1. Innledning
Når vi skriver om byggherrens prosjektering skiller de to utførelsesstandardene NS 8405 og NS 8406 seg prinsipielt fra totalentreprisestandarden NS 8407.
I utførelsesentreprisene er utgangspunktet at byggherren prosjekterer alt, mens entreprenør kun utføre det som er prosjektert.
I totalentreprisene har byggherren – i hvert rent prinsipielt - kun utarbeidet et forprosjekt med funksjonskrav og så er det totalentreprenør som skal foreta den nødvendige detaljprosjektering som sikrer at funksjonskravene blir innfridd.
Av disse grunner vil bl.a. kompetanse og sammensetning av organisasjonen til en totalentreprenør være langt mer omfattende og kompleks enn det den vil være hos en utførelsesentreprenør.
Dette vil antagelig innebære at totalentreprenør vil være langt bedre i stand til å avdekke evt feil og mangler i byggherrens prosjektering, enn det en utførelsesentreprenør vil være.
I motsetning til våre øvrige artikler er det ikke naturlig å behandle reglene om byggherrens prosjektering samlet for de tre standardkontraktene.
Byggherrens plikt til å levere prosjektering er også mer omfattende i utførelsesentreprisene enn i totalentreprisen.
Følgelig har vi valgt å først behandle bestemmelsene om byggherrens prosjektering i NS 8405 og NS 8406 for deretter behandle bestemmelsene i NS 8407.
2. Byggherrens prosjektering i utførelsesentreprisene
Bestemmelsene i NS 8405 og NS 8406 er i det alt vesentlige sammenfallende, og de aktuelle bestemmelsene fremgår av matrisen nedenfor.
At byggherren plikter å «levere nødvendige tegninger, beskrivelser og beregninger» er selvsagt, og følger av bestemmelsen om «Prosjektering» i de to standardkontraktene.
Det står imidlertid ingen ting om når tegninger, beskrivelser etc skal leveres.
Erfaringsmessig skaper dette en del konflikter i utførelsesentrepriser fordi entreprenør ofte opplever at byggherren leverer tegninger etc alt for tett opp mot produksjonstidspunktet.
I NS 8405 punkt 20.3 er det derfor en bestemmelse som omhandler «Plan for byggherrens medvirkning». Av denne bestemmelser fremgår det at entreprenøren «kan kreve at byggherren utarbeider og om nødvendig reviderer en plan for levering av de ytelser entreprenøren er avhengig av, herunder prosjektering av kontraktarbeidet».
Partene bør, etter vårt syn, bli enige om en tegningsleveranseplan, og utgangspunktet for denne vil normalt være entreprenørens fremdriftsplan.
Når man lager en tegningsleveranseplan må man ta høyde for at entreprenør vil trenge tid til både å mobilisere mannskap og maskiner, men også foreta materialbestillinger etc.
En tegningsleveranseplan må derfor ta høyde for at entreprenør ikke kan bestille det han trenger av materialer og materiell før tegningene foreligger.
Når partene samarbeider om utarbeidelsen av en tegningsleveranseplan bør også de prosjekterende tas med i dette arbeidet siden det er disse som rent faktisk prosjektererer.
Det er ikke uvanlig at de prosjekterende forårsaker utfordringer for utførende entreprenør som deretter slår tilbake på byggherren. Følgelig bør byggherren ha et minst like fast grep om sine prosjekterendes arbeider som han fører kontroll med utførende entreprenør.
Videre følger det av NS 8405 punkt 19.2, annet ledd at byggherren har risikoen for all prosjektering som denne har levert.
Som nevnt innledningsvis har nok en utførelsesentreprenør mindre forutsetninger for å avdekke feil enn det organisasjonen til en totalentreprenør inkl kontraktsmedhjelpere vil ha.
Når det er sagt må det presiseres at entreprenøren har plikt til å kontrollere prosjekteringen han mottar. Dels følger dette av den alminnelige lojalitetsplikt, men dernest fremgår dette uttrykkelig av NS 8405 punkt 21.1 og NS 8406 punkt 18.2, annet ledd.
