1. Innledning
I enhver entreprisekontrakt er sluttfristen dagmulktbelagt med mindre annet er særskilt avtalt. Dagmulktansvaret er normalt ansett for å være særlig tyngende for en entreprenør, og med god grunn. Siden dagmulkten normalt utgjør 1 0/00 av kontraktsum dreier det seg om betydelige beløp, og dette er kostnader som går rett på bunnlinjen. Når man tar i betraktning at dagmulkten er en konvensjonalbot som påløper helt uavhengig av om total-/ hovedentreprenøren har blitt påført et økonomisk tap eller ikke, kan det ofte oppleves som urimelig å måtte betale dagmulkt.
En underentreprenør som er forsinket vil også selv ha merkostnader i form av rigg/drift i forlenget byggetid, ofte vil underentreprenør ha iverksatt forseringstiltak for egen regning i håp om å arbeide inn forsinkelsen og total-/ hovedentreprenøren kan ha iverksatt tilbakehold av a konto betalinger fordi betalingsplanen ikke lenger harmonerer med faktisk fremdrift og/ eller fordi total-/ hovedentreprenøren tilbakeholder for å ha sikkerhet for rettmessig oppgjør av dagmulktkrav.
Dette for å nevne noe.
Denne eksemplifiseringen av en stresset og vanskelig sluttfase for underentreprenør er ikke hypotetisk. Ofte er dette situasjonen når en underentreprenør er forsinket i forhold til avtalt sluttfrist.
Samtidig er det ofte ikke like enkelt for noen av partene å ta stilling til årsaksforholdene for hvorfor underentreprenør er forsinket.
Som vi har behandlet i flere andre artikler er det mange forhold total-/ hovedentreprenøren har risikoen for, og som kan forårsake forsinkelse. Følgelig vil en situasjon hvor underentreprenør er forsinket også inneholde varsler og krav om fristforlengelse fra underentreprenør, total-/ hovedentreprenøren vil ofte ha motsatt seg disse kravene, det kan tenkes at underentreprenør har varslet og deretter iverksatt forsering osv.
Av bl.a. disse grunner skal vi bruke litt tid på å gjennomgå reglene om forsinkelse og dagmulkt.
2. Oversikt over reglene
Nedenfor har vi inntatt reglene i en matrise og som alltid tar vi utgangspunkt i NS 8417 hvor bestemmelsene finnes i punkt 40 «Forsinkelse». I NS 8415 og NS 8416 finnes bestemmelsene i hhv punkt 34 og punkt 26 med samme overskrift.
3. Dagmulkt ved overtredelse av avtalt sluttfrist
Utgangspunktet i alle standardkontrakter er at dagmulkten løper dersom ikke arbeidene er overtatt av total-/ hovedentreprenøren til avtalt frist. Avtalt frist vil normalt være sluttfristen og den er dagmulktbelagt med mindre annet er særskilt avtalt, jfr NS 8417 punkt 40.2.
Som påpekt i innledningen vil ofte entreprenør har krevd fristforlengelse og berettigede krav skal medføre en forskyvning av sluttfristen. Det er den nye sluttfristen som i så fall blir dagmulktbelagt, jfr NS 8417 punkt 40.1, første ledd.
Vi minner i denne sammenheng om at en forskyvning av sluttdato i fremdriftsplanen er isolert sett ikke tilstrekkelig til at dagmulktbelagt frist forskyves. En forskyvning av sluttfrist som ikke er annet enn en konsekvens av at fremdriftsplanen revideres i henhold til f eks NS 8417 punkt 21.3, tredje ledd, medfører ikke at dagmulkten bortfaller når opprinnelig avtalt sluttfrist overskrides.
Det er reglene om fristforlengelse som styrer hvorvidt en dagmulktbelagt sluttfrist forskyves, eller ikke. Artikkelen om fristforlengelse kan leses her.
Skjæringstidspunktet er for øvrig overtakelsen. Vi viser i den forbindelse til bestemmelsen om overtakelsens virkninger i f eks NS 8417 punkt 37.4 hvor det i bokstav c slås fast at eventuell dagmulkt slutter å løpe når bygget overtas.
En byggherre kan ikke nekte å overta uten å ha saklig grunn.
Vurderingstemaet fremgår av NS 8417 punkt 37.3, annet ledd der spørsmålet er om manglene eller utbedringen av dem har «liten praktisk betydning» for total-/ hovedentreprenørens forutsatte bruk av kontraktsgjenstanden, eller ikke.
Dersom total-/ hovedentreprenørens nektelse av å overta er urettmessig, følger det av NS 8417 punkt 37.3, siste ledd at i så fall skal overtakelse likevel anses for å ha skjedd.
