Overordnet

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Bakgrunn for nye standarder

Da NS 8411 og NS 8412 ble publisert 28.6.2024 avløste disse NS 8409:2008 som ikke hadde vært i nevneverdig bruk av bransjens aktører.

I arbeidet med ny standard for kjøp av byggevarer så komiteen et behov for to separate standarder av den enkle grunn at tilvirkningskjøp, hva enten det er med eller uten montering, stiller helt særegne krav som ikke aktualiseres ved kjøp av såkalte hyllevarer.

Arbeidet med de nye standardene har pågått over om lag to år, de har vært ledet av professor Lasse Simonsen som bl.a. har bred erfaring fra entrepriserettens område. Foruten ham har komiteen vært bredt sammensatt med representanter fra hele verdikjeden innen bygg og anleggsnæringen.  

2. Hvorfor har man ønsket nye standarder?

Spørsmålet er betimelig siden NS 8409 ikke ble tatt i bruk av bransjen. Man kan jo risikere at heller ikke disse standardene tas i bruk.  

Vi forstår det slik at motivasjonen for å få på plass nye standarder kan deles inn i to hovedgrupper, nemlig dårlige erfaringer med dagens situasjon og et sterkt ønske om å få til noe langt bedre fremover.  

Dårlige erfaringer med dagens situasjon kan kanskje sammenfattes med følgende  momenter:  

  1. Det blir lett slik at den som har størst, relativ forhandlingstyngde får gjennomslag for sine vilkår. I slike tilfeller blir vilkårene ofte ensidige og uten god balanse mellom partene.
  1. Stor variasjon mellom de ulike vilkår som benyttes. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne, det kan bidra til redusert konkurranse og vilkårene kan være vanskelige å forstå.  
  1. Under komiteens presentasjon av de to nye standardene høsten 2024 ble det bl.a. uttalt at «dagens» vilkår er vanskelig tilgjengelige. De er ofte skrevet i en tung, juridisk språkdrakt.  
  1. Som en konsekvens av bl.a. punktene a – c bruker bransjens aktører betydelige beløp hvert år for bistand fra advokater til å tolke de ulike kontraktsvilkår.  

Målsettingen med helt nye kontraktstandarder er antagelig mange, og vi fremhever følgende:  

  1. Redusere betydningen av relativ forhandlingstyngde og derved fremme et bedre samarbeidsklima i bransjen
  1. Øke konkurranseevnen hos de mindre aktørene og derved indirekte bidra til økt grad av innovasjon i bransjen  
  1. Forenkle språkbruk i avtalevilkår slik at de blir enklere å forstå for ikke-jurister  
  1. Standardavtaler utarbeidet av en komite hvor hele verdikjeden i bransjen har vært representert gir i seg selv trygghet for bruk av disse
  1. Når standardavtalene benyttes er det begrenset behov for å søke juridisk bistand hver gang man skal inngå en kontrakt  
  1. Forenkle anskaffelsesprosessen slik alle kan forholde seg til de samme vilkår og heller fokuserer på produktenes egenskaper, pris, servicegrad osv
  1. Redusere antall og omfang av tvistesaker

3. Når benyttes hhv NS 8411 og NS 8412 ?

Det fremgår av tittelen til NS 8411 at denne skal benyttes når kontraktsgjenstanden er hyllevare. Begrepet hyllevare er derimot ikke definert i standarden, og den er heller ikke definert i kjøpsloven som standardene viser til.  I Wikipeda står det følgende om hyllevare:  

«benevnelse som de fleste næringsbransjer bruker om produkter som under normale omstendigheter alltid skal være klare for neste kunde. Produktene er standardprodukter det er relativt jevn etterspørsel etter, og hvor de aller fleste kunder er fornøyde med å få det samme som andre, i stedet for å bestille og vente på noe mer spesielt som ofte også koster mer. I noen bransjer, der etterspørselen etter en vare kan dreie seg om billass, brukes uttrykket lagervare, siden leveransene gjerne foregår direkte fra lageret. Hyllevare er blitt sjeldnere i mange bransjer der vareutvalget er motepreget eller er preget av stadige tekniske nyvinninger og endringer»

Videre fremgår det av tittelen til NS 8412 at denne benyttes ved kjøp av tilvirkede varer. Heller ikke «tilvirkede» er definert i standarden, og heller ikke i kjøpsloven. Den naturlige språklige forståelsen av tilvirket er likevel at man har bygget, skapteller fremskaffet noe (her et produkt) basert på bestillerens spesifikke beskrivelse. Resultatet er et genuint produkt som ikke er typisk «hyllevare».  

I tillegg til de spesielle bestemmelsene som kommer til anvendelse når det dreier seg om et tilvirkningskjøp inneholder NS 8412 spesielle bestemmelser for det tilfellet at selger skal stå for monteringen hos kjøper.  

Det er ikke uten videre gitt at det kun er i tilvirkningskjøp det kan være naturlig å inngå en avtale om selger skal stå for monteringen hos kjøper. Montering kan også være aktuelt når man kjøper hyllevarer. I slike tilfeller anbefaler vi – alt sett under ett – at hovedvilkårene tar utgangspunkt i NS 8411, og så supplerer man med de bestemmelsene i NS 8412 som sørskilt gjelder montering.  

4. Nye standarder er lansert – hva nå?

Dersom de nye standardene ikke skal lide samme skjebne som NS 8409 er det helt avgjørende at de toneangivende aktørene innen bygg- og anleggsnæringen tar disse i bruk. Med «toneangivende aktører» sikter vi særlig til de største aktørene på byggherre-, entreprenør- og leverandørsiden.  Det er disse som må gå foran og vise vei.  

