1. Bakgrunn
Tidselementet er en sentral, vesentlig og til tider kritisk faktor i et byggeprosjekt.
Avtalt sluttdato er dagmulktbelagt og det kan være avtalt andre, dagmulktbelagte frister.
Byggherren vil normalt ha behov for å overta kontraktsgjenstanden til avtalt tidspunkt. Et skolebygg skal stå klart til bruk ved skolestart, leiligheter skal overtas av forbrukere som selv har solgt tidligere boliger, leietakere har sagt opp tidligere leiekontrakter i tillit til at bygget står klart til avtalt tid osv.
Entreprenøren vil ha bundet opp store ressurser i form av mobilisert mannskap, det pådras kostnader til rigg og annen drift og det er inngått avtaler med underentreprenører/ kontraktmedhjelpere som skal ha et bestemt vederlag for å stå til rådighet for entreprenøren i avtalt byggeperiode.
Dette er noen av de momenter som forklarer hvorfor tidselementet ofte er en kritisk faktor.
2. Oversikt over reglene
3. Fremdriftsplan som styringsverktøy
Alle som er involvert i et bygg- eller anleggsprosjekt har behov for å vite hva som skal skje, når de enkelte aktivitetene skal starte og når de skal være avsluttet.
Man trenger kunnskap om avhengigheter.
Dette gjelder ikke bare byggherren og total-/ hovedentreprenør, men også andre involverte som kontraktsmedhjelperne til total/ hovedentreprenør.
Byggherren har på sin side behov for å føre kontroll med de samlede arbeider.
I dette arbeidet kan byggherren ha behov for å støtte seg til personer med ulik faglig bakgrunn. En oppdatert fremdriftsplan vil gjøre det enklere å forberede dette arbeidet for byggherren.
Vanligvis er det også slik at faktureringsplanen tar sitt utgangspunkt i en omforent fremdriftsplan. Entreprenør har selvfølgelig krav på betaling etter hvert som verdier tilføres og bygges inn i kontraktsgjenstanden. Dersom arbeidene følger fremdriftsplan vil faktureringsplanen angi hvilke beløp entreprenøren til enhver tid har rett til å kreve avdrag for.
En realistisk og operativ fremdriftsplan blir dermed et styringsverktøy med flere formål.
4. Nærmere om NS 8407 punkt 21
Mye er likt mellom de ulike standardene når det gjelder fremdriftsplaner.
Siden NS 8407 er den standarden som benyttes oftest tar vi utgangspunkt i denne.
Svært mye av det vi skriver har likevel gyldighet for bestemmelsene i NS 8405 punkt 18, og NS 8406 punkt 17.
NS 8407 punkt 21 består av fire delbestemmelser, nemlig:
Punkt 21.1 «Frister for fremdriften»
Punkt 21.2 «Totalentreprenørens fremdriftsplan»
Punkt 21.3 «Fremdriftsstatus og varsling»
Punkt 21.4 «Totalentreprenørens samordningsplikt»
NS 8407 punkt 21.2 inneholder den sentrale bestemmelsen om fremdriftsplaner.
Av den fremgår det at totalentreprenøren skal «utarbeide og fremlegge fremdriftsplan» for byggherren senest fire uker etter kontraktsinngåelsen, med mindre annet avtales.
5. Hva skal fremdriftsplanen inneholde?
For det første er det et vilkår at planen skal holde seg innenfor kontraktens rammer.
Dette betyr bl.a. alt arbeid må planlegges innenfor de avtalte tidsrammer herunder dagmulktbelagte frister.
I tillegg må alle vesentlige aktiviteter som er nødvendige for å frembringe den avtalte kontraktsgjenstanden inkluderes.
Hva som ligger i dette finner man noe mer detaljert i punkt 21.2, annet ledd hvor det fremgår at planen skal «vise alle hovedaktiviteter" og så er det nevnt en rekke eksempler på hva som skal medtas i fremdriftsplanen.
Av NS 8407 punkt 21.2, første ledd fremgår også at byggherrens ytelser må fremgå såfremt dette er ytelser som totalentreprenør er avhengig av.
I første ledd er det inntatt en presisering om at planen må være spesifisert på en slik måte at den gjør det mulig for byggherren å kontrollere totalentreprenørens fremdrift.
Dette har betydning i flere relasjoner, og vi viser til det vi skrev i punkt 3.
6. Fremdriftsstatus og varsling
Det følger av NS 8407 punkt 21.3 at totalentreprenøren skal orientere byggherren om faktisk fremdriftsstatus sammenholdt med fremdriftsplan, og dette skal gjøres hver fjerde uke.
En slik rapportering kan være mer eller mindre krevende avhengig av prosjektets størrelse, kompleksitet, antall kontraktsmedhjelpere osv.
