1. Overordnet
Bestemmelsene om alminnelige krav til partene er inntatt i kapittel 1 «Alminnelige bestemmelser» hvor fire emner er behandlet.
2. Regelspeil for punkt 3 «Alminnelige krav til partene»
De alminnelige kravene til partene er igjen inndelt i fem emner hvor fire er felles for begge standarder, mens den siste (rettigheter til prosjektmaterialet) kun er relevant for NS 8412.
3. Lojalitet
I bestemmelsen slås det fast at partene skal opptre lojalt overfor hverandre, og i «rimelig utstrekning» ivareta hverandres interesser.
At partene i et kontraktsforhold har en lojalitetsplikt overfor hverandre er ikke noe nytt.
Lojalitetsplikten gjelder i ethvert kontraktsforhold – også i avtaler som mangler slike bestemmelser. I de entrepriserettslige standardkontraktene har NS 8405 og NS 8407 en tilsvarende bestemmelse, mens NS 8406 mangler det. Domstolene vil likevel legge til grunn at partene skal forholde seg lojalt til hverandre i kontraktsforhold basert på NS 8406.
Lojalitetsbestemmelsen er nok først og fremst ment som en henstilling til partene om å opptre ordentlig overfor hverandre. Det er også vanskelig å se for seg hvordan man skal kunne pålegge en part en plikt eller gi den annen rettighet, utelukkende med henvisning til lojalitetsbestemmelsen i standardenes punkt 3.1. Derimot er det enklere å se for seg at en av partene unnlater konsekvent å følge opp andre plikter som følger av standardene, og hvor partens opptreden er slik at det kan være på sin plass å minne om den generelle lojalitetsplikten. Det er gjerne i en slik sammenheng domstolene har en tendens til å hente støtteargumenter ved å vise til den generelle lojalitetsplikt i kontraktsforhold – og det uavhengig av om lojalitetsplikten er uttrykkelig regulert i kontrakten eller ikke.
Vi viser også til standardenes punkt 6 «Avtaler inngått etter forhandlinger», første ledd. I denne bestemmelsen forutsettes partene å opptre i samsvar med «alminnelige prinsipper om lojalitet og god forretningsskikk». At partene skal utvise «god forretningsskikk» overfor hverandre er også lovfestet i markedsføringsloven § 25. Denne bestemmelsen står i kapittel 6 «Beskyttelse av næringsdrivendes interesser».
Når det gjelder plikten om å ivareta hverandres interesser «i rimelig utstrekning» kan man kanskje si at denne ikke strekker seg så mye lenger enn den generelle lojalitetsplikten – at det er to sider av samme sak.
Med det sagt; i forbrukerforhold ser vi ofte at den profesjonelle part pålegges en særlig plikt til å ivareta forbrukerens interesser. Et eksempel på det er den profesjonelles frarådingsplikt hvis man ser at forbrukers ønsker vil innebære en uforholdsmessig kostnad, jfr håndverkertjenesteloven § 7 og bustadoppføringsloven § 8.
NS 8411 og NS 8412 inneholder ikke tilsvarende bestemmelser, og forklaringen er at begge parter er profesjonelle og følgelig forutsettes å ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å ivareta sine egne behov. Samtidig kan man likevel tenke seg situasjoner hvor den ene parten burde ha vært mer aktsom og omsorgsfull overfor den andre fordi det var en synbar skjevhet mellom dem som den ene ikke burde ha benyttet seg av.
I slike situasjoner kan bestemmelsen i standardenes punkt 3.1 om å ivareta hverandres interesser «i rimelig utstrekning» kunne være relevant.
4.Etiske regler
Standardenes punkt 3.2 «Etiske regler» handler ikke så mye om hvordan partene skal opptre overfor hverandre, selv om overholdelse av de aktuelle reglene vil ha en indirekte betydning for kontraktsmotparten.
Denne bestemmelsen tar først og fremst sikte på å sikre at begge parter ivaretar og respekterer «grunnleggende menneskerettigheter» og tilrettelegger for «anstendige arbeidsforhold».
Bestemmelsen tar opp i seg mye av det man er kjent med fra entrepriserettskontrakter hvor den såkalte Oslomodellen har vært retningsgivende, se her.