5. Hva med en veileder til NS 8411 og NS 8412 ?

Vi har forstått det slik at Norsk Standard ikke har planlagt dette. Da standardene ble presentert høsten 2024 ble det uttalt at i så fall ville man ha fått komiteen til å lage denne parallelt med selve standardkontraktene.  

6. BPJs målsetting

Vi har en kunnskapsplattform hvor det allerede ligger en del artikler som også er av relevans for enkelte av bestemmelsene i hhv NS 8411 og NS 8412.  

Et av BPJ viktigste målsettinger er å nå ut til å alle som jobber med kontrakter innenfor BA-næringen. BPJ skal være et lavterskel-tilbud for alle som ønsker forholdsvis lettfattelig kunnskap om sentrale, juridiske problemstillinger man møter.  

Kunnskap hos alle reduserer konfliktnivået og dermed også prosesskostnadene.

Komiteen som utarbeidet NS 8411 og NS 8412 har gitt uttrykk for at de samme formålene, og særlig med fokus på balanserte vilkår og et forståelig språk.  

7. Strukturen i BPJs veileder til NS 8411 og NS 8412

Vi har skrevet en veileder som er delt i to deler, hvor den ene behandler alle fellesbestemmelser i NS 8411 og NS 8412, mens den andre behandler de bestemmelsene som er spesielle for NS 8412.  

I fellesdelen er det 23 artikler, mens det er 7 artikler i den spesielle. Vi fremhever dette slik alle potensielle brukere skal forstå at det ikke er nødvendig å lære seg hver standard helt fra bunnen av. Man får mange «stordriftsfordeler» ved å se de to standardene i sammenheng.  

Det som skiller er i stor grad bestemmelser i NS 8412 som de fleste vil gjenkjenne fra entreprisekontraktene med særlig fokus på NS 8407.  

Overordnet

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Bakgrunn for nye standarder

Da NS 8411 og NS 8412 ble publisert 28.6.2024 avløste disse NS 8409:2008 som ikke hadde vært i nevneverdig bruk av bransjens aktører.

I arbeidet med ny standard for kjøp av byggevarer så komiteen et behov for to separate standarder av den enkle grunn at tilvirkningskjøp, hva enten det er med eller uten montering, stiller helt særegne krav som ikke aktualiseres ved kjøp av såkalte hyllevarer.

Arbeidet med de nye standardene har pågått over om lag to år, de har vært ledet av professor Lasse Simonsen som bl.a. har bred erfaring fra entrepriserettens område. Foruten ham har komiteen vært bredt sammensatt med representanter fra hele verdikjeden innen bygg og anleggsnæringen.  

2. Hvorfor har man ønsket nye standarder?

Spørsmålet er betimelig siden NS 8409 ikke ble tatt i bruk av bransjen. Man kan jo risikere at heller ikke disse standardene tas i bruk.  

Vi forstår det slik at motivasjonen for å få på plass nye standarder kan deles inn i to hovedgrupper, nemlig dårlige erfaringer med dagens situasjon og et sterkt ønske om å få til noe langt bedre fremover.  

Dårlige erfaringer med dagens situasjon kan kanskje sammenfattes med følgende  momenter:  

  1. Det blir lett slik at den som har størst, relativ forhandlingstyngde får gjennomslag for sine vilkår. I slike tilfeller blir vilkårene ofte ensidige og uten god balanse mellom partene.
  1. Stor variasjon mellom de ulike vilkår som benyttes. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne, det kan bidra til redusert konkurranse og vilkårene kan være vanskelige å forstå.  
  1. Under komiteens presentasjon av de to nye standardene høsten 2024 ble det bl.a. uttalt at «dagens» vilkår er vanskelig tilgjengelige. De er ofte skrevet i en tung, juridisk språkdrakt.  
  1. Som en konsekvens av bl.a. punktene a – c bruker bransjens aktører betydelige beløp hvert år for bistand fra advokater til å tolke de ulike kontraktsvilkår.  

Målsettingen med helt nye kontraktstandarder er antagelig mange, og vi fremhever følgende:  

  1. Redusere betydningen av relativ forhandlingstyngde og derved fremme et bedre samarbeidsklima i bransjen
  1. Øke konkurranseevnen hos de mindre aktørene og derved indirekte bidra til økt grad av innovasjon i bransjen  
  1. Forenkle språkbruk i avtalevilkår slik at de blir enklere å forstå for ikke-jurister  
  1. Standardavtaler utarbeidet av en komite hvor hele verdikjeden i bransjen har vært representert gir i seg selv trygghet for bruk av disse
  1. Når standardavtalene benyttes er det begrenset behov for å søke juridisk bistand hver gang man skal inngå en kontrakt  
  1. Forenkle anskaffelsesprosessen slik alle kan forholde seg til de samme vilkår og heller fokuserer på produktenes egenskaper, pris, servicegrad osv
  1. Redusere antall og omfang av tvistesaker

3. Når benyttes hhv NS 8411 og NS 8412 ?

Det fremgår av tittelen til NS 8411 at denne skal benyttes når kontraktsgjenstanden er hyllevare. Begrepet hyllevare er derimot ikke definert i standarden, og den er heller ikke definert i kjøpsloven som standardene viser til.  I Wikipeda står det følgende om hyllevare:  

«benevnelse som de fleste næringsbransjer bruker om produkter som under normale omstendigheter alltid skal være klare for neste kunde. Produktene er standardprodukter det er relativt jevn etterspørsel etter, og hvor de aller fleste kunder er fornøyde med å få det samme som andre, i stedet for å bestille og vente på noe mer spesielt som ofte også koster mer. I noen bransjer, der etterspørselen etter en vare kan dreie seg om billass, brukes uttrykket lagervare, siden leveransene gjerne foregår direkte fra lageret. Hyllevare er blitt sjeldnere i mange bransjer der vareutvalget er motepreget eller er preget av stadige tekniske nyvinninger og endringer»

Videre fremgår det av tittelen til NS 8412 at denne benyttes ved kjøp av tilvirkede varer. Heller ikke «tilvirkede» er definert i standarden, og heller ikke i kjøpsloven. Den naturlige språklige forståelsen av tilvirket er likevel at man har bygget, skapteller fremskaffet noe (her et produkt) basert på bestillerens spesifikke beskrivelse. Resultatet er et genuint produkt som ikke er typisk «hyllevare».  