Det følger av disse bestemmelsene at entreprenør skal foreta en samvittighetsfull gjennomgang og kontroll av alt det byggherren leverer av prosjektering.
Utgangspunktet for denne kontrollen er hva som kan forventes av en normalt aktsom utførelsesentreprenør.
Dersom det viser å foreligge feil eller annet ved prosjektering som entreprenøren varsler om, følger det av NS 8405 punkt 21.2 «Byggherrens svarplikt» at denne skal svare «uten ugrunnet opphold» og «gi beskjed om hvordan entreprenøren skal forholde seg».
I en slik situasjon kan løsningen bli at byggherren retter feilen(-e) ved å omprosjektere. Dersom dette gjøres raskt, uten å forstyrre entreprenørens fremdrift eller på andr emåter representere en endring som gir entreprenør krav på vederlagsjustering vil alt være i sin skjønneste orden.
Et alternativ kan være at omprosjekteringen medfører at arbeidene må gjøres på en annen måte enn opprinnelig avtalt. I så fall vil det foreligge en endring hvor byggherren utsteder en endringsordre, og så må entreprenøren varsle om endringen medfører krav på fristforlengelse og/ eller vederlagsjustering.
Et tredje alternativ kan være at byggherren bestrider entreprenørens oppfatning og pålegger entreprenøren å utføre arbeidene slik det er prosjektert. Dersom entreprenøren fastholder at det foreligger en feil kan han varsle at pålegget anses å være en irregulær endringsordre. I så fall må entreprenøren etterleve disse reglene og varsle etc.
3. Byggherrens prosjektering i totalentrepriser
NS 8407 punkt 24.1 omhandler byggherrens prosjektering og overskriften er «Byggherrens risiko».
Av denne bestemmelser følger det at byggherren har risikoen for de løsningsvalg etc som fremgår av byggherrens kontraktsdokumenter.
Normalt vil byggherrens prosjektering bestå av en rekke funksjonsbeskrivelser utarbeidet for de enkelte fag, ytelsesbeskrivelser, henvisning til relevante standarder, håndbøker, byggdetaljblader osv.
Omfanget av dokumentasjon kan – selv om det ikke foreligger detaljbeskrivelser – derfor være svært stort.
Det spesielle med totalentreprisekontrakter er at totalentreprenør skal prosjektere videre på grunnlag av den prosjekteringen som byggherren har fått utført i forkant av tilbudskonkurransen.
I det ligger det en risiko for at feil som oppdages etter at bygget er ferdig evt også overtatt kan skyldes feil i byggherrens forutgående prosjektering eller i totalentreprenørens detaljprosjektering/ utførelse.
Av bl.a. disse årsaker har også totalentreprenøren en generell undersøkelsesplikt som bl.a. omfatter byggherrens prosjektering og løsningsvalg.
Det følger av NS 8407 punkt 25.1.1, annet ledd bokstav a at totalentreprenøren må undersøke om byggherrens løsninger mm «er ufullstendige, inneholder uoverensstemmelser eller andre svakheter».
Dersom totalentreprenøren oppdager feil, uoverensstemmelser osv plikter han å varsle byggherren. Slikt varsel må sendes «uten ugrunnet opphold", det må være skriftlig og friststart er det tidspunktet han enten oppdaget eller da han burde ha avdekket forholdet, jfr NS 8407 punkt 25.1.2, første ledd.
Det er knyttet sanksjoner til manglende varsling i totalentrepriser.
Byggherren kan nemlig kreve erstattet evt tap han påføres som følge av manglende varsling, jfr NS 8407 punkt 25.1.2, annet ledd.
For øvrig fremgår det av bestemmelsen at undersøkelsesplikten må oppfylles «i god tid før den aktuelle informasjonen (…) skal benyttes».
