Sluttoppgjør

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning

Bygge- og anleggsprosjekter pågår normalt over et forholdsvis langt tidsrom.  

Det inntrer ofte situasjoner som gjør at partene får flere krav mot hverandre enn det som følger av det avtalte vederlaget.  

I enhetsprisekontrakter skal det gjennomføres en avregning av produserte mengder, det kan være utført regningsarbeider som byggherren mener har blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos entreprenør, det kan foreligge en rekke endringsordrekrav hvor byggherren dels bestrider grunnlaget og uansett kravenes størrelse, byggherren kan mene at entreprenør ble forsinket med den konsekvens at byggherren har fremmet krav om dagmulkt og/ eller byggherren anser omfanget av feil og mangler for å være så stort at han vil tilbakeholde nok penger som sikkerhet.  

Alle disse eksemplene, og flere andre forhold, gjør det nødvendig med et sluttoppgjør hvor alle krav og motkrav kommer på bordet en gang for alle.  

Det er ingen ønsket situasjon at den ene part skal tilbakeholde krav for så å fremme disse på et senere, og for den annen part, høyst overraskende tidspunkt.  

Det er helt normalt at partene gjennomfører sluttoppgjørsforhandlinger og skal slike bli effektive må man vite hvilke krav og motkrav det er som ligger på bordet. Uten en mekanisme som sikrer at alle krav er fremmet vil slike forhandlinger lett kunne utvikle seg på en uhensiktsmessig måte, og det er ingen tjent med.  

2. Oversikt over reglene  

Reglene i NS 8417, NS 8415 og NS 8416 er rimelig like, men vi har inntatt en oversikt over dem i matrisen nedenfor.  

Som i alle andre artikler tar vi utgangspunkt i NS 8417 siden dette er den standardkontraktene som benyttes oftest i dag.  

3. Sluttoppstilling med sluttfaktura  

Det fremgår av NS 8417 punkt 39.1 (og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 og NS 8415) at senest to måneder etter overtakelse skal underentreprenør sende en oppstilling til totalentreprenøren som viser samtlige krav han har mot denne.

Oppstillingen skal inneholde absolutt alt underentreprenøren gjør gjeldende av krav mot totalentreprenøren.

Om kravene er fakturert tidligere eller ikke, om fakturaene er betalt eller ikke, om krav er bestridt eller helt nye spiller ingen rolle. Alt underentreprenøren fastholder av krav, samt innestående beløp skal medtas.  

Underentreprenøren må også medta alt av indeksregulering, krav på renter dersom totalentreprenøren har betalt fakturaer etter forfall.

Oppstillingen bør settes opp slik at alle krav underentreprenøren har mot totalentreprenøren summeres opp, og så fører man inn det beløpet som totalentreprenøren har betalt i løpet av byggeperioden. Differansen inklusive merverdiavgift vil deretter utgjøre underentreprenørens netto gjenstående beløp som blir beløpet på sluttfakturaen.  

Det er en prinsipiell forskjell mellom NS 8417 punkt 39.1 på den ene siden og bestemmelsene i hhv NS 8415 punkt 33.1 og NS 8416 punkt 25.1 som kan virke som en felle for en underentreprenør som er vant til NS 8415 og NS 8416-kontrakter.  

I de to sistnevnte standardkontraktene har nemlig underentreprenør anledning til å korrigere sin sluttoppstilling etter at den er oversendt hovedentreprenøren, men da under den forutsetning at korrigeringen skjer innen utløpet av fristen på to måneder.   

Den muligheten har ikke underentreprenøren i en NS 8417-kontrakt. Der er regelen at i det øyeblikket sluttoppstilling og -faktura er oversendt totalentreprenøren har man ikke lenger anledning til å korrigere. Dette selv om man kunne ha ventet til to måneders fristen utløp og brukt mer tid til å kvalitetssikre.  

Til slutt nevnes at det gjelder et unntak for den typen krav som man ikke kan kjenne størrelsen på når krav om sluttoppgjør skal sendes.  

Av samtlige bestemmelsers fjerde ledd fremgår det at «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

I tillegg er det anledning til å ta «forbehold om senere endring av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregning av et krav ikke har foreligget i tide».  

4. Hva skjer hvis entreprenør oversitter fristen på to måneder ?

Underentreprenør trenger ikke frykte at hans krav bortfaller etter en av standardkontraktenes bestemmelser selv om fristen oversittes. Han må bare passe på å sende sitt krav tidsnok til at han ikke risikerer at kravet blir foreldet.  

Men, hoved-/ totalentreprenør kan ha en egeninteresse av å få klarlagt hvilke krav underentreprenøren ønsker å gjøre gjeldende i forbindelse med sluttoppgjøret.  

Følgelig inneholder NS 8417 punkt 39.1, siste ledd (og tilsvarende i NS 8415 punkt 33 og NS 8416 punkt 25) en regel som underentreprenøren bør passe seg for.  

Det følger av denne bestemmelsen at totalentreprenør  kan sende underentreprenør en skriftlig melding hvor denne gis en frist på minimum 14 dager for å oversende sin sluttoppstilling og sluttfaktura.

Dersom ikke underentreprenøren gjør dette innen den fristen som er satt, taper underentreprenøren alle krav «som ikke allerede er betalt eller nevnt i foregående ledds andre setning».  

De krav som omtales «i foregående ledds andre setning» er «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

5. Hoved-/ totalentreprenørens betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav

Reglene om hvorledes hoved-/ totalentreprenøren skal forholde seg når han mottar underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura fremgår av NS 8417 punkt 39.2, og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

Når totalentreprenøren mottar sluttoppstilling og sluttfaktura fra underentreprenøren følger det av NS 8417 punkt 39.2, første ledd at totalentreprenøren skal betale fakturaen «innen to måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

I den grad totalentreprenøren har innsigelser til underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura, eller egne krav som totalentreprenøren vil gjøre gjeldende mot underentreprenøren (som f eks dagmulkt), må disse «fremsettes innen betalingsfristen» som er to måneder etter «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Totalentreprenøren må fremsette alle innsigelser og motkrav han har, også slike som er fremsatt tidligere.  