I tillegg til de spesielle bestemmelsene som kommer til anvendelse når det dreier seg om et tilvirkningskjøp inneholder NS 8412 spesielle bestemmelser for det tilfellet at selger skal stå for monteringen hos kjøper.  

Det er ikke uten videre gitt at det kun er i tilvirkningskjøp det kan være naturlig å inngå en avtale om selger skal stå for monteringen hos kjøper. Montering kan også være aktuelt når man kjøper hyllevarer. I slike tilfeller anbefaler vi – alt sett under ett – at hovedvilkårene tar utgangspunkt i NS 8411, og så supplerer man med de bestemmelsene i NS 8412 som sørskilt gjelder montering.  

4. Nye standarder er lansert – hva nå?

Dersom de nye standardene ikke skal lide samme skjebne som NS 8409 er det helt avgjørende at de toneangivende aktørene innen bygg- og anleggsnæringen tar disse i bruk. Med «toneangivende aktører» sikter vi særlig til de største aktørene på byggherre-, entreprenør- og leverandørsiden.  Det er disse som må gå foran og vise vei.  

5. Hva med en veileder til NS 8411 og NS 8412 ?

Vi har forstått det slik at Norsk Standard ikke har planlagt dette. Da standardene ble presentert høsten 2024 ble det uttalt at i så fall ville man ha fått komiteen til å lage denne parallelt med selve standardkontraktene.  

6. BPJs målsetting

Vi har en kunnskapsplattform hvor det allerede ligger en del artikler som også er av relevans for enkelte av bestemmelsene i hhv NS 8411 og NS 8412.  

Et av BPJ viktigste målsettinger er å nå ut til å alle som jobber med kontrakter innenfor BA-næringen. BPJ skal være et lavterskel-tilbud for alle som ønsker forholdsvis lettfattelig kunnskap om sentrale, juridiske problemstillinger man møter.  

Kunnskap hos alle reduserer konfliktnivået og dermed også prosesskostnadene.

Komiteen som utarbeidet NS 8411 og NS 8412 har gitt uttrykk for at de samme formålene, og særlig med fokus på balanserte vilkår og et forståelig språk.  

7. Strukturen i BPJs veileder til NS 8411 og NS 8412

Vi har skrevet en veileder som er delt i to deler, hvor den ene behandler alle fellesbestemmelser i NS 8411 og NS 8412, mens den andre behandler de bestemmelsene som er spesielle for NS 8412.  

I fellesdelen er det 23 artikler, mens det er 7 artikler i den spesielle. Vi fremhever dette slik alle potensielle brukere skal forstå at det ikke er nødvendig å lære seg hver standard helt fra bunnen av. Man får mange «stordriftsfordeler» ved å se de to standardene i sammenheng.  

Det som skiller er i stor grad bestemmelser i NS 8412 som de fleste vil gjenkjenne fra entreprisekontraktene med særlig fokus på NS 8407.  

Overordnet

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Bakgrunn for nye standarder

Da NS 8411 og NS 8412 ble publisert 28.6.2024 avløste disse NS 8409:2008 som ikke hadde vært i nevneverdig bruk av bransjens aktører.

I arbeidet med ny standard for kjøp av byggevarer så komiteen et behov for to separate standarder av den enkle grunn at tilvirkningskjøp, hva enten det er med eller uten montering, stiller helt særegne krav som ikke aktualiseres ved kjøp av såkalte hyllevarer.

Arbeidet med de nye standardene har pågått over om lag to år, de har vært ledet av professor Lasse Simonsen som bl.a. har bred erfaring fra entrepriserettens område. Foruten ham har komiteen vært bredt sammensatt med representanter fra hele verdikjeden innen bygg og anleggsnæringen.  

2. Hvorfor har man ønsket nye standarder?

Spørsmålet er betimelig siden NS 8409 ikke ble tatt i bruk av bransjen. Man kan jo risikere at heller ikke disse standardene tas i bruk.  

Vi forstår det slik at motivasjonen for å få på plass nye standarder kan deles inn i to hovedgrupper, nemlig dårlige erfaringer med dagens situasjon og et sterkt ønske om å få til noe langt bedre fremover.  

Dårlige erfaringer med dagens situasjon kan kanskje sammenfattes med følgende  momenter:  

  1. Det blir lett slik at den som har størst, relativ forhandlingstyngde får gjennomslag for sine vilkår. I slike tilfeller blir vilkårene ofte ensidige og uten god balanse mellom partene.
  1. Stor variasjon mellom de ulike vilkår som benyttes. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne, det kan bidra til redusert konkurranse og vilkårene kan være vanskelige å forstå.  
  1. Under komiteens presentasjon av de to nye standardene høsten 2024 ble det bl.a. uttalt at «dagens» vilkår er vanskelig tilgjengelige. De er ofte skrevet i en tung, juridisk språkdrakt.  
  1. Som en konsekvens av bl.a. punktene a – c bruker bransjens aktører betydelige beløp hvert år for bistand fra advokater til å tolke de ulike kontraktsvilkår.  