Selv om totalentreprenøren ligger bak plan på noen aktiviteter vil totalentreprenøren kunne ligge foran på andre. Ofte tegner man inn en fremdriftsfront for å synliggjøre hvordan man ligger an.
Denne fremdriftsfronten vil deretter kunne benyttes som et utgangspunkt for en snittbetraktning.
Byggherrens byggelederapparat vil normalt også utarbeide en fremdriftsfront på sin kopi av fremdriftsplanen, og det er naturlig å samstemme status partene i mellom.
Som kjent tilligger det byggelederne å kontrollere fremdriftsstatus, og det er byggelederne som normalt kontrollerer totalentreprenørens avdragsfakturaer mot faktisk fremdrift. Ingen byggherre ønsker å være (alt for) fortung i sin betaling.
Hvis prosjektet utvikler seg slik at det blir for stort avvik mellom faktisk og planlagt fremdrift kan man komme til et punkt hvor fremdriftsplanen bør eller må justeres. I så fall kan byggherren kreve at dette gjøres, jfr NS 8407 punkt 21.3, siste ledd.
Betydningen av å ha en riktig fremdriftsplan som er operasjonell og til å stole på kan ikke undervurderes.
Dette gjelder i grunnen alle parter, men problemet er ofte at entreprenør reserverer seg dersom forsinkelsene er så store at han ligger an til å overlevere senere enn avtalt sluttfrist.
Dette bør likevel ikke hindre at man skaffer seg oversikt. I sluttfasen skal normalt anlegg testes og slike tester kan bli tidkrevende. Ingen er tjent med at man forhaster seg i denne fasen av et prosjekt, men da kreves det god og åpen dialog mellom partene.
Byggherren er ikke tjent med at entreprenøren forhaster seg, snarere tvert i mot.
7. Revisjon av fremdriftsplan betyr i seg selv ikke at dagmulktbelagte frister forskyves
NS 8407 punkt 21.3, siste ledd og NS 8405 punkt 18.2, siste ledd fastslår at endringer av fremdriftsplaner i seg selv ikke betyr at partene derved blir enge om å forskyve dagmulktbelagte frister.
Dette presiseres i en dom fra Hålogaland lagmannsrett av 5.4.2024 og du finner denne omtalt her. I denne saken hadde ikke entreprenøren sendt formelle krav om fristforlengelse, mens dagmulktbelagte frister hadde blitt forskjøvet i reviderte fremdriftsplaner. For noen av fristene kom lagmannsretten til at forskyvningene var omforent med byggherren slik at dennes krav på dagmulkt for disse fristene bortfalt. For andre frister kom lagmannsretten til at partene ikke hadde en omforent løsning, og derved ble byggherrens krav på dagmulkt tatt til følge for disse, slik hovedregelen tilsier.
Dersom totalentreprenør mener å ha krav på fristforlengelse må slikt krav varsles i samsvar med reglene i NS 8407 punkt VII om Endringer mv., jfr NS 8407 punkt 21.2, annet ledd.
Tilsvarende regel gjelder i utførelsesentrepriser, jfr NS 8405 punkt 18.2, annet ledd.
En revisjon av fremdriftsplanen hvor sluttdato forskyves har med andre ord ikke den konsekvens at entreprenøren slipper dagmulkt.
Dersom entreprenøren skal få forskjøvet den dagmulktbelagte fristen må dette begrunnes med forhold som kan tilbakeføres til byggherrens risikoområde, og hvor varslingsreglene er i NS 8407 kpt VII har blitt benyttet på riktig måte.
Dette presiseres for å unngå at entreprenør misforstår betydningen av at fremdriftsplanen ajourføres slik at den passer med den faktiske fremdrift.
8. Forholdet mellom fremdriftsplan og faktureringsplan
Vi finner bestemmelsene om faktureringsplan i NS 8407 punkt 27.2.1.
Av bestemmelsens tredje ledd fremgår det at totalentreprenør skal først «utarbeide en produksjonsplan" og denne skal igjen ta sitt utgangspunkt i fremdriftsplanen.
Produksjonsplanen skal være så detaljert at det lar seg gjøre å se en sammenheng mellom den produksjonen som er planlagt og de størrelsen på de enkelte avdrag.
Avdragenes størrelser baserer seg på den fremdrift som er planlagt, og hvor flere momenter skal medtas.
Det er redegjort ganske utførlig for disse momentene i NS 8407 punkt 27.2.1, tredje og fjerde ledd.
Det vises også til NS 8407 punkt 27.2.1, femte ledd hvor det fremgår at begge parter kan kreve en justering av faktureringsplanen dersom det blir avvik fra de forutsetninger som denne bygger på.
Samtidig må det presiseres at selv om totalentreprenør gis rett til å kreve en justering av faktureringsplanen, så gjelder ikke det ved forsering med mindre dette er avtalt med byggherren.
For ordens skyld nevnes at verken NS 8405 eller NS 8406 har bestemmelser om faktureringsplan.
