enten fordi man har en generell interesse, men aller helst når man står overfor konkrete utfordringer og har behov for faglige innspill.  

I tillegg har vi lagt opp til en løsning hvor enhver som abonnerer månedlig kan kontakte oss med spørsmål om det vi har skrevet om evt ikke har kommentert. I så fall er det bare å sende en mail til "firmapost@byggogprosjektjus.no" og oppgi problemstilling. Vi gir ikke advokatbistand gjennom Bygg- og Prosjektjus AS, men vi svarer gjerne på generelle spørsmål. Når du har sendt oss en mail vil vi - såp snart kapasiteten tillater det - følge opp med en svarmail og foreslå et tidspunkt for en telefonsamtale.

Etter hvert som du gjør deg kjent med artiklene på vår landingsside vil du se at vi ikke gjengir de enkelte standardkontrakter. Bakgrunnen for dette er reglene om opphavsrett og det Norsk Standard som har opphavsrett til kontraktene. Vi har imidlertid enkelte avgrensede sitater for å tydeliggjøre hva vi skriver om, men de sitatene ligger innenfor den såkalte sitatretten.

For at du skal få et best mulig utbytte av å lese artiklene om de respektive standarder vil vi anbefale at du anskaffer samlingen «Juridiske standarder for bygg og anlegg» med mindre du allerede har den. Samlingen kan enten kjøpes fysisk eller som et digitalt abonnement, se www.standard.no.

4. Vårt utgangspunkt er NS 8407  

I dag er det først og fremst NS 8407 (Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser) som benyttes - i alle fall i byggeprosjekter. Følgelig har vi tatt utgangspunkt i denne standarden når vi behandler de enkelte emnene vi har valgt å fokusere på.  

Med det sagt har vi i stor grad også valgt å referere til de relevante bestemmelsene i NS 8405 og NS 8406.  Dette har vi bl.a. gjort ved å innta tilsvarende regelspeil i artiklene som man finner i punkt 5 nedenfor.

5. Regelspeil NS 8407 og NS 8405

Nedenfor har vi inntatt en matrise som illustrerer hvor likeartede bestemmelsene i NS 8407 og NS 8405 er. Samtidig er matrisen ment som en veileder for dere som er vant til å benytte den ene kontraktsformen, men som trenger en grei innføring i den andre. Vi har ikke inntatt henvisninger til NS 8406 fordi denne mangler kapittelinndeling, men i artiklene har vi vist til de relevante bestemmelsene i NS 8406.

For ordens skyld nevnes at NS 8417 og NS 8415 har samme kapittelinndeling som de overordnede kontraktene.

De fleste bestemmelsene i underentreprisekontraktene er likelydende med bestemmelsene i de overordnede, men det er noen tilpasninger og vi gjør rede for flere av disse i artiklene.

Kort om standardkontraktene

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning  

Norsk Standard har utgitt de standardkontraktene som oftest benyttes i landbaserte entrepriser.  

Standardkontraktene er utarbeidet av komiteer som har vært sammensatt med representanter for samtlige interessegrupper innen bygg- og anleggsaktivitetene i Norge. Kontraktene kalles derfor ofte som «agreed documents» hvor resultatet utgjør et minste felles multiplum. Samtlige aktørers interesser har blitt sammenholdt, vurdert og forsøkt balansert til et «fair» avtaledokument.  

Man kan si det er to nivåer av standardkontrakter.  

Det øverste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom byggherre og hoved- eller totalentreprenør. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8405, NS 8406 og NS 8407. De to første regulerer avtaleforholdet der priosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise, mens den siste benyttes når man gjennomfører prosjektet i en totalentreprise. (Vi har skrevet en egen artikkel hvor vi redegjør nærmere om entrepriseformer og gjennomføringsmodeller, les her.  

Det nederste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom hoved- eller totalentreprenør på den ene siden og deres underentreprenører på den andre. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8415, NS 8416 og NS 8417.  