Målsettingen med helt nye kontraktstandarder er antagelig mange, og vi fremhever følgende:  

  1. Redusere betydningen av relativ forhandlingstyngde og derved fremme et bedre samarbeidsklima i bransjen
  1. Øke konkurranseevnen hos de mindre aktørene og derved indirekte bidra til økt grad av innovasjon i bransjen  
  1. Forenkle språkbruk i avtalevilkår slik at de blir enklere å forstå for ikke-jurister  
  1. Standardavtaler utarbeidet av en komite hvor hele verdikjeden i bransjen har vært representert gir i seg selv trygghet for bruk av disse
  1. Når standardavtalene benyttes er det begrenset behov for å søke juridisk bistand hver gang man skal inngå en kontrakt  
  1. Forenkle anskaffelsesprosessen slik alle kan forholde seg til de samme vilkår og heller fokuserer på produktenes egenskaper, pris, servicegrad osv
  1. Redusere antall og omfang av tvistesaker

3. Når benyttes hhv NS 8411 og NS 8412 ?

Det fremgår av tittelen til NS 8411 at denne skal benyttes når kontraktsgjenstanden er hyllevare. Begrepet hyllevare er derimot ikke definert i standarden, og den er heller ikke definert i kjøpsloven som standardene viser til.  I Wikipeda står det følgende om hyllevare:  

«benevnelse som de fleste næringsbransjer bruker om produkter som under normale omstendigheter alltid skal være klare for neste kunde. Produktene er standardprodukter det er relativt jevn etterspørsel etter, og hvor de aller fleste kunder er fornøyde med å få det samme som andre, i stedet for å bestille og vente på noe mer spesielt som ofte også koster mer. I noen bransjer, der etterspørselen etter en vare kan dreie seg om billass, brukes uttrykket lagervare, siden leveransene gjerne foregår direkte fra lageret. Hyllevare er blitt sjeldnere i mange bransjer der vareutvalget er motepreget eller er preget av stadige tekniske nyvinninger og endringer»

Videre fremgår det av tittelen til NS 8412 at denne benyttes ved kjøp av tilvirkede varer. Heller ikke «tilvirkede» er definert i standarden, og heller ikke i kjøpsloven. Den naturlige språklige forståelsen av tilvirket er likevel at man har bygget, skapteller fremskaffet noe (her et produkt) basert på bestillerens spesifikke beskrivelse. Resultatet er et genuint produkt som ikke er typisk «hyllevare».  

I tillegg til de spesielle bestemmelsene som kommer til anvendelse når det dreier seg om et tilvirkningskjøp inneholder NS 8412 spesielle bestemmelser for det tilfellet at selger skal stå for monteringen hos kjøper.  

Det er ikke uten videre gitt at det kun er i tilvirkningskjøp det kan være naturlig å inngå en avtale om selger skal stå for monteringen hos kjøper. Montering kan også være aktuelt når man kjøper hyllevarer. I slike tilfeller anbefaler vi – alt sett under ett – at hovedvilkårene tar utgangspunkt i NS 8411, og så supplerer man med de bestemmelsene i NS 8412 som sørskilt gjelder montering.  

4. Nye standarder er lansert – hva nå?

Dersom de nye standardene ikke skal lide samme skjebne som NS 8409 er det helt avgjørende at de toneangivende aktørene innen bygg- og anleggsnæringen tar disse i bruk. Med «toneangivende aktører» sikter vi særlig til de største aktørene på byggherre-, entreprenør- og leverandørsiden.  Det er disse som må gå foran og vise vei.  

5. Hva med en veileder til NS 8411 og NS 8412 ?

Vi har forstått det slik at Norsk Standard ikke har planlagt dette. Da standardene ble presentert høsten 2024 ble det uttalt at i så fall ville man ha fått komiteen til å lage denne parallelt med selve standardkontraktene.  

6. BPJs målsetting

Vi har en kunnskapsplattform hvor det allerede ligger en del artikler som også er av relevans for enkelte av bestemmelsene i hhv NS 8411 og NS 8412.  

Et av BPJ viktigste målsettinger er å nå ut til å alle som jobber med kontrakter innenfor BA-næringen. BPJ skal være et lavterskel-tilbud for alle som ønsker forholdsvis lettfattelig kunnskap om sentrale, juridiske problemstillinger man møter.  

Kunnskap hos alle reduserer konfliktnivået og dermed også prosesskostnadene.

Komiteen som utarbeidet NS 8411 og NS 8412 har gitt uttrykk for at de samme formålene, og særlig med fokus på balanserte vilkår og et forståelig språk.  

7. Strukturen i BPJs veileder til NS 8411 og NS 8412

Vi har skrevet en veileder som er delt i to deler, hvor den ene behandler alle fellesbestemmelser i NS 8411 og NS 8412, mens den andre behandler de bestemmelsene som er spesielle for NS 8412.  

I fellesdelen er det 23 artikler, mens det er 7 artikler i den spesielle. Vi fremhever dette slik alle potensielle brukere skal forstå at det ikke er nødvendig å lære seg hver standard helt fra bunnen av. Man får mange «stordriftsfordeler» ved å se de to standardene i sammenheng.  

Det som skiller er i stor grad bestemmelser i NS 8412 som de fleste vil gjenkjenne fra entreprisekontraktene med særlig fokus på NS 8407.  

Overordnet

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Bakgrunn for nye standarder

Da NS 8411 og NS 8412 ble publisert 28.6.2024 avløste disse NS 8409:2008 som ikke hadde vært i nevneverdig bruk av bransjens aktører.

I arbeidet med ny standard for kjøp av byggevarer så komiteen et behov for to separate standarder av den enkle grunn at tilvirkningskjøp, hva enten det er med eller uten montering, stiller helt særegne krav som ikke aktualiseres ved kjøp av såkalte hyllevarer.

