1. Overordnet

I denne artikkelen redegjør vi for de regler som gjelder kjøpers rett til å kreve erstatning fra selger når det foreligger en mangel. Vi kommer inn på det såkalte kontrollansvaret, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at selger skal slippe fri sitt ansvar. Kontrollansvaret omfatter ikke indirekte tap, og i NS 8411 og NS 8412 forutsetter erstatning av såkalt indirekte tap at selger har opptrådt grovt uaktsom eller i strid med redelighet eller god tro.  

2. Regelspeil

3. Det generelle ansvarsgrunnlaget

Hovedregelen er at kjøper kan kreve erstatning for det tap han påføres som følge av at det foreligger en mangel ved byggevaren eller produktet.  

Reglene i NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1 første ledd er identiske og begge viser til kjøpsloven § 40.  

Uaktsomhet hos selger er ikke et vilkår og følgelig sier man at ansvaret er objektivt.  

Det er kjøpers økonomiske tap som følge av mangelen som kan kreves erstattet. Standardenes bestemmelser om erstatning ramser opp flere eksempler på utgifter kjøper vil kunne bli påført og som er erstatningsberettiget. I tillegg til utgifter vil imidlertid selger også kunne lide annet økonomisk tap. Man må i den forbindelse avgrense mot tapsposter som er å anse som indirekte tap, jfr punkt 9 nedenfor. For at kjøper skal kunne kreve erstattet tap som kategoriseres som  «indirekte» må det foreligge grov uaktsomhet hos selger eventuelt at han har opptrådt i strid med redelighet og god tro. Indirekte tap er med andre ord ikke omfattet av kontrollansvaret.  

For øvrig kommer kjøpslovens kpt X «Erstatningens omfang. Rente» til anvendelse i sin helhet, jfr standardkontraktenes punkt 1.4. I dette kapittelet finner man bl.a. kjøpsloven § 67 hvor det følger av første ledd at «tap» omfatter bl.a. «utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste» hos kjøper under den forutsetning at selger «med rimelighet kunne ha forutsett» dette «som en mulig følge av» mangelen.  

Selger kan likevel bli fritatt for ansvar dersom «selger godtgjør at mangelen skyldes hindring utenfor selgers kontroll». Følgelig benyttes kontrollansvar som den rettslige termen for dette ansvaret.  

Kontrollansvaret er også lovfestet i kjøpsloven § 27 (erstatning ved forsinkelse) og § 40 (erstatning ved mangler).

NS 8411 punkt 28.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.1, første ledd viser også til kjøpsloven § 40.  

For at selger skal bli fritatt for kontrollansvaret må fire vilkår være oppfylt.

For det første må mangelen skyldes en «hindring» og for det andre må denne har ligget «utenfor selgerens kontroll».  

For det tredje må selgeren «ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt» hindringen «i betraktning på avtaletiden».  

For det fjerde må selgeren heller ikke med rimelighet ventes å «unngå eller overvinne følgene av» hindringen.  

Det skal med andre svært mye til for at selger skal unnslippe sitt kontrollansvar.  

Vi har skrevet en god del om kontrollansvaret i artikkelen «Avbestilling og hardship» punkt 4.1 som kan leses her.  

Dersom selger vil påberope at mangelen skyldes forhold utenfor hans kontroll er det selger som har bevisbyrden. Som det fremgår av punkt 4.1 i artikkelen «Avbestilling og hardship» skal det svært mye til for at selger vil vinne frem med en slik anførsel.  

Det er heller ikke tilstrekkelig at mangelen kan tilbakeføres til en av selgers kontraktsmedhjelpere, ansatte eller andre. Det fremgår motsetningsvis av bestemmelsenes andre ledd som bestemmer at ansvarsfrihet for selger kun er aktuelt dersom en av disse kan sannsynliggjøre at mangelen skyldes et forhold utenfor deres kontroll.

At en kontraktsmedhjelper blir insolvent og går konkurs er heller ikke et forhold utenfor selgers kontroll.  

Til slutt nevnes kjøpsloven § 40 (3) hvor av det følger at selger er uansett ansvarlig dersom mangelen skyldes feil eller forsømmelse fra hans side, eller kontraktsgjenstanden allerede på kontraktstidspunktet avvek fra en garanti som selger hadde gitt.  

4. Konstateringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.2 og NS 8412 punkt 30.2 at kjøper har krav på å få erstattet utgifter som kjøper har pådratt seg for å avklare om det foreligger en mangel.  

I noen tilfeller er det svært enkelt å fastslå at det foreligger en mangel, og kostnadsbruken svært lav om noen i det hele tatt.  

I andre tilfeller kan arbeidet med å konstatere dette være omfattende og tilsvarende kostbart.  

Det kan være nødvendig å åpne konstruksjoner, eller leie inn sakkyndige som skal på befaring, innhente prøver for testing i laboratorium evt også skal utarbeide rapporter.  

Så lenge kostnadene er relevante, rimelige og påregnelige for selger vil kjøper ha krav på å få slike kostnader erstattet.  