Som for øverste nivå benyttes de to første kontraktene i utførelsesentrepriser, mens den siste benyttes totalunderentrepriser.

Systemet er at NS 8405 og NS 8415 er tenkt benyttet i en sammenheng, NS 8406 og NS 8416, samt NS 8407 og NS 8417.  Dette er imidlertid ikke strengt nødvendig. Det er avtalefrihet og man gjør det som passer best. I artikkelen om kontraktstyper og gjennomføringsmodeller redegjør vi litt nærmere for hvordan man som totalentreprenør kan veksle mellom å benytte NS 8415 og NS 8417 avhengig av hvordan prosjektet organiseres, eller en hoved- eller generalentreprenør med NS 8406-kontrakt mot byggherren kan anvende f eks NS 8415 mot sine underentreprenører. Man kan også veksle innenfor samme kontrakt og benytte en miks litt avhengig av hva man som hoved- eller totalentreprenør ønsker å oppnå.

Det viktige er vel egentlig at man tar opplyste valg.

2. Kort om NS 8406 kontra de øvrige standardene

NS 8406 er tenkt benyttet i prosjekter hvor det ikke er mange sideordnede entreprenører som byggherren får fremdrifts- og koordineringsrisiko for. Den er heller ikke tenkt benyttet i prosjekter hvor det er et særlig behov for strenge varslingsregimer.  

I prosjekter hvor man enten har mange sideordnede entreprenører eller behov for strenge varslingsrutiner velger man NS 8405.  

Siden NS 8406 er tenkt benyttet for mindre kompliserte prosjekter har den færre bestemmelser, og de er heller ikke inndelt i kapitler.  

Med det sagt er det viktig å presisere at NS 8406 kan godt benyttes i større prosjekter. Statens Vegvesen har f eks valgt å benytte denne som sin standard i mange år på mange veiprosjekter.  

For øvrig er inntrykket at NS 8406 benyttes i beskjeden utstrekning.

De fleste synes å foretrekke NS 8405 når prosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise.

NS 8405 (som NS 8407) stiller store krav til profesjonalitet hos både byggherre og entreprenør. Følgelig vil bruken av disse kontraktsstandardene og ikke minst hvor vellykket dette blir, i stor grad avhenge av kunnskap, erfaring og kompetanse hos de som styrer prosjektet hos både byggherre og hos entreprenør.   

3. Vår tilnærming og forholdet til Norsk Standard

Som man vil se av artiklene om hhv hoved- og underentreprisekontraktene har vi ikke redegjort for hver eneste bestemmelse i kontraktsstandardene.  

Vi har kommentert de bestemmelser som folk erfaringsmessig har stilt spørsmål om, bestemmelser som er sentrale og viktige å forstå innholdet av og/ eller inneholder reguleringer som det er svært viktig at aktørene har mulighet for å lese seg opp på. Enten fordi man har en generell interesse, men aller helst når man står overfor konkrete utfordringer og har behov for faglige innspill.  

I tillegg har vi lagt opp til en løsning hvor enhver som abonnerer månedlig kan kontakte oss med spørsmål om det vi har skrevet om evt ikke har kommentert. I så fall er det bare å sende en mail til "firmapost@byggogprosjektjus.no" og oppgi problemstilling. Vi gir ikke advokatbistand gjennom Bygg- og Prosjektjus AS, men vi svarer gjerne på generelle spørsmål. Når du har sendt oss en mail vil vi - såp snart kapasiteten tillater det - følge opp med en svarmail og foreslå et tidspunkt for en telefonsamtale.

Etter hvert som du gjør deg kjent med artiklene på vår landingsside vil du se at vi ikke gjengir de enkelte standardkontrakter. Bakgrunnen for dette er reglene om opphavsrett og det Norsk Standard som har opphavsrett til kontraktene. Vi har imidlertid enkelte avgrensede sitater for å tydeliggjøre hva vi skriver om, men de sitatene ligger innenfor den såkalte sitatretten.