Arbeidet med de nye standardene har pågått over om lag to år, de har vært ledet av professor Lasse Simonsen som bl.a. har bred erfaring fra entrepriserettens område. Foruten ham har komiteen vært bredt sammensatt med representanter fra hele verdikjeden innen bygg og anleggsnæringen.  

2. Hvorfor har man ønsket nye standarder?

Spørsmålet er betimelig siden NS 8409 ikke ble tatt i bruk av bransjen. Man kan jo risikere at heller ikke disse standardene tas i bruk.  

Vi forstår det slik at motivasjonen for å få på plass nye standarder kan deles inn i to hovedgrupper, nemlig dårlige erfaringer med dagens situasjon og et sterkt ønske om å få til noe langt bedre fremover.  

Dårlige erfaringer med dagens situasjon kan kanskje sammenfattes med følgende  momenter:  

  1. Det blir lett slik at den som har størst, relativ forhandlingstyngde får gjennomslag for sine vilkår. I slike tilfeller blir vilkårene ofte ensidige og uten god balanse mellom partene.
  1. Stor variasjon mellom de ulike vilkår som benyttes. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne, det kan bidra til redusert konkurranse og vilkårene kan være vanskelige å forstå.  
  1. Under komiteens presentasjon av de to nye standardene høsten 2024 ble det bl.a. uttalt at «dagens» vilkår er vanskelig tilgjengelige. De er ofte skrevet i en tung, juridisk språkdrakt.  
  1. Som en konsekvens av bl.a. punktene a – c bruker bransjens aktører betydelige beløp hvert år for bistand fra advokater til å tolke de ulike kontraktsvilkår.  

Målsettingen med helt nye kontraktstandarder er antagelig mange, og vi fremhever følgende:  

  1. Redusere betydningen av relativ forhandlingstyngde og derved fremme et bedre samarbeidsklima i bransjen
  1. Øke konkurranseevnen hos de mindre aktørene og derved indirekte bidra til økt grad av innovasjon i bransjen  
  1. Forenkle språkbruk i avtalevilkår slik at de blir enklere å forstå for ikke-jurister  
  1. Standardavtaler utarbeidet av en komite hvor hele verdikjeden i bransjen har vært representert gir i seg selv trygghet for bruk av disse
  1. Når standardavtalene benyttes er det begrenset behov for å søke juridisk bistand hver gang man skal inngå en kontrakt  
  1. Forenkle anskaffelsesprosessen slik alle kan forholde seg til de samme vilkår og heller fokuserer på produktenes egenskaper, pris, servicegrad osv
  1. Redusere antall og omfang av tvistesaker

3. Når benyttes hhv NS 8411 og NS 8412 ?

Det fremgår av tittelen til NS 8411 at denne skal benyttes når kontraktsgjenstanden er hyllevare. Begrepet hyllevare er derimot ikke definert i standarden, og den er heller ikke definert i kjøpsloven som standardene viser til.  I Wikipeda står det følgende om hyllevare:  

«benevnelse som de fleste næringsbransjer bruker om produkter som under normale omstendigheter alltid skal være klare for neste kunde. Produktene er standardprodukter det er relativt jevn etterspørsel etter, og hvor de aller fleste kunder er fornøyde med å få det samme som andre, i stedet for å bestille og vente på noe mer spesielt som ofte også koster mer. I noen bransjer, der etterspørselen etter en vare kan dreie seg om billass, brukes uttrykket lagervare, siden leveransene gjerne foregår direkte fra lageret. Hyllevare er blitt sjeldnere i mange bransjer der vareutvalget er motepreget eller er preget av stadige tekniske nyvinninger og endringer»

Videre fremgår det av tittelen til NS 8412 at denne benyttes ved kjøp av tilvirkede varer. Heller ikke «tilvirkede» er definert i standarden, og heller ikke i kjøpsloven. Den naturlige språklige forståelsen av tilvirket er likevel at man har bygget, skapteller fremskaffet noe (her et produkt) basert på bestillerens spesifikke beskrivelse. Resultatet er et genuint produkt som ikke er typisk «hyllevare».  

I tillegg til de spesielle bestemmelsene som kommer til anvendelse når det dreier seg om et tilvirkningskjøp inneholder NS 8412 spesielle bestemmelser for det tilfellet at selger skal stå for monteringen hos kjøper.  

Det er ikke uten videre gitt at det kun er i tilvirkningskjøp det kan være naturlig å inngå en avtale om selger skal stå for monteringen hos kjøper. Montering kan også være aktuelt når man kjøper hyllevarer. I slike tilfeller anbefaler vi – alt sett under ett – at hovedvilkårene tar utgangspunkt i NS 8411, og så supplerer man med de bestemmelsene i NS 8412 som sørskilt gjelder montering.  

4. Nye standarder er lansert – hva nå?

Dersom de nye standardene ikke skal lide samme skjebne som NS 8409 er det helt avgjørende at de toneangivende aktørene innen bygg- og anleggsnæringen tar disse i bruk. Med «toneangivende aktører» sikter vi særlig til de største aktørene på byggherre-, entreprenør- og leverandørsiden.  Det er disse som må gå foran og vise vei.  

5. Hva med en veileder til NS 8411 og NS 8412 ?

Vi har forstått det slik at Norsk Standard ikke har planlagt dette. Da standardene ble presentert høsten 2024 ble det uttalt at i så fall ville man ha fått komiteen til å lage denne parallelt med selve standardkontraktene.  

6. BPJs målsetting

Vi har en kunnskapsplattform hvor det allerede ligger en del artikler som også er av relevans for enkelte av bestemmelsene i hhv NS 8411 og NS 8412.  

Et av BPJ viktigste målsettinger er å nå ut til å alle som jobber med kontrakter innenfor BA-næringen. BPJ skal være et lavterskel-tilbud for alle som ønsker forholdsvis lettfattelig kunnskap om sentrale, juridiske problemstillinger man møter.  