Dersom underentreprenøren har gjentatt tidligere fremsatte krav som totalentreprenøren allerede har bestridt, må han gjenta at kravene bestrides i sin tilbakemelding til underentreprenøren. Gjør han ikke det tapes innsigelsene med den konsekvens at underentreprenørens tidligere (bestridte) krav anses som akseptert.  

Man kan således konkludere at virkningene av å forsømme seg er like strenge mot totalentreprenøren som de er mot underentreprenøren.

Det sentrale er at man har en utvetydig mekanisme for å få klarlagt partenes posisjoner i forbindelse med selve sluttoppgjøret.  

Hovedentreprenøren bør merke seg at han har ikke anledning til å korrigere sin oppstilling over innsigelser og motkrav når denne er avsendt. Dette i motsetning til underentreprenøren som kan korrigere inntil fristen på to måneder er utløpt.

Vi understreker igjen at denne retten er det bare underentreprenør i utførelsesentrepriser som har (NS 8415 og NS 8416), men ikke i totalunderentrepriser (NS 8417), ref over.  

Når hoved-/ totalentreprenør først har sendt sin oppstilling over innsigelser og motkrav er den rettslig bindende forutsatt at den sendes innen betalingsfristen på to måneder regnet fra «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Hvis hoved-/ totalentreprenør oversitter denne fristen bortfaller alle innsigelser og motkrav. Dette fremgår av NS 8417 punkt 39.2, siste ledd hvor det står at «(I)nnsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere».  Samme regel følger av NS 8415 punkt 33.2 tredje ledd og NS 8416 punkt 25.2, tredje ledd.

Til slutt nevnes at innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot og krav på indeksregulering» ikke bortfaller, mens mangelskrav etc kun reguleres av bestemmelsene i NS 8417 punkt 42.

Tilsvarende regel følger av NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

 

 

Sluttoppgjør

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning

Bygge- og anleggsprosjekter pågår normalt over et forholdsvis langt tidsrom.  

Det inntrer ofte situasjoner som gjør at partene får flere krav mot hverandre enn det som følger av det avtalte vederlaget.  

I enhetsprisekontrakter skal det gjennomføres en avregning av produserte mengder, det kan være utført regningsarbeider som byggherren mener har blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos entreprenør, det kan foreligge en rekke endringsordrekrav hvor byggherren dels bestrider grunnlaget og uansett kravenes størrelse, byggherren kan mene at entreprenør ble forsinket med den konsekvens at byggherren har fremmet krav om dagmulkt og/ eller byggherren anser omfanget av feil og mangler for å være så stort at han vil tilbakeholde nok penger som sikkerhet.  

Alle disse eksemplene, og flere andre forhold, gjør det nødvendig med et sluttoppgjør hvor alle krav og motkrav kommer på bordet en gang for alle.  

Det er ingen ønsket situasjon at den ene part skal tilbakeholde krav for så å fremme disse på et senere, og for den annen part, høyst overraskende tidspunkt.  

Det er helt normalt at partene gjennomfører sluttoppgjørsforhandlinger og skal slike bli effektive må man vite hvilke krav og motkrav det er som ligger på bordet. Uten en mekanisme som sikrer at alle krav er fremmet vil slike forhandlinger lett kunne utvikle seg på en uhensiktsmessig måte, og det er ingen tjent med.  

2. Oversikt over reglene  

Reglene i NS 8417, NS 8415 og NS 8416 er rimelig like, men vi har inntatt en oversikt over dem i matrisen nedenfor.  

Som i alle andre artikler tar vi utgangspunkt i NS 8417 siden dette er den standardkontraktene som benyttes oftest i dag.  

3. Sluttoppstilling med sluttfaktura  

Det fremgår av NS 8417 punkt 39.1 (og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 og NS 8415) at senest to måneder etter overtakelse skal underentreprenør sende en oppstilling til totalentreprenøren som viser samtlige krav han har mot denne.

Oppstillingen skal inneholde absolutt alt underentreprenøren gjør gjeldende av krav mot totalentreprenøren.

Om kravene er fakturert tidligere eller ikke, om fakturaene er betalt eller ikke, om krav er bestridt eller helt nye spiller ingen rolle. Alt underentreprenøren fastholder av krav, samt innestående beløp skal medtas.  

Underentreprenøren må også medta alt av indeksregulering, krav på renter dersom totalentreprenøren har betalt fakturaer etter forfall.

Oppstillingen bør settes opp slik at alle krav underentreprenøren har mot totalentreprenøren summeres opp, og så fører man inn det beløpet som totalentreprenøren har betalt i løpet av byggeperioden. Differansen inklusive merverdiavgift vil deretter utgjøre underentreprenørens netto gjenstående beløp som blir beløpet på sluttfakturaen.  

Det er en prinsipiell forskjell mellom NS 8417 punkt 39.1 på den ene siden og bestemmelsene i hhv NS 8415 punkt 33.1 og NS 8416 punkt 25.1 som kan virke som en felle for en underentreprenør som er vant til NS 8415 og NS 8416-kontrakter.  

I de to sistnevnte standardkontraktene har nemlig underentreprenør anledning til å korrigere sin sluttoppstilling etter at den er oversendt hovedentreprenøren, men da under den forutsetning at korrigeringen skjer innen utløpet av fristen på to måneder.   

Den muligheten har ikke underentreprenøren i en NS 8417-kontrakt. Der er regelen at i det øyeblikket sluttoppstilling og -faktura er oversendt totalentreprenøren har man ikke lenger anledning til å korrigere. Dette selv om man kunne ha ventet til to måneders fristen utløp og brukt mer tid til å kvalitetssikre.  

Til slutt nevnes at det gjelder et unntak for den typen krav som man ikke kan kjenne størrelsen på når krav om sluttoppgjør skal sendes.  

Av samtlige bestemmelsers fjerde ledd fremgår det at «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

I tillegg er det anledning til å ta «forbehold om senere endring av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregning av et krav ikke har foreligget i tide».  