Det samme følger også av NS 8417 punkt 40.1, annet ledd hvor det fremgår at arbeidene «anses ferdigstilt på det tidspunkt totalentreprenøren etter 37.3 ikke kunne nekte overtakelse.»
I en del situasjoner pågår overtakelsesforretningen over flere dager.
Hvis ikke total-/ hovedentreprenøren har rettmessig grunn til å nekte overtakelse skal evt dagmulkt slutte å løpe på første dag av overtakelsesforretningen, jfr NS 8417 punkt 37.4, siste ledd.
Det som er skrevet her gjelder også i kontrakter som reguleres av NS 8415 punkt 34.1 og 2, samt NS 8416 punkt 26.1 og 2,.
Det samme gjelder bestemmelsene om hovedentreprenørens rett til å nekte overtakelse, jfr NS 8415 punkt 32.5 og NS 8416 punkt 24.3.
4. Dagmulkt ved overtredelse av delfrister
Det er ikke uvanlig at partene avtaler dagmulktbelagte delfrister.
Det kan f eks være aktuelt dersom total-/ hovedentreprenøren har et særlig sterkt behov for å ha kontroll på ulike byggetrinn grunnet rekkefølgekrav i reguleringsplanen.
Det kan være at total-/ hovedentreprenøren ønsker å sikre en god fremdrift innledningsvis og derfor oppstiller dagmulktbelagte frister for ferdigstillelse av betongarbeider og råbygg osv.
I og for seg er det ingen ting som hindrer partene å avtale dagmulktbelagte delfrister, men skal man gjøre det mener vi det bør ha en hensikt.
Dagmulktbelagte delfrister vil nødvendigvis virke styrende på underentreprenørens arbeider, og kanskje ha utilsiktet negativ effekt - for eksempel av kvalitativ karakter.
Vår oppfordring er at partene tar bevisste, rasjonelle og fornuftige valg nærmest uansett hva man beslutter.
Men, ønsker man å avtale dagmulktbelagte delfrister må dette gjøres ved avtaleinngåelsen.
Erfaringsmessig er det ikke mulig å få forhandlet seg frem til en dagmulktbelagt delfrist etter at kontrakt er inngått, og det må man ha forståelse for.
5. Dagmulktens størrelse
Det følger av NS 8417 punkt 40.3 at partene kan inngå egne avtaler om dagmulktens størrelse, og det skjer veldig ofte.
Dersom dette ikke er særskilt avtalt følger det av bestemmelsen at dagmulkten er 1 0/00 av kontraktsum, men ikke mindre enn kr 3000,-, jfr NS 8417 punkt 40.3, første ledd bokstav a.
Det følger av bestemmelsens tredje ledd at dagmulkten er begrenset til 10 % av kontraktsum, hvilket betyr at maksimal dagmulktperiode er 100 dager dersom det kun er sluttfristen som er oversittet og partene ikke har avtalt spesielle kontraktbestemmelser.
Av NS 8417 punkt 40.3, første ledd bokstav b fremgår det at dagmulkten er 1 0/00 også ved oversittelse av en dagmulktbelagt delfrist, men her er det viktig å være påpasselig.
I slike tilfeller skal ikke dagmulkten beregnes på grunnlag av kontraktsum, men på grunnlag av det som skulle ha vært produsert frem til den aktuelle delfristen.
Ordlyden i bestemmelsen er «1 0/00 av kontraktsummen for den delen av kontraktsgjenstanden som skal være ferdigstilt».
Hvis man tenker seg et prosjekt bestående av en parkeringskjeller under bakken med fem separate kombinasjonsbygg på toppen, kan man f eks tenke seg at det avtales en dagmulktbelagt delfrist for hhv råbygg parkeringskjeller og deretter for hvert av de fem råbyggene.
Da vil dagmulkten utgjøre 1 0/00 av kostnadsandelen for hhv råbygg parkeringskjeller og for råbygget til hvert av de fem kombinasjonsbyggene over bakken.
I en totalentreprise kan det være vanskelig å stipulere kostnadsandelen for hver enkelt del, og da er man antagelig best tjent med å avtale at dagmulkten skal være konkrete beløp.
Det følger av standardbestemmelsene at samlet dagmulkt er begrenset til 10 % av kontraktsum, men andre nivåer kan avtales.
Hvis underentreprenør er maksimalt uheldig og pådrar seg dagmulkt på delfrister tilsvarende 5 % av kontraktsum vil det kun være igjen 5 % av kontraktsum å kreve i dagmulkt ved overskridelse av sluttfrist.
I så fall betyr det at dagmulkten stanser etter 50 dager selv om underentreprenøren ikke er ferdig.
Et dagmulktansvar kan være svært tyngende. 10 % av kontraktssum vil i seg selv utgjøre et så stort beløp at en underentreprenør kan tape enhver fortjeneste hvis man er riktig uheldig.