Kunnskap hos alle reduserer konfliktnivået og dermed også prosesskostnadene.

Komiteen som utarbeidet NS 8411 og NS 8412 har gitt uttrykk for at de samme formålene, og særlig med fokus på balanserte vilkår og et forståelig språk.  

7. Strukturen i BPJs veileder til NS 8411 og NS 8412

Vi har skrevet en veileder som er delt i to deler, hvor den ene behandler alle fellesbestemmelser i NS 8411 og NS 8412, mens den andre behandler de bestemmelsene som er spesielle for NS 8412.  

I fellesdelen er det 23 artikler, mens det er 7 artikler i den spesielle. Vi fremhever dette slik alle potensielle brukere skal forstå at det ikke er nødvendig å lære seg hver standard helt fra bunnen av. Man får mange «stordriftsfordeler» ved å se de to standardene i sammenheng.  

Det som skiller er i stor grad bestemmelser i NS 8412 som de fleste vil gjenkjenne fra entreprisekontraktene med særlig fokus på NS 8407.  

Overordnet

Kortversjonen

Lytt til artikkelen

1. Bakgrunn for nye standarder

Da NS 8411 og NS 8412 ble publisert 28.6.2024 avløste disse NS 8409:2008 som ikke hadde vært i nevneverdig bruk av bransjens aktører.

I arbeidet med ny standard for kjøp av byggevarer så komiteen et behov for to separate standarder av den enkle grunn at tilvirkningskjøp, hva enten det er med eller uten montering, stiller helt særegne krav som ikke aktualiseres ved kjøp av såkalte hyllevarer.

Arbeidet med de nye standardene har pågått over om lag to år, de har vært ledet av professor Lasse Simonsen som bl.a. har bred erfaring fra entrepriserettens område. Foruten ham har komiteen vært bredt sammensatt med representanter fra hele verdikjeden innen bygg og anleggsnæringen.  

2. Hvorfor har man ønsket nye standarder?

Spørsmålet er betimelig siden NS 8409 ikke ble tatt i bruk av bransjen. Man kan jo risikere at heller ikke disse standardene tas i bruk.  

Vi forstår det slik at motivasjonen for å få på plass nye standarder kan deles inn i to hovedgrupper, nemlig dårlige erfaringer med dagens situasjon og et sterkt ønske om å få til noe langt bedre fremover.  

Dårlige erfaringer med dagens situasjon kan kanskje sammenfattes med følgende  momenter:  

  1. Det blir lett slik at den som har størst, relativ forhandlingstyngde får gjennomslag for sine vilkår. I slike tilfeller blir vilkårene ofte ensidige og uten god balanse mellom partene.
  1. Stor variasjon mellom de ulike vilkår som benyttes. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne, det kan bidra til redusert konkurranse og vilkårene kan være vanskelige å forstå.  
  1. Under komiteens presentasjon av de to nye standardene høsten 2024 ble det bl.a. uttalt at «dagens» vilkår er vanskelig tilgjengelige. De er ofte skrevet i en tung, juridisk språkdrakt.  
  1. Som en konsekvens av bl.a. punktene a – c bruker bransjens aktører betydelige beløp hvert år for bistand fra advokater til å tolke de ulike kontraktsvilkår.  

Målsettingen med helt nye kontraktstandarder er antagelig mange, og vi fremhever følgende:  

  1. Redusere betydningen av relativ forhandlingstyngde og derved fremme et bedre samarbeidsklima i bransjen
  1. Øke konkurranseevnen hos de mindre aktørene og derved indirekte bidra til økt grad av innovasjon i bransjen  
  1. Forenkle språkbruk i avtalevilkår slik at de blir enklere å forstå for ikke-jurister  
  1. Standardavtaler utarbeidet av en komite hvor hele verdikjeden i bransjen har vært representert gir i seg selv trygghet for bruk av disse
  1. Når standardavtalene benyttes er det begrenset behov for å søke juridisk bistand hver gang man skal inngå en kontrakt  
  1. Forenkle anskaffelsesprosessen slik alle kan forholde seg til de samme vilkår og heller fokuserer på produktenes egenskaper, pris, servicegrad osv
  1. Redusere antall og omfang av tvistesaker

3. Når benyttes hhv NS 8411 og NS 8412 ?

Det fremgår av tittelen til NS 8411 at denne skal benyttes når kontraktsgjenstanden er hyllevare. Begrepet hyllevare er derimot ikke definert i standarden, og den er heller ikke definert i kjøpsloven som standardene viser til.  I Wikipeda står det følgende om hyllevare:  

«benevnelse som de fleste næringsbransjer bruker om produkter som under normale omstendigheter alltid skal være klare for neste kunde. Produktene er standardprodukter det er relativt jevn etterspørsel etter, og hvor de aller fleste kunder er fornøyde med å få det samme som andre, i stedet for å bestille og vente på noe mer spesielt som ofte også koster mer. I noen bransjer, der etterspørselen etter en vare kan dreie seg om billass, brukes uttrykket lagervare, siden leveransene gjerne foregår direkte fra lageret. Hyllevare er blitt sjeldnere i mange bransjer der vareutvalget er motepreget eller er preget av stadige tekniske nyvinninger og endringer»

Videre fremgår det av tittelen til NS 8412 at denne benyttes ved kjøp av tilvirkede varer. Heller ikke «tilvirkede» er definert i standarden, og heller ikke i kjøpsloven. Den naturlige språklige forståelsen av tilvirket er likevel at man har bygget, skapteller fremskaffet noe (her et produkt) basert på bestillerens spesifikke beskrivelse. Resultatet er et genuint produkt som ikke er typisk «hyllevare».  