4. Hva skjer hvis entreprenør oversitter fristen på to måneder ?

Underentreprenør trenger ikke frykte at hans krav bortfaller etter en av standardkontraktenes bestemmelser selv om fristen oversittes. Han må bare passe på å sende sitt krav tidsnok til at han ikke risikerer at kravet blir foreldet.  

Men, hoved-/ totalentreprenør kan ha en egeninteresse av å få klarlagt hvilke krav underentreprenøren ønsker å gjøre gjeldende i forbindelse med sluttoppgjøret.  

Følgelig inneholder NS 8417 punkt 39.1, siste ledd (og tilsvarende i NS 8415 punkt 33 og NS 8416 punkt 25) en regel som underentreprenøren bør passe seg for.  

Det følger av denne bestemmelsen at totalentreprenør  kan sende underentreprenør en skriftlig melding hvor denne gis en frist på minimum 14 dager for å oversende sin sluttoppstilling og sluttfaktura.

Dersom ikke underentreprenøren gjør dette innen den fristen som er satt, taper underentreprenøren alle krav «som ikke allerede er betalt eller nevnt i foregående ledds andre setning».  

De krav som omtales «i foregående ledds andre setning» er «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

5. Hoved-/ totalentreprenørens betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav

Reglene om hvorledes hoved-/ totalentreprenøren skal forholde seg når han mottar underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura fremgår av NS 8417 punkt 39.2, og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

Når totalentreprenøren mottar sluttoppstilling og sluttfaktura fra underentreprenøren følger det av NS 8417 punkt 39.2, første ledd at totalentreprenøren skal betale fakturaen «innen to måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

I den grad totalentreprenøren har innsigelser til underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura, eller egne krav som totalentreprenøren vil gjøre gjeldende mot underentreprenøren (som f eks dagmulkt), må disse «fremsettes innen betalingsfristen» som er to måneder etter «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Totalentreprenøren må fremsette alle innsigelser og motkrav han har, også slike som er fremsatt tidligere.  

Dersom underentreprenøren har gjentatt tidligere fremsatte krav som totalentreprenøren allerede har bestridt, må han gjenta at kravene bestrides i sin tilbakemelding til underentreprenøren. Gjør han ikke det tapes innsigelsene med den konsekvens at underentreprenørens tidligere (bestridte) krav anses som akseptert.  

Man kan således konkludere at virkningene av å forsømme seg er like strenge mot totalentreprenøren som de er mot underentreprenøren.

Det sentrale er at man har en utvetydig mekanisme for å få klarlagt partenes posisjoner i forbindelse med selve sluttoppgjøret.  

Hovedentreprenøren bør merke seg at han har ikke anledning til å korrigere sin oppstilling over innsigelser og motkrav når denne er avsendt. Dette i motsetning til underentreprenøren som kan korrigere inntil fristen på to måneder er utløpt.

Vi understreker igjen at denne retten er det bare underentreprenør i utførelsesentrepriser som har (NS 8415 og NS 8416), men ikke i totalunderentrepriser (NS 8417), ref over.  

Når hoved-/ totalentreprenør først har sendt sin oppstilling over innsigelser og motkrav er den rettslig bindende forutsatt at den sendes innen betalingsfristen på to måneder regnet fra «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Hvis hoved-/ totalentreprenør oversitter denne fristen bortfaller alle innsigelser og motkrav. Dette fremgår av NS 8417 punkt 39.2, siste ledd hvor det står at «(I)nnsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere».  Samme regel følger av NS 8415 punkt 33.2 tredje ledd og NS 8416 punkt 25.2, tredje ledd.

Til slutt nevnes at innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot og krav på indeksregulering» ikke bortfaller, mens mangelskrav etc kun reguleres av bestemmelsene i NS 8417 punkt 42.

Tilsvarende regel følger av NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

 

 

Sluttoppgjør

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning

Bygge- og anleggsprosjekter pågår normalt over et forholdsvis langt tidsrom.  

Det inntrer ofte situasjoner som gjør at partene får flere krav mot hverandre enn det som følger av det avtalte vederlaget.  

I enhetsprisekontrakter skal det gjennomføres en avregning av produserte mengder, det kan være utført regningsarbeider som byggherren mener har blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos entreprenør, det kan foreligge en rekke endringsordrekrav hvor byggherren dels bestrider grunnlaget og uansett kravenes størrelse, byggherren kan mene at entreprenør ble forsinket med den konsekvens at byggherren har fremmet krav om dagmulkt og/ eller byggherren anser omfanget av feil og mangler for å være så stort at han vil tilbakeholde nok penger som sikkerhet.  

Alle disse eksemplene, og flere andre forhold, gjør det nødvendig med et sluttoppgjør hvor alle krav og motkrav kommer på bordet en gang for alle.  

Det er ingen ønsket situasjon at den ene part skal tilbakeholde krav for så å fremme disse på et senere, og for den annen part, høyst overraskende tidspunkt.  

Det er helt normalt at partene gjennomfører sluttoppgjørsforhandlinger og skal slike bli effektive må man vite hvilke krav og motkrav det er som ligger på bordet. Uten en mekanisme som sikrer at alle krav er fremmet vil slike forhandlinger lett kunne utvikle seg på en uhensiktsmessig måte, og det er ingen tjent med.  

2. Oversikt over reglene  

Reglene i NS 8417, NS 8415 og NS 8416 er rimelig like, men vi har inntatt en oversikt over dem i matrisen nedenfor.  

Som i alle andre artikler tar vi utgangspunkt i NS 8417 siden dette er den standardkontraktene som benyttes oftest i dag.  

3. Sluttoppstilling med sluttfaktura  

Det fremgår av NS 8417 punkt 39.1 (og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 og NS 8415) at senest to måneder etter overtakelse skal underentreprenør sende en oppstilling til totalentreprenøren som viser samtlige krav han har mot denne.

Oppstillingen skal inneholde absolutt alt underentreprenøren gjør gjeldende av krav mot totalentreprenøren.