Det med andre ord ikke noe krav at totalentreprenør gjennomgår all prosjektering umiddelbart etter f eks kontraktsinngåelse. Undersøkelsene kan foretas sekvensielt etter hvert som produksjonen skrider frem og totalentreprenøren må iverksette sin detaljprosjektering for å holde tritt med egen utførelse. Det eneste kravet er at undersøkelsene blir gjennomført "i god tid før" den skal benyttes.
Til slutt nevnes at dersom totalentreprenøren avdekker feil i byggherrens prosjektering og varsler om dette vil det kunne medføre at totalentreprenør får rett til å kreve vederlagsjustering og/ eller fristforlengelse dersom det er saklig grunnlag for det.
Tilsvarende gjelder dersom byggherren pålegger totalentreprenør å holde fast ved det byggherren har prosjektert.
Som for utførelsesentrepriser må slike krav varsles i samsvar med reglene om endringsordrer herunder irregulære endringer.
Vi viser i den forbindelse til NS 8407 punkt 25.1.2, siste ledd.
I en dom fra Frostating lagmannsrett av 7.5.2024 ble totalentreprenør frifunnet for byggherrens mangelskrav fordi retten kom til at byggherren hadde stått for detaljprosjekteringen. Det ble ikke funnet sannsynliggjort at partene hadde avtalt risikoovergang, se punkt 4 nedenfor, og totalentreprenør ble heller ikke ansett for å ha misligholdt sin veiledningsplikt. Vårt sammendrag av dommen finner du her.
4. Særlig om avtalt risikoovergang i totalentrepriser
Ovenfor var vi inne på den situasjonen at det oppdages feil ved kontraktsgjenstanden etter at arbeidene er ferdigstilt, og så blir det en diskusjon om feilen har sitt utspring i byggherrens forutgående prosjektering eller i totalentreprenørens detaljprosjektering evt utførelse.
I mange tilfeller ønsker partene (i hvert fall byggherren) å unngå denne problemstillingen ved å la totalentreprenør overta risikoen for byggherrens prosjektering.
Det er bestemmelser om dette i NS 8407 punkt 24.2 «Avtalt risikoovergang».
Det følger av NS 8407 punkt 24.2.1 «Risikoovergangen» at en slik avtale får som konsekvens at totalentreprenøren «har risikoen som om han hadde prosjektert eller valgt løsningene selv».
Fra dette er det gjort et unntak for det tilfelle totalentreprenøren «bygger på uriktige opplysninger (…) mottatt fra byggherre eller offentlige etater», jfr NS 8407 punkt 24.2.1, annet ledd.
I slike tilfeller overtas ikke risikoen med mindre totalentreprenør burde ha oppdaget det uriktige under sin gjennomgang av prosjekteringen.
Det følger videre av NS 8407 punkt 24.2.2 «Kontroll, varsling og svar» at totalentreprenør skal kontrollere all prosjektering han overtar risikoen for. Denne kontrollen skal gjennomføres innen fem uker fra kontraktsinngåelse med mindre annen frist er avtalt.
Etter vårt syn bør byggherren heller gi lengre enn kortere frist til denne kontrollen.
Dersom kontrollen avdekker forhold som «ikke vil lede til oppfyllelse av" de avtalte krav påligger det totalentreprenøren en plikt om å varsle byggherren før fristens utløp.
Så lenge varsel er gitt innen fristen overtar ikke totalentreprenøren risikoen for de aktuelle forholdene.
Etter at byggherren har mottatt slikt varsel må han svare «uten ugrunnet opphold».
Hvis byggherren fastholder sin prosjekterte løsning overtar ikke totalentreprenøren risikoen. Alternativt endrer byggherren sin oppfatning og følger totalentreprenørens råd. I så fall vil det normalt foreligge en endring hvor det utstedes en endringsordre, og så varsler totalentreprenøren de konsekvenser dette vil få for prosjektet (fristforlengelse og/ eller vederlagsjustering).