I tillegg til de spesielle bestemmelsene som kommer til anvendelse når det dreier seg om et tilvirkningskjøp inneholder NS 8412 spesielle bestemmelser for det tilfellet at selger skal stå for monteringen hos kjøper.  

Det er ikke uten videre gitt at det kun er i tilvirkningskjøp det kan være naturlig å inngå en avtale om selger skal stå for monteringen hos kjøper. Montering kan også være aktuelt når man kjøper hyllevarer. I slike tilfeller anbefaler vi – alt sett under ett – at hovedvilkårene tar utgangspunkt i NS 8411, og så supplerer man med de bestemmelsene i NS 8412 som sørskilt gjelder montering.  

4. Nye standarder er lansert – hva nå?

Dersom de nye standardene ikke skal lide samme skjebne som NS 8409 er det helt avgjørende at de toneangivende aktørene innen bygg- og anleggsnæringen tar disse i bruk. Med «toneangivende aktører» sikter vi særlig til de største aktørene på byggherre-, entreprenør- og leverandørsiden.  Det er disse som må gå foran og vise vei.  

5. Hva med en veileder til NS 8411 og NS 8412 ?

Vi har forstått det slik at Norsk Standard ikke har planlagt dette. Da standardene ble presentert høsten 2024 ble det uttalt at i så fall ville man ha fått komiteen til å lage denne parallelt med selve standardkontraktene.  

6. BPJs målsetting

Vi har en kunnskapsplattform hvor det allerede ligger en del artikler som også er av relevans for enkelte av bestemmelsene i hhv NS 8411 og NS 8412.  

Et av BPJ viktigste målsettinger er å nå ut til å alle som jobber med kontrakter innenfor BA-næringen. BPJ skal være et lavterskel-tilbud for alle som ønsker forholdsvis lettfattelig kunnskap om sentrale, juridiske problemstillinger man møter.  

Kunnskap hos alle reduserer konfliktnivået og dermed også prosesskostnadene.

Komiteen som utarbeidet NS 8411 og NS 8412 har gitt uttrykk for at de samme formålene, og særlig med fokus på balanserte vilkår og et forståelig språk.  

7. Strukturen i BPJs veileder til NS 8411 og NS 8412

Vi har skrevet en veileder som er delt i to deler, hvor den ene behandler alle fellesbestemmelser i NS 8411 og NS 8412, mens den andre behandler de bestemmelsene som er spesielle for NS 8412.  

I fellesdelen er det 23 artikler, mens det er 7 artikler i den spesielle. Vi fremhever dette slik alle potensielle brukere skal forstå at det ikke er nødvendig å lære seg hver standard helt fra bunnen av. Man får mange «stordriftsfordeler» ved å se de to standardene i sammenheng.  

Det som skiller er i stor grad bestemmelser i NS 8412 som de fleste vil gjenkjenne fra entreprisekontraktene med særlig fokus på NS 8407.  

Overordnet

Kortversjonen

1. Bakgrunn for nye standarder

Da NS 8411 og NS 8412 ble publisert 28.6.2024 avløste disse NS 8409:2008 som ikke hadde vært i nevneverdig bruk av bransjens aktører.

I arbeidet med ny standard for kjøp av byggevarer så komiteen et behov for to separate standarder av den enkle grunn at tilvirkningskjøp, hva enten det er med eller uten montering, stiller helt særegne krav som ikke aktualiseres ved kjøp av såkalte hyllevarer.

Arbeidet med de nye standardene har pågått over om lag to år, de har vært ledet av professor Lasse Simonsen som bl.a. har bred erfaring fra entrepriserettens område. Foruten ham har komiteen vært bredt sammensatt med representanter fra hele verdikjeden innen bygg og anleggsnæringen.  

2. Hvorfor har man ønsket nye standarder?

Spørsmålet er betimelig siden NS 8409 ikke ble tatt i bruk av bransjen. Man kan jo risikere at heller ikke disse standardene tas i bruk.  

Vi forstår det slik at motivasjonen for å få på plass nye standarder kan deles inn i to hovedgrupper, nemlig dårlige erfaringer med dagens situasjon og et sterkt ønske om å få til noe langt bedre fremover.  

Dårlige erfaringer med dagens situasjon kan kanskje sammenfattes med følgende  momenter:  

  1. Det blir lett slik at den som har størst, relativ forhandlingstyngde får gjennomslag for sine vilkår. I slike tilfeller blir vilkårene ofte ensidige og uten god balanse mellom partene.
  1. Stor variasjon mellom de ulike vilkår som benyttes. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne, det kan bidra til redusert konkurranse og vilkårene kan være vanskelige å forstå.  
  1. Under komiteens presentasjon av de to nye standardene høsten 2024 ble det bl.a. uttalt at «dagens» vilkår er vanskelig tilgjengelige. De er ofte skrevet i en tung, juridisk språkdrakt.  
  1. Som en konsekvens av bl.a. punktene a – c bruker bransjens aktører betydelige beløp hvert år for bistand fra advokater til å tolke de ulike kontraktsvilkår.  