Om kravene er fakturert tidligere eller ikke, om fakturaene er betalt eller ikke, om krav er bestridt eller helt nye spiller ingen rolle. Alt underentreprenøren fastholder av krav, samt innestående beløp skal medtas.  

Underentreprenøren må også medta alt av indeksregulering, krav på renter dersom totalentreprenøren har betalt fakturaer etter forfall.

Oppstillingen bør settes opp slik at alle krav underentreprenøren har mot totalentreprenøren summeres opp, og så fører man inn det beløpet som totalentreprenøren har betalt i løpet av byggeperioden. Differansen inklusive merverdiavgift vil deretter utgjøre underentreprenørens netto gjenstående beløp som blir beløpet på sluttfakturaen.  

Det er en prinsipiell forskjell mellom NS 8417 punkt 39.1 på den ene siden og bestemmelsene i hhv NS 8415 punkt 33.1 og NS 8416 punkt 25.1 som kan virke som en felle for en underentreprenør som er vant til NS 8415 og NS 8416-kontrakter.  

I de to sistnevnte standardkontraktene har nemlig underentreprenør anledning til å korrigere sin sluttoppstilling etter at den er oversendt hovedentreprenøren, men da under den forutsetning at korrigeringen skjer innen utløpet av fristen på to måneder.   

Den muligheten har ikke underentreprenøren i en NS 8417-kontrakt. Der er regelen at i det øyeblikket sluttoppstilling og -faktura er oversendt totalentreprenøren har man ikke lenger anledning til å korrigere. Dette selv om man kunne ha ventet til to måneders fristen utløp og brukt mer tid til å kvalitetssikre.  

Til slutt nevnes at det gjelder et unntak for den typen krav som man ikke kan kjenne størrelsen på når krav om sluttoppgjør skal sendes.  

Av samtlige bestemmelsers fjerde ledd fremgår det at «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

I tillegg er det anledning til å ta «forbehold om senere endring av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregning av et krav ikke har foreligget i tide».  

4. Hva skjer hvis entreprenør oversitter fristen på to måneder ?

Underentreprenør trenger ikke frykte at hans krav bortfaller etter en av standardkontraktenes bestemmelser selv om fristen oversittes. Han må bare passe på å sende sitt krav tidsnok til at han ikke risikerer at kravet blir foreldet.  

Men, hoved-/ totalentreprenør kan ha en egeninteresse av å få klarlagt hvilke krav underentreprenøren ønsker å gjøre gjeldende i forbindelse med sluttoppgjøret.  

Følgelig inneholder NS 8417 punkt 39.1, siste ledd (og tilsvarende i NS 8415 punkt 33 og NS 8416 punkt 25) en regel som underentreprenøren bør passe seg for.  

Det følger av denne bestemmelsen at totalentreprenør  kan sende underentreprenør en skriftlig melding hvor denne gis en frist på minimum 14 dager for å oversende sin sluttoppstilling og sluttfaktura.

Dersom ikke underentreprenøren gjør dette innen den fristen som er satt, taper underentreprenøren alle krav «som ikke allerede er betalt eller nevnt i foregående ledds andre setning».  

De krav som omtales «i foregående ledds andre setning» er «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

5. Hoved-/ totalentreprenørens betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav

Reglene om hvorledes hoved-/ totalentreprenøren skal forholde seg når han mottar underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura fremgår av NS 8417 punkt 39.2, og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

Når totalentreprenøren mottar sluttoppstilling og sluttfaktura fra underentreprenøren følger det av NS 8417 punkt 39.2, første ledd at totalentreprenøren skal betale fakturaen «innen to måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

I den grad totalentreprenøren har innsigelser til underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura, eller egne krav som totalentreprenøren vil gjøre gjeldende mot underentreprenøren (som f eks dagmulkt), må disse «fremsettes innen betalingsfristen» som er to måneder etter «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Totalentreprenøren må fremsette alle innsigelser og motkrav han har, også slike som er fremsatt tidligere.  

Dersom underentreprenøren har gjentatt tidligere fremsatte krav som totalentreprenøren allerede har bestridt, må han gjenta at kravene bestrides i sin tilbakemelding til underentreprenøren. Gjør han ikke det tapes innsigelsene med den konsekvens at underentreprenørens tidligere (bestridte) krav anses som akseptert.  

Man kan således konkludere at virkningene av å forsømme seg er like strenge mot totalentreprenøren som de er mot underentreprenøren.

Det sentrale er at man har en utvetydig mekanisme for å få klarlagt partenes posisjoner i forbindelse med selve sluttoppgjøret.  

Hovedentreprenøren bør merke seg at han har ikke anledning til å korrigere sin oppstilling over innsigelser og motkrav når denne er avsendt. Dette i motsetning til underentreprenøren som kan korrigere inntil fristen på to måneder er utløpt.

Vi understreker igjen at denne retten er det bare underentreprenør i utførelsesentrepriser som har (NS 8415 og NS 8416), men ikke i totalunderentrepriser (NS 8417), ref over.  

Når hoved-/ totalentreprenør først har sendt sin oppstilling over innsigelser og motkrav er den rettslig bindende forutsatt at den sendes innen betalingsfristen på to måneder regnet fra «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Hvis hoved-/ totalentreprenør oversitter denne fristen bortfaller alle innsigelser og motkrav. Dette fremgår av NS 8417 punkt 39.2, siste ledd hvor det står at «(I)nnsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere».  Samme regel følger av NS 8415 punkt 33.2 tredje ledd og NS 8416 punkt 25.2, tredje ledd.

Til slutt nevnes at innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot og krav på indeksregulering» ikke bortfaller, mens mangelskrav etc kun reguleres av bestemmelsene i NS 8417 punkt 42.

Tilsvarende regel følger av NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

 

 

Sluttoppgjør

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning

Bygge- og anleggsprosjekter pågår normalt over et forholdsvis langt tidsrom.  

Det inntrer ofte situasjoner som gjør at partene får flere krav mot hverandre enn det som følger av det avtalte vederlaget.  

