1. Overordnet
Reglene om rettigheter til prosjektmaterialet finner man i NS 8412 punkt 3.5.
Denne bestemmelsen er spesiell for NS 8412 fordi produktene skal tilvirkes særskilt for kjøper.
For at produktene skal kunne tilvirkes må det nødvendigvis foreligge en form for prosjektering som skal sikre at kjøpers formål og behov blir oppfylt.
Prosjekteringen gjennomføres enten av kjøper, av selger eller av begge parter. NS 8412 inneholder egne regler om dette som behandles i standardens punkt 19. Vi har skrevet en artikkel om dette som ligger i mappen «Kpt 6 Produktenes egenskaper og selgers plikter» som punkt 19 tilhører.
NS 8412 punkt 3.5 og denne artikkelen handler således om hvem som har rettighetene til den prosjekteringen som er utført for å tilvirke det avtalte produktet.
For ordens skyld nevnes at problemstillingen om slike rettigheter er ikke relevant ved kjøp av generiske byggevarer som reguleres av NS 8411. Disse byggevarene er produsert fullstendig uten medvirkning kjøper og som av bl.a. den grunn ikke kan påberope seg denne typen rettigheter overhodet.
2. Oversikt over reglene
Disse bestemmelsene samsvarer med liknende bestemmelser i de entrepriserettslige standardene, hvilket illustrerer at det er en del likhetstrekk mellom tilvirkningskjøp og entrepriser.
3. Eiendomsrett
Som nevnt behandler vi den forutgående prosjekteringen i artikkelen om NS 8412 punkt 19 «Tilvirkning og produksjonsgrunnlag».
Med «produksjonsgrunnlag» og «prosjektering» menes det samme, og som vi straks kommer til benyttes også «prosjektmaterialet» som uttrykk for det samme.
Innledningsvis påpekte vi at produksjonsgrunnlaget kan fremstilles av kjøper, av selger eller av begge.
I NS 8412 punkt 3.5.1, første ledd står det at partene skal bli enige seg imellom om hvem som skal ha eiendomsretten til prosjektmaterialet. Dette er en «skal»-regel, men det er ingen sanksjoner hvis partene unnlater å overholde regelen. Vår forståelse av regelen er at partene oppfordres sterkt til å avtale dette tidlig slik at det ikke senere oppstår tvist om eiendomsretten. Avhengig av hva det er som tilvirkes kan jo sluttproduktet vise seg å ha, eller få, høy kommersiell verdi for andre som ønsker samme produkt. Det er kjedelig for partene om man da havner i en rettslig konflikt om eiendomsretten til prosjektmaterialet.
Dersom partene ikke inngår en slik avtale om eiendomsretten følger det av punkt 3.5.1, annet ledd at eiendomsretten skal ligge hos «den som har utarbeidet eller skaffet prosjektmaterialet».
Hvis partene først begynner å tviste om eiendomsrett til et prosjektmateriale må man anta at partene vil tviste om hva som ligger i begrepet «har utarbeidet». Man kan f eks tenke seg at kjøper kommer til selger med en skisse som viser de prinsipielle sidene ved det som skal tilvirkes, og så videreutvikler selger denne skissen til en løsning som gjennomførbar. Er det da kjøper eller selger som «har utarbeidet», eller er det begge?
Punkt 5.3.1, annet ledd lister opp eksempler på hva som omfattes av begrepet «prosjektmaterialet», og det er «skisser, tegninger, modeller, demonstrasjonsobjekter, beskrivelser, data, datafiler og beregninger».
Avslutningsvis nevnes at det er forså vidt ingen ting i veien for at partene avtaler at begge skal ha en like stor eiendomsrett i prosjektmaterialet, men da bør man innhente bistand fra spesialister med god erfaring fra dette rettsområdet slik at den avtale som utarbeides blir så god som mulig.
4. Bruksrett
Uavhengig av hvem som har eiendomsretten til prosjektmaterialet er det viktig at den, eller de, som ikke har eiendomsrett får anledning til å bruke prosjektmaterialet så langt dette er saklig begrunnet i deres tilknytning til med produktet.
Bruksrettsreglene fremgår av NS 8412 punkt 3.5.2, annet og tredje ledd.
I annet ledd finner man reglene om selgers bruksrett, og i tredje ledd om kjøpers bruksrett.
I begge ledd forutsettes hhv selgers og kjøpers kontraktsmedhjelpere å få bruksrett slik at disse kan bistå hhv selger eller kjøper.
Dersom det er kjøper som har eiendomsretten følger det av annet ledd at selger skal kunne bruke dette for å tilvirke produktet, avhjelpe mangler og utøve forvaltning, drift og vedlikehold i den utstrekning det er avtalt.
Dersom selger har eiendomsretten har kjøper bruksrett i den utstrekning det er nødvendig for å få gjennomført kjøpet og til senere forvaltning, drift og vedlikehold.
Når det gjelder bruksrett utover dette er det en prinsipiell forskjell. Selger kan nemlig ikke bruke prosjektmaterialet i forbindelse med andre oppdrag, mens bruksretten tilkommer ny eier av det objekt som produktet er inkorporert i.
I siste ledd presiseres det at den som har bruksrett skal få tilgang til materialet på en «hensiktsmessig måte slik at formålet med bruksretten oppnås».
5. Programvare
Bestemmelsen om programvare finner man i NS 8412 punkt 3.5.3.
I dag fremstilles det meste (om ikke alt) av prosjektmateriale ved hjelp av dataverktøy og derfor må det også kunne antas at det er brukt en eller annen type programvare for på fremstille prosjektmaterialet.
I noen tilfeller vil prosjektmaterialet være så komplekst at det ikke er mulig å lese eller forstå dette uten at den som har bruksrett også har programvaren. I andre tilfeller vil man ikke ha behov for programvaren fordi det er fullt mulig å benytte prosjektmaterialet som det er.
NS 8412 punkt 3.5.3, første ledd fastslår derfor at den bruksberettigede har ikke rett til å kreve kop av programvaren med «mindre det er nødvendig for å utøve bruksretten».
I andre (og siste) ledd slås det fast at kjøper skal ha eiendomsrett til programvare som har blitt særskilt utviklet for tilvirkning av produktet. I så fall vil det samme gjelde for det prosjektmaterialet som det aktuelle programmet har blitt brukt til å lage.