Målsettingen med helt nye kontraktstandarder er antagelig mange, og vi fremhever følgende:  

  1. Redusere betydningen av relativ forhandlingstyngde og derved fremme et bedre samarbeidsklima i bransjen
  1. Øke konkurranseevnen hos de mindre aktørene og derved indirekte bidra til økt grad av innovasjon i bransjen  
  1. Forenkle språkbruk i avtalevilkår slik at de blir enklere å forstå for ikke-jurister  
  1. Standardavtaler utarbeidet av en komite hvor hele verdikjeden i bransjen har vært representert gir i seg selv trygghet for bruk av disse
  1. Når standardavtalene benyttes er det begrenset behov for å søke juridisk bistand hver gang man skal inngå en kontrakt  
  1. Forenkle anskaffelsesprosessen slik alle kan forholde seg til de samme vilkår og heller fokuserer på produktenes egenskaper, pris, servicegrad osv
  1. Redusere antall og omfang av tvistesaker

3. Når benyttes hhv NS 8411 og NS 8412 ?

Det fremgår av tittelen til NS 8411 at denne skal benyttes når kontraktsgjenstanden er hyllevare. Begrepet hyllevare er derimot ikke definert i standarden, og den er heller ikke definert i kjøpsloven som standardene viser til.  I Wikipeda står det følgende om hyllevare:  

«benevnelse som de fleste næringsbransjer bruker om produkter som under normale omstendigheter alltid skal være klare for neste kunde. Produktene er standardprodukter det er relativt jevn etterspørsel etter, og hvor de aller fleste kunder er fornøyde med å få det samme som andre, i stedet for å bestille og vente på noe mer spesielt som ofte også koster mer. I noen bransjer, der etterspørselen etter en vare kan dreie seg om billass, brukes uttrykket lagervare, siden leveransene gjerne foregår direkte fra lageret. Hyllevare er blitt sjeldnere i mange bransjer der vareutvalget er motepreget eller er preget av stadige tekniske nyvinninger og endringer»

Videre fremgår det av tittelen til NS 8412 at denne benyttes ved kjøp av tilvirkede varer. Heller ikke «tilvirkede» er definert i standarden, og heller ikke i kjøpsloven. Den naturlige språklige forståelsen av tilvirket er likevel at man har bygget, skapteller fremskaffet noe (her et produkt) basert på bestillerens spesifikke beskrivelse. Resultatet er et genuint produkt som ikke er typisk «hyllevare».  

I tillegg til de spesielle bestemmelsene som kommer til anvendelse når det dreier seg om et tilvirkningskjøp inneholder NS 8412 spesielle bestemmelser for det tilfellet at selger skal stå for monteringen hos kjøper.  

Det er ikke uten videre gitt at det kun er i tilvirkningskjøp det kan være naturlig å inngå en avtale om selger skal stå for monteringen hos kjøper. Montering kan også være aktuelt når man kjøper hyllevarer. I slike tilfeller anbefaler vi – alt sett under ett – at hovedvilkårene tar utgangspunkt i NS 8411, og så supplerer man med de bestemmelsene i NS 8412 som sørskilt gjelder montering.  

4. Nye standarder er lansert – hva nå?

Dersom de nye standardene ikke skal lide samme skjebne som NS 8409 er det helt avgjørende at de toneangivende aktørene innen bygg- og anleggsnæringen tar disse i bruk. Med «toneangivende aktører» sikter vi særlig til de største aktørene på byggherre-, entreprenør- og leverandørsiden.  Det er disse som må gå foran og vise vei.  

5. Hva med en veileder til NS 8411 og NS 8412 ?

Vi har forstått det slik at Norsk Standard ikke har planlagt dette. Da standardene ble presentert høsten 2024 ble det uttalt at i så fall ville man ha fått komiteen til å lage denne parallelt med selve standardkontraktene.  

6. BPJs målsetting

Vi har en kunnskapsplattform hvor det allerede ligger en del artikler som også er av relevans for enkelte av bestemmelsene i hhv NS 8411 og NS 8412.  

Et av BPJ viktigste målsettinger er å nå ut til å alle som jobber med kontrakter innenfor BA-næringen. BPJ skal være et lavterskel-tilbud for alle som ønsker forholdsvis lettfattelig kunnskap om sentrale, juridiske problemstillinger man møter.  

Kunnskap hos alle reduserer konfliktnivået og dermed også prosesskostnadene.

Komiteen som utarbeidet NS 8411 og NS 8412 har gitt uttrykk for at de samme formålene, og særlig med fokus på balanserte vilkår og et forståelig språk.  

7. Strukturen i BPJs veileder til NS 8411 og NS 8412

Vi har skrevet en veileder som er delt i to deler, hvor den ene behandler alle fellesbestemmelser i NS 8411 og NS 8412, mens den andre behandler de bestemmelsene som er spesielle for NS 8412.  

I fellesdelen er det 23 artikler, mens det er 7 artikler i den spesielle. Vi fremhever dette slik alle potensielle brukere skal forstå at det ikke er nødvendig å lære seg hver standard helt fra bunnen av. Man får mange «stordriftsfordeler» ved å se de to standardene i sammenheng.  

Det som skiller er i stor grad bestemmelser i NS 8412 som de fleste vil gjenkjenne fra entreprisekontraktene med særlig fokus på NS 8407.  

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 590,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kun tilgjengelig som årlig abonnement
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

Kunnskapsbank

kr 590,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-læringsmoduler som publiseres

Kunnskapsbank + E-kurs

kr 790,– / mnd
Trekkes årlig
Kom i gang
Beste tilbud
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til alt nytt innhold som publiseres.
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Abonner og få tilgang til hele artikkelen og mye mer!

Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,–
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 990,– / mnd
Trekkes hver måned
Legg til
  • Tilgang til 79 artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Spar opp til 40% ved årlig betaling

E-kurs

kr 490,– / mnd
Trekkes årlig
Nåværende plan
  • Tilgang til alle e-kurs
  • Tilgang til nye e-kurs som publiseres

Kunnskapsbank

kr 300,– / mnd
Trekkes årlig
Legg til
  • Tilgang til alle artikler
  • Tilgang til nye artikler som publiseres
  • Vederlagsfri konsultasjon inntil 5 timer pr år
Les abonnementsvilkår

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer

Har du et tema du ønsker at vi skal skrive om?

Thank you! Your submission has been received!
Det skjedde noe galt. Kontakt oss på hei@byggogprosjektjus.no hvis problemet vedvarer