Denne saken gjaldt hvilke kostnader som skal medregnes når man skal ta stilling til om vilkårene for å iverksette såkalt defensiv forsering er oppfylt.
Defensiv forsering er en mulighet entreprenør har for å forsere arbeidene dersom byggherren, eller hoved-/ totalentreprenør, har avslått et berettiget krav på fristforlengelse. Siden entreprenøren vil kreve sine kostnader til slik forsering erstattet av sin kontraktsmotpart oppstiller standardkontraktene opp en begrensning på hvor store kostnader en slik forsering kan medføre. I den forbindelse er det viktig å ha avklaret hvilke kostnader som skal medtas.
I denne saken, som var en totalunderentreprise basert på NS 8417, hadde ikke totalunderentreprenøren medtatt antatte kostnader til «plunder og heft» eller «ineffektiv drift». Dette er kostnader som skyldes ulemper selve forseringen påfører andre arbeider, og som ikke var medtatt i totalunderentreprenørens beregning av antatte kostnader for selve forseringen.
Forsering gjennomføres normalt ved å øke bemanningen for å hente igjen den aktuelle forsinkelsen.
I NS 8417 er bestemmelsen om defensiv forsering inntatt i punkt 33.8. Denne bestemmelsen er likelydende i samtlige standardkontrakter.
For at entreprenøren skal kunne iverksette en slik defensiv forsering for å unngå risikoen for dagmulkt, kan ikke forseringskostnaden antas å koste mer enn den dagmulkt som ellers vil kunne bli aktuell, tillagt 30 %.
Det er ikke et absolutt krav at sluttregningen ved forseringen ikke blir høyere, rent faktisk. Det avgjørende er om det skjønnet man anvendte da man anslo de kommende forseringskostnaders størrelse, var forsvarlig.
I denne saken hadde ikke entreprenøren medregnet de antatte kostnader til ineffektiv drift (plunder og heft). Spørsmålet for Høyesterett var om disse kostnadene skulle ha vært medtatt i beregningen, og svaret på det var positivt.
Etter dette ble den delen av lagmannsrettens dom som gjaldt forseringskostnadenes antatte størrelse som grunnlag for å iverksette forsering opphevet. Det spørsmålet ble sendt tilbake til lagmannsretten, som skal behandle dette en gang til. Hvis lagmannsretten kommer til at de antatte kostnader var høyere enn grensen på antatt dagmulkt tillagt 30 % blir spørsmålet om entreprenørens skjønnsutøvelse likevel var forsvarlig. Dersom svaret på det blir negativt må lagmannsretten ta stilling til hva som i så fall er konsekvensen.
Etter vårt syn kan konsekvensen bli en av tre:
- Hele kravet på forseringstillegg faller bort
- Entreprenøren får erstattet den delen som tilsvarer antatt dagmulkt tillagt 30 %
- Som alternativ 2, men med et skjønnsmessig fradrag i den delen av kravet som overstiger dette beløpet.
Vi har mest tro på alternativ nr 3, men det blir spennende å se.