Det er opplagt at partene i et kontraktsforhold stiller slike krav til hverandre (og til seg selv).
Dette handler ikke kun om formalregler eller festtale-bestemmelser.
En side ved dette er at vi ønsker å leve i et samfunn som respekterer menneskerettigheter og at alle skal sikres «anstendige arbeidsforhold».
For det andre har det en egenverdig at alle som er involvert i kontrakten har forsvarlige og sikre arbeidsforhold (HMS), at de ansatte er sikret forsvarlige lønnsvilkår, at arbeidsgiver betaler skatter og avgifter, at innsatsfaktorene ved produksjon av varer ikke strider mot gjeldende miljølovgivning osv.
For det tredje vil en ivaretakelse av disse pliktene medvirke til at konkurransen i markedet er fair. Den som ikke ivaretar slike plikter som vi har nevnt ovenfor vil naturligvis kunne underby sine konkurrenter, men velger kjøper en slik aktør vil man samtidig medvirke til arbeidslivskriminalitet.
Av slike grunner stiller f eks offentlige kjøpere strenge krav til ryddighet og ordentlighet, jfr Oslo-modellen. Og bryter vilkårene vil ofte dette representere et vesentlig mislighold som gir kjøper en ubetinget rett til å heve kontrakten. Slike sanksjoner er ikke avtalefestet i NS 8411 eller NS 8412, men det utelukker ikke at manglende etterlevelse av de etiske reglene vil kunne bli ansett for å representere et vesentlig mislighold.
5.Sanksjonsregler
Denne bestemmelsen gjelder ikke sanksjoner mellom avtalens parter, men at partene forplikter seg til å etterleve de offentligrettslige sanksjonsreglene som til enhver tid gjelder.
Slike regler vedtas av Norge, EU og andre relevante myndigheter.
Stikkord i dagens situasjon er de gjeldende sanksjonsreglene overfor Russland som følge av angrepet på Ukraina. Du finner mer om dette på Regjeringens hjemmeside, som kan leses her.
6.Forretningshemmeligheter
Det følger av punkt 3.4 i hhv NS 8411 og NS 8412 at ingen av partene må opptre på en slik måte at de «urettmessig» bruker eller formidler en forretningshemmelighet de har fått kunnskap om «i anledning kjøpet».
Det finnes en egen lov om vern av forretningshemmeligheter, som kan leses her.
Hva som menes med «forretningshemmelighet» fremgår av definisjonen i lovens § 2.
Det er verdt å merke seg at den som overtrer loven kan bli dømt til å betale vederlag og erstatning, samt straffes med bøter eller fengsel, jfr forretningshemmelighetslovens §§ 8, 9 og 10.
For en selger som mottar forretningshemmeligheter fra en kjøper for derved bli i stand til å oppfylle sine kontraktsforpliktelser overfor kjøper, viser vil til NS 8411 og NS 8412 punkt 3.4, annet ledd.
Av denne bestemmelsen fremgår det at man kan dele tegninger og annen dokumentasjon man har fått fra sin avtalepart med andre, med mindre «dette er nødvendig» for å gjennomføre avtalen.
Et typisk eksempel vil være der hvor man er avhengig av leveranser fra underleveravdører og hvor disse er nødt til å motta relevant informasjon for overhodet kunne levere det som kreves.
Situasjonen kan også være den motsatte hvor en tilbyder (selger) velger å dele forretningshemmeligheter med en potensiell kjøper. Det kan være foranlediget av en forespørsel fra kjøper og hvor tilbyder ser seg nødt til å fremlegge slike opplysninger for å dokumentere at man er i stand til å oppfylle kjøpers krav og forventninger.
7. Rettigheter til prosjektmaterialet (kun NS 8412)
Dette er en omfattende bestemmelse som inneholder tre regelsett, nemlig eiendomsrett (3.5.1), bruksrett (3.5.2) og programvare (3.5.3).
Vi har valgt å behandle disse reglene i den artikkelsamlingen som omhandler de spesielle bestemmelsene i NS 8412. Reglene i NS 8412 punkt 3.5 finner du derfor her.
