Entrepriseformer og gjennomføringsmodeller

Stein Fredrik Janzon

sfj@byggogprosjektjus.no

Innen norsk, landbasert entrepriserett skiller vi mellom to entrepriseformer, nemlig utførelsesentreprise og totalentreprise. Den prinsipielle forskjellen mellom disse to alternativene er at entreprenøren detaljprosjekterer i tillegg til å utføre når man har en totalentreprise. I en utførelsesentreprise inngår derimot ikke prosjektering som del av entreprenørens ansvars- eller risikoområde. Dette er i hvert fall det klare utgangspunktet.

Kortversjonen

Vi har to entrepriseformer, nemlig utførelsesentreprise og totalentreprise

Ved utførelsesentrepriser er det byggherren som prosjekterer og har funksjonsrisiko, mens entreprenøren skal utføre det som er prosjektert.

I totalentrepriser har byggherren kun prosjektert funksjonskrav, mens totalentreprenør må detaljprosjektere og utføre de løsninger som sikrer oppfyllelse av funksjonskravene.

Byggherren har funksjonsrisikoen i utførelsesentrepriser, mens denne er lagt på entreprenøren i totalentrepriser

Man kan ha en totalentreprenør med ansvar for alt, eller flere sidestilte totalentreprenører med ansvar for hvert av sine fag

I utførelsesentrepriser er det ofte en hovedentreprenør med ansvar for byggefagene, og flere sidestilte tekniske entreprenører. Alternativt kun en entreprenør med ansvar for alle fag (generalentreprenør).

Selv om systemet er slik at f eks NS 8415 er tenkt benyttet når hovedkontrakten er basert på NS 8405, er ikke dette en nødvendighet.

F eks kan en totalentreprenør i en NS 8407-kontrakt med byggherren velge å bruke NS 8415 overfor underentreprenør. Hovedentreprenør med NS 8406-kontrakt kan velge å benytte NS 8415-kontrakter overfor sine underentreprenører.

Uavhengig entrepriseform vil en entreprenør alltid ha en plikt til å planlegge sine arbeider på en slik måte at lovpålagte og avtalte krav oppfylles. I dette ligger en form for prosjektering av arbeidsoperasjoner.