I enhetsprisekontrakter skal det gjennomføres en avregning av produserte mengder, det kan være utført regningsarbeider som byggherren mener har blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos entreprenør, det kan foreligge en rekke endringsordrekrav hvor byggherren dels bestrider grunnlaget og uansett kravenes størrelse, byggherren kan mene at entreprenør ble forsinket med den konsekvens at byggherren har fremmet krav om dagmulkt og/ eller byggherren anser omfanget av feil og mangler for å være så stort at han vil tilbakeholde nok penger som sikkerhet.  

Alle disse eksemplene, og flere andre forhold, gjør det nødvendig med et sluttoppgjør hvor alle krav og motkrav kommer på bordet en gang for alle.  

Det er ingen ønsket situasjon at den ene part skal tilbakeholde krav for så å fremme disse på et senere, og for den annen part, høyst overraskende tidspunkt.  

Det er helt normalt at partene gjennomfører sluttoppgjørsforhandlinger og skal slike bli effektive må man vite hvilke krav og motkrav det er som ligger på bordet. Uten en mekanisme som sikrer at alle krav er fremmet vil slike forhandlinger lett kunne utvikle seg på en uhensiktsmessig måte, og det er ingen tjent med.  

2. Oversikt over reglene  

Reglene i NS 8417, NS 8415 og NS 8416 er rimelig like, men vi har inntatt en oversikt over dem i matrisen nedenfor.  

Som i alle andre artikler tar vi utgangspunkt i NS 8417 siden dette er den standardkontraktene som benyttes oftest i dag.  

3. Sluttoppstilling med sluttfaktura  

Det fremgår av NS 8417 punkt 39.1 (og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 og NS 8415) at senest to måneder etter overtakelse skal underentreprenør sende en oppstilling til totalentreprenøren som viser samtlige krav han har mot denne.

Oppstillingen skal inneholde absolutt alt underentreprenøren gjør gjeldende av krav mot totalentreprenøren.

Om kravene er fakturert tidligere eller ikke, om fakturaene er betalt eller ikke, om krav er bestridt eller helt nye spiller ingen rolle. Alt underentreprenøren fastholder av krav, samt innestående beløp skal medtas.  

Underentreprenøren må også medta alt av indeksregulering, krav på renter dersom totalentreprenøren har betalt fakturaer etter forfall.

Oppstillingen bør settes opp slik at alle krav underentreprenøren har mot totalentreprenøren summeres opp, og så fører man inn det beløpet som totalentreprenøren har betalt i løpet av byggeperioden. Differansen inklusive merverdiavgift vil deretter utgjøre underentreprenørens netto gjenstående beløp som blir beløpet på sluttfakturaen.  

Det er en prinsipiell forskjell mellom NS 8417 punkt 39.1 på den ene siden og bestemmelsene i hhv NS 8415 punkt 33.1 og NS 8416 punkt 25.1 som kan virke som en felle for en underentreprenør som er vant til NS 8415 og NS 8416-kontrakter.  

I de to sistnevnte standardkontraktene har nemlig underentreprenør anledning til å korrigere sin sluttoppstilling etter at den er oversendt hovedentreprenøren, men da under den forutsetning at korrigeringen skjer innen utløpet av fristen på to måneder.   

Den muligheten har ikke underentreprenøren i en NS 8417-kontrakt. Der er regelen at i det øyeblikket sluttoppstilling og -faktura er oversendt totalentreprenøren har man ikke lenger anledning til å korrigere. Dette selv om man kunne ha ventet til to måneders fristen utløp og brukt mer tid til å kvalitetssikre.  

Til slutt nevnes at det gjelder et unntak for den typen krav som man ikke kan kjenne størrelsen på når krav om sluttoppgjør skal sendes.  

Av samtlige bestemmelsers fjerde ledd fremgår det at «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

I tillegg er det anledning til å ta «forbehold om senere endring av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregning av et krav ikke har foreligget i tide».  

4. Hva skjer hvis entreprenør oversitter fristen på to måneder ?

Underentreprenør trenger ikke frykte at hans krav bortfaller etter en av standardkontraktenes bestemmelser selv om fristen oversittes. Han må bare passe på å sende sitt krav tidsnok til at han ikke risikerer at kravet blir foreldet.  

Men, hoved-/ totalentreprenør kan ha en egeninteresse av å få klarlagt hvilke krav underentreprenøren ønsker å gjøre gjeldende i forbindelse med sluttoppgjøret.  

Følgelig inneholder NS 8417 punkt 39.1, siste ledd (og tilsvarende i NS 8415 punkt 33 og NS 8416 punkt 25) en regel som underentreprenøren bør passe seg for.  

Det følger av denne bestemmelsen at totalentreprenør  kan sende underentreprenør en skriftlig melding hvor denne gis en frist på minimum 14 dager for å oversende sin sluttoppstilling og sluttfaktura.

Dersom ikke underentreprenøren gjør dette innen den fristen som er satt, taper underentreprenøren alle krav «som ikke allerede er betalt eller nevnt i foregående ledds andre setning».  

De krav som omtales «i foregående ledds andre setning» er «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

5. Hoved-/ totalentreprenørens betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav

Reglene om hvorledes hoved-/ totalentreprenøren skal forholde seg når han mottar underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura fremgår av NS 8417 punkt 39.2, og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

Når totalentreprenøren mottar sluttoppstilling og sluttfaktura fra underentreprenøren følger det av NS 8417 punkt 39.2, første ledd at totalentreprenøren skal betale fakturaen «innen to måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

I den grad totalentreprenøren har innsigelser til underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura, eller egne krav som totalentreprenøren vil gjøre gjeldende mot underentreprenøren (som f eks dagmulkt), må disse «fremsettes innen betalingsfristen» som er to måneder etter «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Totalentreprenøren må fremsette alle innsigelser og motkrav han har, også slike som er fremsatt tidligere.  

Dersom underentreprenøren har gjentatt tidligere fremsatte krav som totalentreprenøren allerede har bestridt, må han gjenta at kravene bestrides i sin tilbakemelding til underentreprenøren. Gjør han ikke det tapes innsigelsene med den konsekvens at underentreprenørens tidligere (bestridte) krav anses som akseptert.  