I tillegg må vi presisere at begrensningen på 10 % ikke gjelder dersom forsinkelsene skyldes grov uaktsomhet eller forsett hos underentreprenøren.
Til slutt nevnes at dagmulkt løper på lørdager, men ikke søndager eller andre helligdager. Videre presiseres at merverdiavgiften inngår i begrepet kontraktsum, jfr NS 8417 punkt 1.6 slik at merverdiavgiften inngår som del av dagmulktgrunnlaget.
Det vi har skrevet her gjelder også i utførelsesentrepriser, jfr NS 8415 punkt 34.3 og NS 8416 punkt 26.3.
6. Varslingsplikt
Total-/ hovedentreprenøren har som hovedregel ingen plikt til å varsle underentreprenøren at man vil kreve dagmulkt ved forsinkelse.
Samtidig kan underentreprenøren ha opplevd dialogen med hoved-/ totalentreprenør som god og konstruktiv gjennom hele byggeperioden, også der hvor begge parter har forstått at underentreprenør kom til å bli forsinket.
Underentreprenøren kan da ha fått den forståelsen at total-/ hovedentreprenøren ikke vil kommer til å kreve dagmulkt.
Total-/ hovedentreprenøren kan f eks ha sendt signaler om at for ham er det aller viktigst at arbeidene utføres på en kvalitativ måte. I alle fall er det slik underentreprenøren mener total-/ hovedentreprenøren har uttrykket seg. Dette vil også kunne understøttes av det forhold at dagmulktbelagt sluttfrist for underentreprenør er uansett tidligere enn hoved-/ totalentreprenørs sluttfrist overfor byggherren.
Det finnes eksempler på at dette har vært situasjonen, og når så underentreprenøren var ferdig fremmet total-/ hovedentreprenøren likevel krav på dagmulkt.
For å unngå slike situasjoner har underentreprenøren mulighet for å skaffe seg klarhet på et tidlig tidspunkt, men dette gjelder kun når det gjelder delfrister.
Det følger nemlig av NS 8417 punkt 40.4 at underentreprenør kan fremsette en skriftlig forespørsel til totalentreprenøren om han vil komme til å kreve dagmulkt.
I så fall er totalentreprenøren forpliktet til å svare «uten ugrunnet opphold». Hvis han ikke svarer innen fristen taper han retten til å kreve dagmulkt for delfristen.
Til slutt minner vi om at varsler, krav og svar på slike som utgangspunkt skal sendes partenes representanter, jfr NS 8417 punkt 5.
Etter vårt syn kan det være grunn til å utvide rekkevidden av denne bestemmelsen til også å gjelde sluttfristen i totalentrepriser, men i så fall må det avtales særskilt.
I NS 8415 punkt 34.4 er ikke rekkevidden begrenset til delfrister, men gjelder «dagmulktbelagt frist» i sin alminnelighet.
Følgelig mener vi denne også kommer til anvendelse ved overskridelse av sluttfristen.
7. Om konkurrerende (parallelle) årsaker til forsinkelse
I noen tilfeller oppstår det en situasjon hvor en forsinkelse kan tilbakeføres til forhold hos begge parter. Dette slik at både entreprenør og byggherre har risiko for noe som har påført entreprenøren en forsinkelse.
Dette var bl.a. et av temaene i en sak som ble avgjort ved Borgarting lagmannsretts dom av 27.6.2024. Vi har skrevet om dommen under "Nyere rettspraksis" og du kan lese artikkelen her.
I denne saken fant lagmannsretten at det forelå konkurrerende (parallelle) årsaker til entreprenørens forsinkelse. I den forbindelse uttalte lagmannsretten bl.a. at entreprenørens krav på fristforlengelse er et vern denne har mot byggherrens dagmulktkrav. Dette innebar at selv om entreprenøren også hadde risiko for forsinkelsene måtte hensynet til entreprenøren veie tyngst. det betyr at når det foreligger slike konkurrerende (parallelle) årsaker anses ikke entreprenøren for å være forsinket og han slipper dagmulkt.
Samtidig uttalte lagmannsretten at når det kommer til entreprenørens krav på såkalte tidsrelaterte merkostnader som f eks rigg og drift i forlenget byggetid og/eller forseringsutgifter kan konklusjonen kunne bli den motsatte. Dette slik at entreprenøren ikke får krav på å få erstattet slike kostnader siden han selv (også) har risiko og ansvar for forsinkelsen.
Dommen er, etter det opplyste fra Borgarting, rettskraftig og man kan derfor legge til grunn de føringer som denne dommen gir dersom man står overfor tilsvarende situasjoner. I hvert fall frem til Høyesterett måtte behandle en sak med en tilsvarende problemstilling, eller det kommer nye dommer fra lagmannsretten(-e) som gir andre resultater.