Forutsetningen er likevel at disse undersøkelsene dokumenterer at det foreligger en mangel.  

Hvis undersøkelsene fører til den konklusjon at byggevarene eller produktet er henhold til kontrakt foreligger det ingen mangel, og kjøper har dermed ikke rett til å få sine konstateringsutgifter erstattet fra selger.  

5. Tilkomst- og remonteringsutgifter

Når man skal gjennomføre et utbedringsarbeid vil det ofte være nødvendig å komme til slik at man får utbedret det som er mangelfullt, og så må man føre det hele tilbake til opprinnelig stand når utbedringen er ferdigstilt.  

Slike tilkomst- og remonteringsarbeider kan i verste fall gå ut på å grave seg frem, hugge opp murverk eller rive konstruksjoner for å avdekke tilstrekkelig til å utbedring kan gjennomføres, og deretter må det hele tilbakeføres til sin opprinnelige stand.  

Utgangspunktet er at selger skal få anledning til å utføre disse arbeidene, jfr NS 8411 punkt 25.2 og NS 8412 punkt 27.2, og selger må i så fall betale disse kostnadene direkte til sine medhjelpere. Han kan ikke kreve at kjøper betaler dette.  

Dersom kjøper blir nødt til å bekoste tilkomst og remontering vil disse kostnadene kunne kreves erstattet hos selger, jfr NS 8411 punkt 28.3.1, første ledd og NS 8412 punkt 30.3.1.  

Slike kostnader kan bli betydelige og følgelig er det inntatt en begrensning i selgers ansvar, se nedenfor.  

6. Begrenset ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter

Det følger av NS 8411 punkt 28.3.2 og NS 8412 punkt 30.3.2 at selgers ansvar for tilkomst- og remonteringsutgifter er begrenset til kjøpesummens størrelse.  

Dersom kontraktsgjenstandene er levert til forskjellige byggeplasser er det presisert at det er den forholdsmessige andel av kjøpesummen som er begrensningen.  

7. Skadevoldende egenskaper ved kontraktsgjenstanden

I NS 8411 punkt 28.4.1 og NS 8412 punkt 30.4.1 slås det fast at selger blir ikke ansvarlig for fysiske skader en mangel påfører kjøper.  

Unntak fra dette gjelder dersom kontraktsgjenstanden avviker fra noe selger har avgitt garanti for, at det foreligger uaktsomhet hos selger eller det dreier seg om en skade på byggevarene selv.  

8. Forsikring

Det følger av første ledd i NS 8411 punkt 28.4.2 og NS 8412 punkt 30.4.2 at selger bør tegne forsikring mot produktansvar, og opplyse kjøper om hvorvidt dette er gjort eller ikke.  

Dersom kjøper har tegnet en slik forsikring følger det av v annet ledd at inntreffer det et skadetilfelle skal kjøper først gjøre gjeldende ansvar overfor sitt forsikringsselskap. Deretter blir det opp til det selskapet om man vil gjøre regress gjeldende.  

Det er kun for det tilfellet at kjøpers forsikringsselskap avslår dekning at  kjøper kan fremsette krav mot selger eller dennes forsikringsselskap.  

9. Indirekte tap

NS 8411 punkt 28.5 og NS 8412 punkt 30.5  

Hva som menes med indirekte tap fremgår av kjøpsloven § 67 som du kan lese i sin helhet her.  

Kjøpslovens § 67 lister opp fire former for indirekte tap, og stikkordsmessig er dette driftsavbrudd, avsavn, tapt fortjeneste eller tap som følge av skade på annet enn byggevaren eller produktet.  

Vi går ikke nærmere inn på dette, men presiserer at vilkåret for å gjøre gjeldende erstatningskrav for indirekte tap er at selger, eller noen han svarer for, har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro.  

La det være nevnt at rettspraksis stiller svært høye krav til at man skal vinne frem med en anførsel om at motpart har opptrådt grovt uaktsom elle ri strid med redelighet og god tro.  

10. Krav mot tidligere salgsledd

Fra tid til annen kan det oppstå en situasjon hvor man ikke ønsker, eller kan, forholde seg (kun) til selger.

Da kan man velge om man (også) vil forholde seg til tidligere salgsledd som f eks en grossist eller en produsent. Dersom selger har hatt bistand fra andre til å frembringe kontraktsgjenstanden kan kjøper også gå mot slike med sitt krav.  

Som kjøper må man likevel være oppmerksom på at krav som fremsettes mot tidligere salgsledd eller selgers medhjelpere vil ofte være forbundet med en del usikkerhet.  

De man i så fall forsøker å gjøre ansvar mot kan ha begrenset sitt ansvar overfor selger, og slike avtalevilkår kan disse også gjøre gjeldende mot kjøper.  

Følgelig bør det foreligge tungtveiende grunner før kjøper gjør gjeldende krav mot tidligere salgsledd mm. Nærliggende eksempler på det er at selger er konkurs, har innledet gjeldsforhandlinger eller på andre måter vist at vedkommende er ute av stand til å innfri sine forpliktelser.