Man kan således konkludere at virkningene av å forsømme seg er like strenge mot totalentreprenøren som de er mot underentreprenøren.

Det sentrale er at man har en utvetydig mekanisme for å få klarlagt partenes posisjoner i forbindelse med selve sluttoppgjøret.  

Hovedentreprenøren bør merke seg at han har ikke anledning til å korrigere sin oppstilling over innsigelser og motkrav når denne er avsendt. Dette i motsetning til underentreprenøren som kan korrigere inntil fristen på to måneder er utløpt.

Vi understreker igjen at denne retten er det bare underentreprenør i utførelsesentrepriser som har (NS 8415 og NS 8416), men ikke i totalunderentrepriser (NS 8417), ref over.  

Når hoved-/ totalentreprenør først har sendt sin oppstilling over innsigelser og motkrav er den rettslig bindende forutsatt at den sendes innen betalingsfristen på to måneder regnet fra «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Hvis hoved-/ totalentreprenør oversitter denne fristen bortfaller alle innsigelser og motkrav. Dette fremgår av NS 8417 punkt 39.2, siste ledd hvor det står at «(I)nnsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere».  Samme regel følger av NS 8415 punkt 33.2 tredje ledd og NS 8416 punkt 25.2, tredje ledd.

Til slutt nevnes at innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot og krav på indeksregulering» ikke bortfaller, mens mangelskrav etc kun reguleres av bestemmelsene i NS 8417 punkt 42.

Tilsvarende regel følger av NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

 

 

Sluttoppgjør

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Innledning

Bygge- og anleggsprosjekter pågår normalt over et forholdsvis langt tidsrom.  

Det inntrer ofte situasjoner som gjør at partene får flere krav mot hverandre enn det som følger av det avtalte vederlaget.  

I enhetsprisekontrakter skal det gjennomføres en avregning av produserte mengder, det kan være utført regningsarbeider som byggherren mener har blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos entreprenør, det kan foreligge en rekke endringsordrekrav hvor byggherren dels bestrider grunnlaget og uansett kravenes størrelse, byggherren kan mene at entreprenør ble forsinket med den konsekvens at byggherren har fremmet krav om dagmulkt og/ eller byggherren anser omfanget av feil og mangler for å være så stort at han vil tilbakeholde nok penger som sikkerhet.  

Alle disse eksemplene, og flere andre forhold, gjør det nødvendig med et sluttoppgjør hvor alle krav og motkrav kommer på bordet en gang for alle.  

Det er ingen ønsket situasjon at den ene part skal tilbakeholde krav for så å fremme disse på et senere, og for den annen part, høyst overraskende tidspunkt.  

Det er helt normalt at partene gjennomfører sluttoppgjørsforhandlinger og skal slike bli effektive må man vite hvilke krav og motkrav det er som ligger på bordet. Uten en mekanisme som sikrer at alle krav er fremmet vil slike forhandlinger lett kunne utvikle seg på en uhensiktsmessig måte, og det er ingen tjent med.  

2. Oversikt over reglene  

Reglene i NS 8417, NS 8415 og NS 8416 er rimelig like, men vi har inntatt en oversikt over dem i matrisen nedenfor.  

Som i alle andre artikler tar vi utgangspunkt i NS 8417 siden dette er den standardkontraktene som benyttes oftest i dag.  

3. Sluttoppstilling med sluttfaktura  

Det fremgår av NS 8417 punkt 39.1 (og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 og NS 8415) at senest to måneder etter overtakelse skal underentreprenør sende en oppstilling til totalentreprenøren som viser samtlige krav han har mot denne.

Oppstillingen skal inneholde absolutt alt underentreprenøren gjør gjeldende av krav mot totalentreprenøren.

Om kravene er fakturert tidligere eller ikke, om fakturaene er betalt eller ikke, om krav er bestridt eller helt nye spiller ingen rolle. Alt underentreprenøren fastholder av krav, samt innestående beløp skal medtas.  

Underentreprenøren må også medta alt av indeksregulering, krav på renter dersom totalentreprenøren har betalt fakturaer etter forfall.

Oppstillingen bør settes opp slik at alle krav underentreprenøren har mot totalentreprenøren summeres opp, og så fører man inn det beløpet som totalentreprenøren har betalt i løpet av byggeperioden. Differansen inklusive merverdiavgift vil deretter utgjøre underentreprenørens netto gjenstående beløp som blir beløpet på sluttfakturaen.  

Det er en prinsipiell forskjell mellom NS 8417 punkt 39.1 på den ene siden og bestemmelsene i hhv NS 8415 punkt 33.1 og NS 8416 punkt 25.1 som kan virke som en felle for en underentreprenør som er vant til NS 8415 og NS 8416-kontrakter.  

I de to sistnevnte standardkontraktene har nemlig underentreprenør anledning til å korrigere sin sluttoppstilling etter at den er oversendt hovedentreprenøren, men da under den forutsetning at korrigeringen skjer innen utløpet av fristen på to måneder.   

Den muligheten har ikke underentreprenøren i en NS 8417-kontrakt. Der er regelen at i det øyeblikket sluttoppstilling og -faktura er oversendt totalentreprenøren har man ikke lenger anledning til å korrigere. Dette selv om man kunne ha ventet til to måneders fristen utløp og brukt mer tid til å kvalitetssikre.  

Til slutt nevnes at det gjelder et unntak for den typen krav som man ikke kan kjenne størrelsen på når krav om sluttoppgjør skal sendes.  

Av samtlige bestemmelsers fjerde ledd fremgår det at «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

I tillegg er det anledning til å ta «forbehold om senere endring av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregning av et krav ikke har foreligget i tide».  

4. Hva skjer hvis entreprenør oversitter fristen på to måneder ?

Underentreprenør trenger ikke frykte at hans krav bortfaller etter en av standardkontraktenes bestemmelser selv om fristen oversittes. Han må bare passe på å sende sitt krav tidsnok til at han ikke risikerer at kravet blir foreldet.  