For at du skal få et best mulig utbytte av å lese artiklene om de respektive standarder vil vi anbefale at du anskaffer samlingen «Juridiske standarder for bygg og anlegg» med mindre du allerede har den. Samlingen kan enten kjøpes fysisk eller som et digitalt abonnement, se www.standard.no.

4. Vårt utgangspunkt er NS 8407  

I dag er det først og fremst NS 8407 (Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser) som benyttes - i alle fall i byggeprosjekter. Følgelig har vi tatt utgangspunkt i denne standarden når vi behandler de enkelte emnene vi har valgt å fokusere på.  

Med det sagt har vi i stor grad også valgt å referere til de relevante bestemmelsene i NS 8405 og NS 8406.  Dette har vi bl.a. gjort ved å innta tilsvarende regelspeil i artiklene som man finner i punkt 5 nedenfor.

5. Regelspeil NS 8407 og NS 8405

Nedenfor har vi inntatt en matrise som illustrerer hvor likeartede bestemmelsene i NS 8407 og NS 8405 er. Samtidig er matrisen ment som en veileder for dere som er vant til å benytte den ene kontraktsformen, men som trenger en grei innføring i den andre. Vi har ikke inntatt henvisninger til NS 8406 fordi denne mangler kapittelinndeling, men i artiklene har vi vist til de relevante bestemmelsene i NS 8406.

For ordens skyld nevnes at NS 8417 og NS 8415 har samme kapittelinndeling som de overordnede kontraktene.

De fleste bestemmelsene i underentreprisekontraktene er likelydende med bestemmelsene i de overordnede, men det er noen tilpasninger og vi gjør rede for flere av disse i artiklene.

Kort om standardkontraktene

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning  

Norsk Standard har utgitt de standardkontraktene som oftest benyttes i landbaserte entrepriser.  

Standardkontraktene er utarbeidet av komiteer som har vært sammensatt med representanter for samtlige interessegrupper innen bygg- og anleggsaktivitetene i Norge. Kontraktene kalles derfor ofte som «agreed documents» hvor resultatet utgjør et minste felles multiplum. Samtlige aktørers interesser har blitt sammenholdt, vurdert og forsøkt balansert til et «fair» avtaledokument.  

Man kan si det er to nivåer av standardkontrakter.  

Det øverste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom byggherre og hoved- eller totalentreprenør. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8405, NS 8406 og NS 8407. De to første regulerer avtaleforholdet der priosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise, mens den siste benyttes når man gjennomfører prosjektet i en totalentreprise. (Vi har skrevet en egen artikkel hvor vi redegjør nærmere om entrepriseformer og gjennomføringsmodeller, les her.  

Det nederste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom hoved- eller totalentreprenør på den ene siden og deres underentreprenører på den andre. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8415, NS 8416 og NS 8417.  

Som for øverste nivå benyttes de to første kontraktene i utførelsesentrepriser, mens den siste benyttes totalunderentrepriser.

Systemet er at NS 8405 og NS 8415 er tenkt benyttet i en sammenheng, NS 8406 og NS 8416, samt NS 8407 og NS 8417.  Dette er imidlertid ikke strengt nødvendig. Det er avtalefrihet og man gjør det som passer best. I artikkelen om kontraktstyper og gjennomføringsmodeller redegjør vi litt nærmere for hvordan man som totalentreprenør kan veksle mellom å benytte NS 8415 og NS 8417 avhengig av hvordan prosjektet organiseres, eller en hoved- eller generalentreprenør med NS 8406-kontrakt mot byggherren kan anvende f eks NS 8415 mot sine underentreprenører. Man kan også veksle innenfor samme kontrakt og benytte en miks litt avhengig av hva man som hoved- eller totalentreprenør ønsker å oppnå.

Det viktige er vel egentlig at man tar opplyste valg.

2. Kort om NS 8406 kontra de øvrige standardene

NS 8406 er tenkt benyttet i prosjekter hvor det ikke er mange sideordnede entreprenører som byggherren får fremdrifts- og koordineringsrisiko for. Den er heller ikke tenkt benyttet i prosjekter hvor det er et særlig behov for strenge varslingsregimer.  

I prosjekter hvor man enten har mange sideordnede entreprenører eller behov for strenge varslingsrutiner velger man NS 8405.  

Siden NS 8406 er tenkt benyttet for mindre kompliserte prosjekter har den færre bestemmelser, og de er heller ikke inndelt i kapitler.  

Med det sagt er det viktig å presisere at NS 8406 kan godt benyttes i større prosjekter. Statens Vegvesen har f eks valgt å benytte denne som sin standard i mange år på mange veiprosjekter.  

For øvrig er inntrykket at NS 8406 benyttes i beskjeden utstrekning.

De fleste synes å foretrekke NS 8405 når prosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise.

NS 8405 (som NS 8407) stiller store krav til profesjonalitet hos både byggherre og entreprenør. Følgelig vil bruken av disse kontraktsstandardene og ikke minst hvor vellykket dette blir, i stor grad avhenge av kunnskap, erfaring og kompetanse hos de som styrer prosjektet hos både byggherre og hos entreprenør.   

3. Vår tilnærming og forholdet til Norsk Standard

Som man vil se av artiklene om hhv hoved- og underentreprisekontraktene har vi ikke redegjort for hver eneste bestemmelse i kontraktsstandardene.  

Vi har kommentert de bestemmelser som folk erfaringsmessig har stilt spørsmål om, bestemmelser som er sentrale og viktige å forstå innholdet av og/ eller inneholder reguleringer som det er svært viktig at aktørene har mulighet for å lese seg opp på. Enten fordi man har en generell interesse, men aller helst når man står overfor konkrete utfordringer og har behov for faglige innspill.  

I tillegg har vi lagt opp til en løsning hvor enhver som abonnerer månedlig kan kontakte oss med spørsmål om det vi har skrevet om evt ikke har kommentert. I så fall er det bare å sende en mail til "firmapost@byggogprosjektjus.no" og oppgi problemstilling. Vi gir ikke advokatbistand gjennom Bygg- og Prosjektjus AS, men vi svarer gjerne på generelle spørsmål. Når du har sendt oss en mail vil vi - såp snart kapasiteten tillater det - følge opp med en svarmail og foreslå et tidspunkt for en telefonsamtale.

Etter hvert som du gjør deg kjent med artiklene på vår landingsside vil du se at vi ikke gjengir de enkelte standardkontrakter. Bakgrunnen for dette er reglene om opphavsrett og det Norsk Standard som har opphavsrett til kontraktene. Vi har imidlertid enkelte avgrensede sitater for å tydeliggjøre hva vi skriver om, men de sitatene ligger innenfor den såkalte sitatretten.

For at du skal få et best mulig utbytte av å lese artiklene om de respektive standarder vil vi anbefale at du anskaffer samlingen «Juridiske standarder for bygg og anlegg» med mindre du allerede har den. Samlingen kan enten kjøpes fysisk eller som et digitalt abonnement, se www.standard.no.

4. Vårt utgangspunkt er NS 8407  

I dag er det først og fremst NS 8407 (Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser) som benyttes - i alle fall i byggeprosjekter. Følgelig har vi tatt utgangspunkt i denne standarden når vi behandler de enkelte emnene vi har valgt å fokusere på.  

Med det sagt har vi i stor grad også valgt å referere til de relevante bestemmelsene i NS 8405 og NS 8406.  Dette har vi bl.a. gjort ved å innta tilsvarende regelspeil i artiklene som man finner i punkt 5 nedenfor.

5. Regelspeil NS 8407 og NS 8405

Nedenfor har vi inntatt en matrise som illustrerer hvor likeartede bestemmelsene i NS 8407 og NS 8405 er. Samtidig er matrisen ment som en veileder for dere som er vant til å benytte den ene kontraktsformen, men som trenger en grei innføring i den andre. Vi har ikke inntatt henvisninger til NS 8406 fordi denne mangler kapittelinndeling, men i artiklene har vi vist til de relevante bestemmelsene i NS 8406.

For ordens skyld nevnes at NS 8417 og NS 8415 har samme kapittelinndeling som de overordnede kontraktene.

De fleste bestemmelsene i underentreprisekontraktene er likelydende med bestemmelsene i de overordnede, men det er noen tilpasninger og vi gjør rede for flere av disse i artiklene.

Kort om standardkontraktene

Kortversjonen

1. Innledning  

Norsk Standard har utgitt de standardkontraktene som oftest benyttes i landbaserte entrepriser.  

Standardkontraktene er utarbeidet av komiteer som har vært sammensatt med representanter for samtlige interessegrupper innen bygg- og anleggsaktivitetene i Norge. Kontraktene kalles derfor ofte som «agreed documents» hvor resultatet utgjør et minste felles multiplum. Samtlige aktørers interesser har blitt sammenholdt, vurdert og forsøkt balansert til et «fair» avtaledokument.  

Man kan si det er to nivåer av standardkontrakter.  

Det øverste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom byggherre og hoved- eller totalentreprenør. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8405, NS 8406 og NS 8407. De to første regulerer avtaleforholdet der priosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise, mens den siste benyttes når man gjennomfører prosjektet i en totalentreprise. (Vi har skrevet en egen artikkel hvor vi redegjør nærmere om entrepriseformer og gjennomføringsmodeller, les her.  

Det nederste nivået av kontrakter regulerer forholdet mellom hoved- eller totalentreprenør på den ene siden og deres underentreprenører på den andre. Disse kontraktene er gitt betegnelsen NS 8415, NS 8416 og NS 8417.  

Som for øverste nivå benyttes de to første kontraktene i utførelsesentrepriser, mens den siste benyttes totalunderentrepriser.

Systemet er at NS 8405 og NS 8415 er tenkt benyttet i en sammenheng, NS 8406 og NS 8416, samt NS 8407 og NS 8417.  Dette er imidlertid ikke strengt nødvendig. Det er avtalefrihet og man gjør det som passer best. I artikkelen om kontraktstyper og gjennomføringsmodeller redegjør vi litt nærmere for hvordan man som totalentreprenør kan veksle mellom å benytte NS 8415 og NS 8417 avhengig av hvordan prosjektet organiseres, eller en hoved- eller generalentreprenør med NS 8406-kontrakt mot byggherren kan anvende f eks NS 8415 mot sine underentreprenører. Man kan også veksle innenfor samme kontrakt og benytte en miks litt avhengig av hva man som hoved- eller totalentreprenør ønsker å oppnå.

Det viktige er vel egentlig at man tar opplyste valg.

2. Kort om NS 8406 kontra de øvrige standardene

NS 8406 er tenkt benyttet i prosjekter hvor det ikke er mange sideordnede entreprenører som byggherren får fremdrifts- og koordineringsrisiko for. Den er heller ikke tenkt benyttet i prosjekter hvor det er et særlig behov for strenge varslingsregimer.  

I prosjekter hvor man enten har mange sideordnede entreprenører eller behov for strenge varslingsrutiner velger man NS 8405.  

Siden NS 8406 er tenkt benyttet for mindre kompliserte prosjekter har den færre bestemmelser, og de er heller ikke inndelt i kapitler.  

Med det sagt er det viktig å presisere at NS 8406 kan godt benyttes i større prosjekter. Statens Vegvesen har f eks valgt å benytte denne som sin standard i mange år på mange veiprosjekter.  

For øvrig er inntrykket at NS 8406 benyttes i beskjeden utstrekning.

De fleste synes å foretrekke NS 8405 når prosjektet gjennomføres i en utførelsesentreprise.

NS 8405 (som NS 8407) stiller store krav til profesjonalitet hos både byggherre og entreprenør. Følgelig vil bruken av disse kontraktsstandardene og ikke minst hvor vellykket dette blir, i stor grad avhenge av kunnskap, erfaring og kompetanse hos de som styrer prosjektet hos både byggherre og hos entreprenør.   

3. Vår tilnærming og forholdet til Norsk Standard

Som man vil se av artiklene om hhv hoved- og underentreprisekontraktene har vi ikke redegjort for hver eneste bestemmelse i kontraktsstandardene.  

Vi har kommentert de bestemmelser som folk erfaringsmessig har stilt spørsmål om, bestemmelser som er sentrale og viktige å forstå innholdet av og/ eller inneholder reguleringer som det er svært viktig at aktørene har mulighet for å lese seg opp på. Enten fordi man har en generell interesse, men aller helst når man står overfor konkrete utfordringer og har behov for faglige innspill.  

I tillegg har vi lagt opp til en løsning hvor enhver som abonnerer månedlig kan kontakte oss med spørsmål om det vi har skrevet om evt ikke har kommentert. I så fall er det bare å sende en mail til "firmapost@byggogprosjektjus.no" og oppgi problemstilling. Vi gir ikke advokatbistand gjennom Bygg- og Prosjektjus AS, men vi svarer gjerne på generelle spørsmål. Når du har sendt oss en mail vil vi - såp snart kapasiteten tillater det - følge opp med en svarmail og foreslå et tidspunkt for en telefonsamtale.

Etter hvert som du gjør deg kjent med artiklene på vår landingsside vil du se at vi ikke gjengir de enkelte standardkontrakter. Bakgrunnen for dette er reglene om opphavsrett og det Norsk Standard som har opphavsrett til kontraktene. Vi har imidlertid enkelte avgrensede sitater for å tydeliggjøre hva vi skriver om, men de sitatene ligger innenfor den såkalte sitatretten.

For at du skal få et best mulig utbytte av å lese artiklene om de respektive standarder vil vi anbefale at du anskaffer samlingen «Juridiske standarder for bygg og anlegg» med mindre du allerede har den. Samlingen kan enten kjøpes fysisk eller som et digitalt abonnement, se www.standard.no.

4. Vårt utgangspunkt er NS 8407  

I dag er det først og fremst NS 8407 (Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser) som benyttes - i alle fall i byggeprosjekter. Følgelig har vi tatt utgangspunkt i denne standarden når vi behandler de enkelte emnene vi har valgt å fokusere på.  

Med det sagt har vi i stor grad også valgt å referere til de relevante bestemmelsene i NS 8405 og NS 8406.  Dette har vi bl.a. gjort ved å innta tilsvarende regelspeil i artiklene som man finner i punkt 5 nedenfor.

5. Regelspeil NS 8407 og NS 8405

Nedenfor har vi inntatt en matrise som illustrerer hvor likeartede bestemmelsene i NS 8407 og NS 8405 er. Samtidig er matrisen ment som en veileder for dere som er vant til å benytte den ene kontraktsformen, men som trenger en grei innføring i den andre. Vi har ikke inntatt henvisninger til NS 8406 fordi denne mangler kapittelinndeling, men i artiklene har vi vist til de relevante bestemmelsene i NS 8406.

For ordens skyld nevnes at NS 8417 og NS 8415 har samme kapittelinndeling som de overordnede kontraktene.

De fleste bestemmelsene i underentreprisekontraktene er likelydende med bestemmelsene i de overordnede, men det er noen tilpasninger og vi gjør rede for flere av disse i artiklene.

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 590,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 590,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,–
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Legg til
  • Tilgang til 79 artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 300,– / mnd
Trekkes årlig
Legg til
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer