1. Overordnet
Reglene om hvilke krav som gjelder for hhv byggevarer og produkter finner vi i kapittel VI i hhv NS 8411 og NS 8412.
Kapitteloverskriften i de to standardene er hhv «Byggevarenes egenskaper» (NS 8411) og «Produktenes egenskaper og selgers plikter» (NS 8412). Vi har brukt "kontraktsgjenstanden" som en fellesbetegnelse.
Kapitlene inneholder et ulikt antall bestemmelser ved at NS 8412 inneholder langt flere enn NS 8411.
Dette har sin forklaring i to forhold.
For det første skal produktene som reguleres av NS 8412 tilvirkes i henhold til kjøpers spesifikasjoner, og for det andre regulerer NS 8412 også anskaffelser hvor montering inngår som del av kontrakten.
I denne delen behandler vi de bestemmelser som er felles for begge standarder. De bestemmelsene som kun fremgår av NS 8412 (tilvirkning og montering) behandles i artikkelsamlingen for de særskilte bestemmelsene i NS 8412. Den aktuelle artikkelen vedrørende «Produktenes egenskaper og selgers plikter» finner du her.
I denne artikkelen behandler vi bestemmelsen i NS 8411 punkt 20.1 og NS 8412 punkt 18.1 om avtalte krav.
De øvrige bestemmelsene som er felles for de to standardene behandles i den andre artikkelen her inne på temasamlingen for begge standardkontrakter.
2. Regelspeil
Nedenfor har vi inntatt et regelspeil som viser hvilke bestemmelser i hver av standardene som tilhører kapittel VI. De bestemmelsene som er markert i rødt under NS 8412 (punkt 19 – 21 og 23) behandles separat i artikkelsamlingen for NS 8412.
3. Avtalte krav
3.1 Overordnet
Avtalte krav behandles i hhv NS 8411 punkt 20.1 og NS 8412 pkt 18.1.
Hver av bestemmelsene består av fire ledd (avsnitt) og de tre siste er identiske med hverandre.
Første ledd (avsnitt) er ulike i sin ordlyd, og det har sammenheng med standardenes bruksområde. Som kjent kommer NS 8411 til anvendelse når det er tale om kjøp av generiske byggevarer, mens NS 8412 benyttes når produktet skal tilvirkes i henhold til kjøpers særskilte spesifikasjoner.
Felles for standardene er likevel at selger skal levere i henhold til det som er avtalt.
3.2 Bestemmelsenes første ledd
I NS 8411 punkt 20.1 første ledd er selger forpliktet til å levere byggevarer som oppfyller «de krav til art, menge, kvalitet, andre egenskaper og innpakning» som følger av avtalen.
I NS 8412 punkt 18.1 første ledd er selger forpliktet til å levere et ferdig produkt som tilfredsstiller «de krav som følger av» en detaljbeskrivelse når kjøper har utferdiget en slik, eller som oppfyller kjøperens «funksjonsbeskrivelse».
Selv om vi kommer mer grundig tilbake til dette i artikkelsamlingen hvor vi kun behandler de spesielle bestemmelsene i NS 8412 kan det være greit å forklare litt nærmere om forskjellen mellom detalj- og funksjonsbeskrivelse.
Når kjøper lager en funksjonsbeskrivelse angir man de overordnede kravene (funksjonene) som totalentreprenør skal innfri. Hvordan funksjonskravene skal innfris overlates til totalentreprenøren som får frihet til selv å detaljprosjektere en løsning.
Hvis byggherren detaljprosjekterer det entreprenøren skal bygge vil det normalt ikke være noe igjen til entreprenøren å prosjektere. Entreprenøren utfører det byggherren har prosjektert og kun det.
En vesentlig forskjell mellom disse to formene for entreprise (totalentreprise og utførelsesentreprise) er at det foreligger en mangel eller et mislighold hvis funksjoner ikke oppfylles i en totalentreprise, mens det ikke foreligger noen mangel eller mislighold hvis byggherrens detaljprosjektering er oppfylt. Det siste til tross for at byggherrens overordnede funksjonskrav ikke innfris.
Denne sondringen er også relevant å ta med seg i avtaleforhold som reguleres av NS 8412.
3.3 Bestemmelsenes øvrige ledd
Bestemmelsenes andre ledd (avsnitt) omhandler opplysninger gitt i forbindelse med selgerens markedsføring av byggevarene eller produktene og om deres egenskaper eller bruk, «inngår som en del av kjøpsavtalen, jf. kjøpslovens § 18 første ledd»
I tredje ledd presiseres det at dette ikke bare gjelder opplysninger gitt av selger (personlig), men også av andre som har gjort dette «på vegne av selger eller tidligere salgsledd».
Det kan være ansatte hos selger eller det kan være produsenten som har utarbeidet reklamemateriell som selger benytter.
Av tredje ledd fremgår også at feilaktige opplysninger om byggevarene eller produktet ikke kan påberopes av kjøper dersom «selger verken visste eller burde ha visst at opplysningen var gitt, jfr kjøpsloven § 18 andre ledd».
Vi tror ikke denne presiseringen får så stor betydning i praksis, men den klargjør i alle fall at selger har en aktsomhetsplikt og bør ha kontroll over hvem som uttaler seg om hva. Dette fremgår av ordene «selger (…) burde ha visst».
Merk også bestemmelsenes siste ledd hvor det presiseres at dersom selger har rettet feilaktige opplysninger «på en tydelig måte» som forpliktes ikke selger.
Skjæringspunktet for når de feilaktige opplysningene må anses gitt, og selger forventes å ha rettet disse, må senest være ved avtaleinngåelsen.
Feilaktige opplysninger som kjøper har blitt kjent med etter avtaleinngåelse vil ikke ha vært egnet til å motivere kjøper til å inngå avtalen på de angjeldende vilkår. Tilsvarende vil det ikke hjelpe selger å korrigere feilaktige opplysninger han burde ha korrigert senest på avtaletidspunktet etter at avtale er inngått.