Men, hoved-/ totalentreprenør kan ha en egeninteresse av å få klarlagt hvilke krav underentreprenøren ønsker å gjøre gjeldende i forbindelse med sluttoppgjøret.  

Følgelig inneholder NS 8417 punkt 39.1, siste ledd (og tilsvarende i NS 8415 punkt 33 og NS 8416 punkt 25) en regel som underentreprenøren bør passe seg for.  

Det følger av denne bestemmelsen at totalentreprenør  kan sende underentreprenør en skriftlig melding hvor denne gis en frist på minimum 14 dager for å oversende sin sluttoppstilling og sluttfaktura.

Dersom ikke underentreprenøren gjør dette innen den fristen som er satt, taper underentreprenøren alle krav «som ikke allerede er betalt eller nevnt i foregående ledds andre setning».  

De krav som omtales «i foregående ledds andre setning» er «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

5. Hoved-/ totalentreprenørens betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav

Reglene om hvorledes hoved-/ totalentreprenøren skal forholde seg når han mottar underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura fremgår av NS 8417 punkt 39.2, og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

Når totalentreprenøren mottar sluttoppstilling og sluttfaktura fra underentreprenøren følger det av NS 8417 punkt 39.2, første ledd at totalentreprenøren skal betale fakturaen «innen to måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

I den grad totalentreprenøren har innsigelser til underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura, eller egne krav som totalentreprenøren vil gjøre gjeldende mot underentreprenøren (som f eks dagmulkt), må disse «fremsettes innen betalingsfristen» som er to måneder etter «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Totalentreprenøren må fremsette alle innsigelser og motkrav han har, også slike som er fremsatt tidligere.  

Dersom underentreprenøren har gjentatt tidligere fremsatte krav som totalentreprenøren allerede har bestridt, må han gjenta at kravene bestrides i sin tilbakemelding til underentreprenøren. Gjør han ikke det tapes innsigelsene med den konsekvens at underentreprenørens tidligere (bestridte) krav anses som akseptert.  

Man kan således konkludere at virkningene av å forsømme seg er like strenge mot totalentreprenøren som de er mot underentreprenøren.

Det sentrale er at man har en utvetydig mekanisme for å få klarlagt partenes posisjoner i forbindelse med selve sluttoppgjøret.  

Hovedentreprenøren bør merke seg at han har ikke anledning til å korrigere sin oppstilling over innsigelser og motkrav når denne er avsendt. Dette i motsetning til underentreprenøren som kan korrigere inntil fristen på to måneder er utløpt.

Vi understreker igjen at denne retten er det bare underentreprenør i utførelsesentrepriser som har (NS 8415 og NS 8416), men ikke i totalunderentrepriser (NS 8417), ref over.  

Når hoved-/ totalentreprenør først har sendt sin oppstilling over innsigelser og motkrav er den rettslig bindende forutsatt at den sendes innen betalingsfristen på to måneder regnet fra «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Hvis hoved-/ totalentreprenør oversitter denne fristen bortfaller alle innsigelser og motkrav. Dette fremgår av NS 8417 punkt 39.2, siste ledd hvor det står at «(I)nnsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere».  Samme regel følger av NS 8415 punkt 33.2 tredje ledd og NS 8416 punkt 25.2, tredje ledd.

Til slutt nevnes at innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot og krav på indeksregulering» ikke bortfaller, mens mangelskrav etc kun reguleres av bestemmelsene i NS 8417 punkt 42.

Tilsvarende regel følger av NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

 

 

Sluttoppgjør

Kortversjonen

1. Innledning

Bygge- og anleggsprosjekter pågår normalt over et forholdsvis langt tidsrom.  

Det inntrer ofte situasjoner som gjør at partene får flere krav mot hverandre enn det som følger av det avtalte vederlaget.  

I enhetsprisekontrakter skal det gjennomføres en avregning av produserte mengder, det kan være utført regningsarbeider som byggherren mener har blitt unødvendig høye på grunn av urasjonell drift eller annet uforsvarlig forhold hos entreprenør, det kan foreligge en rekke endringsordrekrav hvor byggherren dels bestrider grunnlaget og uansett kravenes størrelse, byggherren kan mene at entreprenør ble forsinket med den konsekvens at byggherren har fremmet krav om dagmulkt og/ eller byggherren anser omfanget av feil og mangler for å være så stort at han vil tilbakeholde nok penger som sikkerhet.  

Alle disse eksemplene, og flere andre forhold, gjør det nødvendig med et sluttoppgjør hvor alle krav og motkrav kommer på bordet en gang for alle.  

Det er ingen ønsket situasjon at den ene part skal tilbakeholde krav for så å fremme disse på et senere, og for den annen part, høyst overraskende tidspunkt.  

Det er helt normalt at partene gjennomfører sluttoppgjørsforhandlinger og skal slike bli effektive må man vite hvilke krav og motkrav det er som ligger på bordet. Uten en mekanisme som sikrer at alle krav er fremmet vil slike forhandlinger lett kunne utvikle seg på en uhensiktsmessig måte, og det er ingen tjent med.  

2. Oversikt over reglene  

Reglene i NS 8417, NS 8415 og NS 8416 er rimelig like, men vi har inntatt en oversikt over dem i matrisen nedenfor.  

Som i alle andre artikler tar vi utgangspunkt i NS 8417 siden dette er den standardkontraktene som benyttes oftest i dag.  

3. Sluttoppstilling med sluttfaktura  

Det fremgår av NS 8417 punkt 39.1 (og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 og NS 8415) at senest to måneder etter overtakelse skal underentreprenør sende en oppstilling til totalentreprenøren som viser samtlige krav han har mot denne.

Oppstillingen skal inneholde absolutt alt underentreprenøren gjør gjeldende av krav mot totalentreprenøren.

Om kravene er fakturert tidligere eller ikke, om fakturaene er betalt eller ikke, om krav er bestridt eller helt nye spiller ingen rolle. Alt underentreprenøren fastholder av krav, samt innestående beløp skal medtas.  

