1. Overordnet
Bestemmelsen om termer og definisjoner er inntatt i kapittel 1 «Alminnelige bestemmelser» og dette kapittelet består av fire hovedbestemmelser.
Det er kun noen få begreper som defineres, og definisjonene sier egentlig ikke så mye mer enn det som følger av vanlig språkbruk. Vi har likevel valgt å behandle temaet på samme måte som de øvrige.
2. Regelspeil
3. Kort om begrepene
Selger er den som har påtatt seg å enten levere byggevaren eller produktet. Hvem selger selv får sine leveranser fra, er i denne forbindelse ikke viktig. Heller ikke om selger må leie inn bistand for å få tilvirket det produktet partene har avtalt. Derimot vil omfanget av selgers plikter i en kontrakt basert på NS 8412 normalt være langt mer omfattende enn ved et kjøp som omfattes av NS 8412. Selger er kjøpers kontraktsmotpart, og vice versa.
Kjøper er den som skal få levert byggevaren eller produktet. I begge tilfeller er det kjøper som må definere det som skal leveres av selger, men omfanget av kjøpers definering vil være ulikt mellom de to formene for kjøp. Vi tror ikke det er unaturlig å si at det kreves mer innsats fra kjøper å definere hva som ønskes kjøpt når man har et forhold som omfattes av NS 8412 sammenliknet med NS 8411.
I NS 8411 punkt 2.3 defineres "byggevare" som det selger skal levere til kjøper, mens i NS 8412 punkt 2.3 defineres "produkt" som det selger skal tilvirke og evt montere for kjøper. Dette sier kanskje ikke så mye siden det kan være tale om svært mye ulikt. Det kan være at man får en mer helhetlig forståelse når man også leser artikkelen om kontraktenes punkt 1.2 «Tiltenkt bruksområde», som kan leses her.
I tillegg kan det være på sin plass å problematisere en annen side ved begrepet «produkter» som ikke står i punkt 2.3, men i punkt 1.2 Der står det nemlig at NS 8412 er tenkt benyttet på alle produkter «herunder installasjoner og anlegg».
Et produkt som tilvirkes hos selger fremstår – i hvert fall for oss – som noe avgrenset og konkret. Kort og godt en gjenstand som først leveres til byggeplass, som svarer til kjøpers spesifikasjoner og som – etter levering på byggeplass - inkorporeres på en nærmere angitt måte i et bygg eller anlegg. Enten av kjøper selv eller andre kjøper har engasjert, eller ved at «produktet» monteres av selger etter nærmere avtale. En installasjon fremstår derimot som noe større og mer komplekst enn et «produkt». Slik vi tenker om dette begrepet vil en «installasjon» kunne bestå av flere produkter satt sammen på en bestemt måte, men vi finner det litt anstrengende å se for oss flere installasjoner satt sammen til et «produkt».
Vi problematiserer dette fordi det følger av punkt 1.2 at noen ganger kan det være mer naturlig å benytte en av de entrepriserettslige standardene som f eks NS 8407 fremfor NS 8412.
Hvis selger skal levere et ventilasjonsaggregat etter en nærmere beskrivelse fra kjøper og hvor dette i all hovedsak produseres hos selger, vil aggregatet antagelig være et produkt og avtalen baseres på NS 8412.
I en annen leveranse kan situasjonen være at selger skal levere en installasjon bestående av aggregat med kanaler, spjeld og alt det som hører til et fungerende ventilasjonssystem, eller en ventilasjonsinstallasjon. I et slikt tilfelle vil en rekke produkter måtte bli satt sammen på byggeplass og jobben være langt mer innfløkt og arbeidskrevende - samtidig som arbeidet finner sted utenfor selgers eget forretningssted. I så fall vil det være naturlig å karakterisere dette som en entreprise som f eks reguleres av NS 8407, og ikke en anskaffelse som reguleres av NS 8412. Da er det ikke lenger et kjøp, men en entreprise. Vi snakker da ikke om et produkt eller en installasjon, men om et kontraktsarbeid. Det avgjørende her er likevel ikke begrepet "installasjon", men hvor mye av arbeidet som reelt sett utføres på leveringsstedet (bygg- eller anleggsplass).
Til slutt har vi begrepet «montering» som i NS 8412 punkt 2.5 er definert som «alt arbeid (…) nødvendig for at produktet skal bli bygget inn».
Monteringsjobben skal gjøres på monteringsstedet som forutsetningsvis er på en bygg- eller anleggsplass og i samsvar med partenes avtale.
Hvis vi kun forholder oss til begrepsbruk fremstår det å «montere» å være mindre tids- og arbeidskrevende enn en entreprise. Samtidig inneholder NS 8412 regler om forberedelse til, og gjennomføring av, overtakelsesforretning. Det er først etter gjennomføring av en slik overtakelsesforretning kjøper får levert produktet når montering inngår som del av avtalen. Som del av overtakelsen skal det bl.a gjennomføres testing og innregulering der dette er relevant, testdokumentasjon skal i så fall oversendes kjøper senest sammen med innkalling til overtakelsesforretning osv. Følgelig må det kunne konstateres at NS 8412 inneholder bestemmelser som er svært gjenkjennelige fra entrepriserettslige standarder. Vi vil derfor anta at NS 8412 er forutsatt å kunne bli benyttet på forholdsvis store og komplekse anskaffelser.