Underentreprenøren må også medta alt av indeksregulering, krav på renter dersom totalentreprenøren har betalt fakturaer etter forfall.

Oppstillingen bør settes opp slik at alle krav underentreprenøren har mot totalentreprenøren summeres opp, og så fører man inn det beløpet som totalentreprenøren har betalt i løpet av byggeperioden. Differansen inklusive merverdiavgift vil deretter utgjøre underentreprenørens netto gjenstående beløp som blir beløpet på sluttfakturaen.  

Det er en prinsipiell forskjell mellom NS 8417 punkt 39.1 på den ene siden og bestemmelsene i hhv NS 8415 punkt 33.1 og NS 8416 punkt 25.1 som kan virke som en felle for en underentreprenør som er vant til NS 8415 og NS 8416-kontrakter.  

I de to sistnevnte standardkontraktene har nemlig underentreprenør anledning til å korrigere sin sluttoppstilling etter at den er oversendt hovedentreprenøren, men da under den forutsetning at korrigeringen skjer innen utløpet av fristen på to måneder.   

Den muligheten har ikke underentreprenøren i en NS 8417-kontrakt. Der er regelen at i det øyeblikket sluttoppstilling og -faktura er oversendt totalentreprenøren har man ikke lenger anledning til å korrigere. Dette selv om man kunne ha ventet til to måneders fristen utløp og brukt mer tid til å kvalitetssikre.  

Til slutt nevnes at det gjelder et unntak for den typen krav som man ikke kan kjenne størrelsen på når krav om sluttoppgjør skal sendes.  

Av samtlige bestemmelsers fjerde ledd fremgår det at «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

I tillegg er det anledning til å ta «forbehold om senere endring av sluttoppstillingen dersom grunnlaget for beregning av et krav ikke har foreligget i tide».  

4. Hva skjer hvis entreprenør oversitter fristen på to måneder ?

Underentreprenør trenger ikke frykte at hans krav bortfaller etter en av standardkontraktenes bestemmelser selv om fristen oversittes. Han må bare passe på å sende sitt krav tidsnok til at han ikke risikerer at kravet blir foreldet.  

Men, hoved-/ totalentreprenør kan ha en egeninteresse av å få klarlagt hvilke krav underentreprenøren ønsker å gjøre gjeldende i forbindelse med sluttoppgjøret.  

Følgelig inneholder NS 8417 punkt 39.1, siste ledd (og tilsvarende i NS 8415 punkt 33 og NS 8416 punkt 25) en regel som underentreprenøren bør passe seg for.  

Det følger av denne bestemmelsen at totalentreprenør  kan sende underentreprenør en skriftlig melding hvor denne gis en frist på minimum 14 dager for å oversende sin sluttoppstilling og sluttfaktura.

Dersom ikke underentreprenøren gjør dette innen den fristen som er satt, taper underentreprenøren alle krav «som ikke allerede er betalt eller nevnt i foregående ledds andre setning».  

De krav som omtales «i foregående ledds andre setning» er «krav knyttet til arbeid som først skal utføres etter overtakelsen, krav på innestående (…), gjenstående krav på indeksregulering og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift».

5. Hoved-/ totalentreprenørens betaling av sluttfaktura. Innsigelser og krav

Reglene om hvorledes hoved-/ totalentreprenøren skal forholde seg når han mottar underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura fremgår av NS 8417 punkt 39.2, og tilsvarende bestemmelser i NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

Når totalentreprenøren mottar sluttoppstilling og sluttfaktura fra underentreprenøren følger det av NS 8417 punkt 39.2, første ledd at totalentreprenøren skal betale fakturaen «innen to måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

I den grad totalentreprenøren har innsigelser til underentreprenørens sluttoppstilling og sluttfaktura, eller egne krav som totalentreprenøren vil gjøre gjeldende mot underentreprenøren (som f eks dagmulkt), må disse «fremsettes innen betalingsfristen» som er to måneder etter «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Totalentreprenøren må fremsette alle innsigelser og motkrav han har, også slike som er fremsatt tidligere.  

Dersom underentreprenøren har gjentatt tidligere fremsatte krav som totalentreprenøren allerede har bestridt, må han gjenta at kravene bestrides i sin tilbakemelding til underentreprenøren. Gjør han ikke det tapes innsigelsene med den konsekvens at underentreprenørens tidligere (bestridte) krav anses som akseptert.  

Man kan således konkludere at virkningene av å forsømme seg er like strenge mot totalentreprenøren som de er mot underentreprenøren.

Det sentrale er at man har en utvetydig mekanisme for å få klarlagt partenes posisjoner i forbindelse med selve sluttoppgjøret.  

Hovedentreprenøren bør merke seg at han har ikke anledning til å korrigere sin oppstilling over innsigelser og motkrav når denne er avsendt. Dette i motsetning til underentreprenøren som kan korrigere inntil fristen på to måneder er utløpt.

Vi understreker igjen at denne retten er det bare underentreprenør i utførelsesentrepriser som har (NS 8415 og NS 8416), men ikke i totalunderentrepriser (NS 8417), ref over.  

Når hoved-/ totalentreprenør først har sendt sin oppstilling over innsigelser og motkrav er den rettslig bindende forutsatt at den sendes innen betalingsfristen på to måneder regnet fra «mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura».  

Hvis hoved-/ totalentreprenør oversitter denne fristen bortfaller alle innsigelser og motkrav. Dette fremgår av NS 8417 punkt 39.2, siste ledd hvor det står at «(I)nnsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere».  Samme regel følger av NS 8415 punkt 33.2 tredje ledd og NS 8416 punkt 25.2, tredje ledd.

Til slutt nevnes at innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot og krav på indeksregulering» ikke bortfaller, mens mangelskrav etc kun reguleres av bestemmelsene i NS 8417 punkt 42.

Tilsvarende regel følger av NS 8415 punkt 33.2 og NS 8416 punkt 25.2.  

 

 

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 590,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 590,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,–
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Legg til
  • Tilgang til 79 artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 300,– / mnd
Trekkes årlig
Legg til
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer